Rachel Lerch ved Lake Ontario

Rachel Lerch er en fotograf man blir glad av å se på, hun holder til i Canada ved Lake Ontario, hvorfra hun tar fantastiske bilder. Her er hun ute med sin 16 mm vidvinkel, og jeg må si jeg ble skikkelig inspirert til å få meg en tilsvarende vidvinkel for å fotografere ved Mjøsas bredder. Men hvilken skal jeg velge?

Mjøslandet er under stort press for tiden, som her ved Hovdetoppen i Gjøvik, som lå skogkledt fram til i høst, hvor man plutselig sendte en hogstmaskin opp dit som gikk amok og la toppen bar i løpet av et par uker. Snart kommer et stort bling-bling-se-på-meg-UFO-hotell på selve toppen, som blir liggende lik et narsopatisk fyrlys over halve Mjøsregionen.

Til venstre i bildet går Furnesfjorden inn, Mjøsas eneste fjord, hvor Arthur Buchardt har satt opp Mjøstårnet, et fryktelig dekonstruktivt Corbu-tårn, som rett og slett voldtar det rolige mjøslandskapet.

Rett fram, mot Stange-landet på motsatt side av Mjøsa, har det kommet voldsomme skjæringer i strandsona med nye E6 og dobbelt jernbanespor. Dette for at maktelitene i Oslo skal kunne kjøre i 110 km/t uten kø til hyttepalassene sine i fjellheimen.

Til høyre, på toppen av Mjøslandets tak, har dekonstruktivistene plassert sitt seiersikon på Østhøgda, med nye Rausteinshytta.

Og her i grenda hvor jeg skriver dette, i den første av engene etter himmelporten til Totenåsen, har høylysene i mjøslandskapet brent ut, ved tapet av Grythengen og Holmstadengen, disse vidunderlige engene fra vårt La belle époque.

På toppen av det hele er jeg, som empat, med en særlig utviklet empatisk intelligens, lagt for hat fordi jeg ser hva som skjer, og forteller om det.

Vi har forrådt Prøysens sjel og ånd!