Kommandohøyden i Holmstadengen

Det satte fingeren i øyet på problemet og pekte på hvordan mesteparten av folket er blitt avmektige stilt overfor de rike og mektige som har tatt kontrollen over alle kommandohøydene i samfunnet og bruker dem til sin egen fordel.

Her var kommandohøyden i grenda mi, under grendas storhetstid.

-Wikimedia.

Den mest anti-elitistiske tida var rundt forrige århundreskifte, under denne grendas La Belle Époque. Da var kommandohøyden å finne i naboenga Holmstadengen, hvor husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren, vandringsmannen og emissæren M.J. Dahl holdt til (må ikke forveksles med knivmakeren M.J. Dahl fra Sletta). Hadde man et problem var det bare å stikke innom stuggun her på turen over tunet, hvor man hadde å gjøre med en likemann, som sleit i jorda og måtte bøye seg dypt for å komme inn på soverommet om kvelden, lik dem. Slik ble både morgen og kveld møtt i ydmykhet.

Her, i godkroken i finstuggun på Holmstadengen, ble grendepolitikken utformet, i fortrolig samtale mellom likesinnede.

-Wikimedia.

Nå må man derimot ned i kommunen, hvor man skal ydmykes, og hvor man skal virkelig føle på hvor stort naut man er fordi man ikke makter å fylle ut skjemaene korrekt for disse grå covert-narsissistene, som sitter med makta her. Ja, de virkelig nyter det! Mens overt-narsissistene blir konger av Hovdetoppen og dens like, hvor deres konsument-undersotter danser rundt dem i forbrukerrus, blir covert-narsissistene grå byråkratbøller.

I kommandohøyden for fattigfolket over Totenåsen ble man ikke møtt av grå byråkratbøller med terror-skjemaer, men av Pris Herren, åsfolkets sangbok.

-Wikimedia.

I tillegg våger de å snakke om alle mulighetene for klassereiser av ymse slag i vår tid. Vel, min tippoldefar gikk fra å være husmannsslave til å bli fri småbruker og disippel av Totenåsens apostel, som del av et nettverk over Totenåsen av forhenværende fattigfolk med en ny delereligion så langt fra geistligheta som man kan komme, hvor de selv var prester, i løpet av en livstid. Mens jeg, jeg gikk fra å være stolt industrieier til å være kassert industriarbeider, på ei kveldsstund. Så nå er ringen sluttet her på tunet i Grythengen. Alt min tippoldefar vant, er tapt!

Kommandanten i Holmstadengen måtte bøye seg dypt i ydmykhet morgen som kveld, i den lave døra inn til soverommet, hvor han sov sammen med sin far og søster.

Slik utførte han sin gjerning som ydmyk kommandant i fattigfolkets kommandosentral, hvor de delte sin rike, unike åskultur.

- Elitedebatten: Mímir Kristjánsson – Anders Giæver 10 – 0