Mjøsfred

Lastet opp noen fotografier til Wikimedia Commons, og stoppet ved dette bildet, som jeg helt hadde oversett. Det er skudd håndholdt, men er rimelig skarpt, og steinrekka mot Mjøsa er sylskarp hele vegen.

Grunnen til at jeg hadde oversett bildet, er nok fordi det er så enkelt, ingenting kaller på oppmerksomheten. Men dette er jo slik mjøslandskapet er. Det er fredfylt, ikke spektakulært, det er bare post-Prøysen narsissistiske mennesker, som Buchardt i Brumunddal med Mjøstårnet, og Gjøviks elite med Hovdetoppen, som skal være spektakulære. Men det spektakulære hører ikke hjemme i mjøslandskapet, det bryter med landskapets karakter og ånd. La oss håpe Hamar omsider innser dette, og at de dropper skyskraperen på Tjuvholmen?

Bildet er bygd opp av åtte lag, som langsomt glir over i hverandre. Først har vi snøteppet, deretter en transformasjons-sone hvor steinene skinner gjennom snøen, deretter bare steiner, så et islag fulgt av Mjøsas bølger, videre kulturlandskapet, så morgenrøden, og på toppen blå atmosfære.

Håper dere også kan filosofere litt over dette enkle, ikke-oppmerksomhets-søkende motivet, reflektere litt over Mjøslandets sjel, og tenke over om hva vi gjør med Mjøslandet vårt for tiden, er i samsvar med landskapets karakter?

-Wikimedia.