Hovinsholmen

Tenkte jeg skulle til Helgøya i dag, men det skar seg, så får bare publisere dette bildet av Helgøya med Hovinsholmen fra sist lørdag. I morgen senker jeg ambisjonsnivået, og satser kun på en tur til Holmstadengen.

Funderer mye på forskjellene mellom Toten og Tolfa for tiden, hvor det ene stedet har opplevd en revitalisering, mens det andre har gjennomgått en avsjeling. Føler virkelig for å ta et opphold i Tolfa nå, for å kunne oppleve hva Toten skulle ha vært. Selvsagt, Toten er verdens vakreste rurale landskap, men hva hjelper vel dette når vi har tapt vår sjel?

Ellers fortalte kona hun hadde lest om et møte om Hovdetoppen i dag. Selv har jeg sluttet å lese lokalaviser, da jeg ikke orker alle de deprimerende nyhetene. Mest trolig var det narsissistene som kuppet dette møtet også, da narsissister elsker å briljere i offentlige sammenhenger. Vi har et system av og for narsissister, så man får bare avfinne seg med at Gjøvik er tapt.

Men Toten a gitt. At vi skulle miste Toten. Dette er som å miste Jotunheimen. Norges og Europas rurale hjerte. Intet over, intet ved siden. En ufattelig tragedie. En verdensarv hinsides fatteevne. Ja, det fantes ingen ting som Toten. En flekk av verdens beste matjord i det høye nord, ved Mjøsas bredder og Totenåsen til. Kanskje ville tapet av Jerusalem vært en større tragedie for verden? Men bare kanskje.

-GP.