Tuesday, January 22, 2019

Hovdetoppen i bybildet

God oppsummering av skuebrøds-demokratiet vårt! Aller viktigst er at vi får tatt skikkelig demokratisk kontroll på produksjons-apparatet, da det er dette som truer framtida vår. Samt at særlig kvinner, men også empatiske mennesker ellers, kommer best til orde i en inngruppe-setting.

- Eliter: Det «pluralistiske demokratiet» er et elitedemokrati

Vil særlig nevne Hovdetoppen, Gjøviks hellige fjell, som en liten elite helt uforvarende hogg ned i løpet av et par uker sist høst.

- Hovdetoppen apokalypse

Vi så for oss en framtid i denne byen, hvor vi hadde bygd oss opp et godt sosialt nettverk, som det blir vanskelig å erstatte. Men nå blir jeg bare helt svimmel når jeg ankommer Gjøvik, ja, jeg får rett og slett angst av dette overgrepet. Jeg ble ikke engang advart, slik at jeg kunne få tatt et skikkelig farvel med Hovdetoppen og byen vår, før denne ugjerningen!

Her, ned fra Bergstoppen, har jeg og min familie vandret hundrevis av ganger på søndagstur. Men elitene i Gjøvik ønsker ikke mennesker som oss i byen sin, folk som er glade i nærnaturen og det enkle friluftsliv. De ville ikke ha grendekafeen min i Storgata, hvor vi stilte ut fotografier fra mjøslandskapet, med totenkringler til. Nei, miljø-og kulturbevisste mennesker er det siste Gjøviks elite ønsker å se i byen sin!

Hva slags by er dette? Dessverre vet jeg svaret altfor godt👿

Hovdetoppen ligger glattbarbert midt i fotografiet, lik et venusberg utstilt på et bordell, et uendelig tragisk endelikt for den skogkledte villmarkstoppen vår. Vi elsket å sitte på Eiktunet Kafé og nyte utsynet mot Hovdetoppen, Mjøsa, Helgøya og Totenåsen. En god tid, som ble brutalt og nådeløst avsluttet av Gjøviks elite, uten at de engang gav oss tid til å ta et skikkelig farvel med bytoppen vår😭

Til slutt en takk til alle venner, som gav oss så mange gode minner💚

-Wikimedia.

***

Nå har selveste Kåre Willoch kastet seg inn i kampen for Bærumslandet og Oslofjorden, mens jeg fremdeles er alene om å slåss for Hovdetoppen og Mjøslandet. Og som kassert industriarbeider-søppel er det selvsagt ingen som lytter til meg. Mot meg står en fallen speider, og vi vet hvordan det gikk med Lucifer, en fallen engel. Ingen er mer fanatiske i sitt hat enn de falne, og vi har her å gjøre med Gjøviks mektigste person. Ingen kan hate nærfriluftslivstoppen og villmarkstoppen vår slik som en fallen speider. På samme vis som ingen kan hate Paradis slik som Lucifer.

Allikevel lot jeg meg inspirere av artikkelen om Willoch, hvor de har laget til illustrasjoner som viser hvordan skyskraperen til Røkke vil dominere landskapsbildet. Politikerne sier at de vil gjøre UFO-Hotellet på Hovdetoppen så lavt som mulig, slik at det ikke skal dominere i landskapet, men hvorfor legger de det da på en topp? Nei, mer hyklersk kan det ikke bli!


Kun en fallen speider kan nyte dette utsynet, hvor Hovdetoppen ligger avkledd i mjøslandskapet, klar til å skjendes.

-Wikimedia.

Snart kommer et gigantisk lysorgel på Hovdetoppen, her sett fra brua over til Gjøvik gård. Politikerne forteller at hotellet skal bygges lavt, men hva hjelper vel det når de legger det på byens høyeste topp, synlig over hele byen og halve Mjøslandet i 360 grader. Slik vil det dominere landskapsbildet akkurat like vulgært som Røkkes skyskraper!

-Wikimedia.

Heller ikke inne på det harmoniske gamle tunet til Gjøvik gård, finner man vern for den kommende UFO-dystopien på Hovdetoppen.

-Wikimedia.

Hovdetoppen Hotell er ment å stå i stil med den nye sena på Gjøvik gård, som mest av alt minner om åpningen på en søppelbil.

-Wikimedia.

Slalåmbakken til venstre i bildet er ny av året, her gikk tidligere en skogs-arm ned til vannet, slik at Hovdetjernet fikk karakter av et skogsvann. Nå har det tapt all skogstjern-sjarm.

-Wikimedia.

Hovdetoppen sett nede fra Skibladner-havna. Skogteigen til venstre, mot sør, tilhører Mustad gård, og ble derfor spart. Opp fra sentrum, hvor det tidligere var et fantastisk Zen View ned mot byen gjennom den tette skogen, kommer ei stor lystrapp opp til lysorgelet på toppen.

Så slik gikk det med industribyen ved Mjøsa, den endte opp som et skammelig fesjå for elitene, så langt fra en bauta for arbeiderklassen som det er mulig å komme.

-Wikimedia.

Når jeg ser det store engasjementet som er mot skyskraperen til Røkke, blir jeg frustrert over den likegyldigheten gjøvikenserne har til bytoppen sin. Ja, her om dagen snakket jeg faktisk med en gjøvikenser som ikke hadde lagt merke til hogsten på Hovdetoppen, og som ble overrasket da jeg nevnte på dette. Hotell-planene hadde han heller ikke hørt noe om.

Selvsagt burde man laget en stor, tredelt billedserie fra Hovdetoppen, en før hogsten, en etter hogsten og en etter nedbyggingen. Dessverre fikk jeg ikke tid til første del, da dette kom som lyn fra klar himmel. Håper noen i framtida vil sette pris på min lille innsats?

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...