Endelig lettet mjøståka etter å ha ligget som et tykt lokk over mjøslandskapet i flere uker, og tilfeldigvis passerte jeg Holmstadengen akkurat da det skjedde😃
 |
Gamlevegen etter grenda mi over tunet i Holmstadengen, hvor emissær Dahl holdt til.
Her vandret de ti ungene fra åsbruket Oksbakken på veg til gamle Stange skole, nå har man fått superbred gangveg, men alle barna blir kjørt eller bruker buss. Her gikk seterfølgene på veg til Hongsætra og Tjuvåssætra, nå er det kondomdresskifartsfantomene som farer forbi i stor fart på veg til den nye, dekonstruktivistiske Rausteinshytta, med sin forakt for tradisjonene. Her kom vennefølger fra Hurdal over åsen til stevne på Skreiens bedehus, hvor åsfolkets mange musikklag forentes i glad sang fra Pris Herren.
Nå er alt forbi, og jeg, den siste av åsfolket og skyggevokteren av den første av engene etter Bedehuslandsgrenda, er ikke lenger ønsket som kulturbærer av enga si.
I sannhet, engenes tid er forbi!
-Wikimedia. |
 |
Klarer du nok en vinter, du gamle kjempe? Vi får tro den ikke blir like hard som i fjor?
-Wikimedia. |
 |
Okergult og rimfrost, en god kombinasjon😊
-Wikimedia. |
 |
Ja, Dahl, nå er det ikke lenger du som skuer ned på naboenga di fra kjøkkenvinduet ditt, i stolthet, kjærlighet og omtanke til kulturbæreren der. Det skal være sikkert og visst!
-Wikimedia. |
 |
Tro om det var Dahl som la opp denne mektige steingarden her?
-Wikimedia. |
 |
Gamle tiders beinharde slit er nå dekket av et mykt moseteppe.
-Wikimedia. |
 |
Øverst i jordene i Holmstadengen.
-Wikimedia. |
 |
På veg ned igjen forbi låven i Holmstadengen, hvor den gløder av fordums stolthet.
-Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.