Hongsæter-tur i vintersnø

I går tenkte jeg meg til Helgøya, men turen ble ikke noe av, og kanskje var dette meningen, slik at det kunne bli en liten grendetur i dag istedenfor? Synes jeg fikk fanget inn mye av det gamle Toten under turen, som sakte svinner hen. Det nye Toten derimot, har ingenting med Toten å gjøre, jeg vil kalle dette for spedalsk modernitet. Hvor det gamle Toten tæres vekk, litt for litt. Som skitrase-motorvegen, som har feid vekk den gamle sæterstien, hvor mine forfedre vandret, der jeg gikk i dag. Ja, jeg kjente på stor smerte over dette tapet under min vandring, og det var utrolig godt å til slutt kunne sette seg ned i veggen til sæterhuset på Nedre Hongsætra.

Og ja, jeg fotograferte skitrase-motorvegen, men velger å ikke vise denne her, da det er det gamle Toten jeg ønsker å hylle.

Nede i Olteruddalen, hvor min vandring tok til.

-Wikimedia.

Or med flott mønster.

-Wikimedia.

Snømose.

-Wikimedia.

Hadde egentlig bare tenkt meg til Holmstadengen, men det var liksom ikke noe futt i stedet i dag, så bestemte meg raskt for å vandre videre til Hongsætra.

-Wikimedia.

Bryggerhuset i Holmstadengen. Her ble neppe brygget øl.

-Wikimedia.

Selje-trellisen over gamlevegen etter jordet i Holmstadengen, er i mine øyne like vakker som rose-trellisene i Generalife. Håper den ikke blir til ved😱

-Wikimedia.

Gamlevegen over jordene i Vestby.

-Wikimedia.

Vestby, hvor Johan Sønsteby holdt til. Og han holdt seg med fjordingen og jordbruk på gamlemåten, til sin visse død.

-Wikimedia.

Låveport i Vestby.

-Wikimedia.

Harmoniske detaljer fra våningshuset i Vestby.

-Wikimedia.

Det nydelige stabburet i Vestby.

-Wikimedia.

Hvilke herlige duse fargenyanser i dette uthuset i Østby. Det hele toppes av slipesteinen i veggen👌

-Wikimedia.

Låven i Holmstadsveen.

-Wikimedia.

Det var heldig at det begynte å snø litt, slik at fotografiene fikk mer karakter.

-Wikimedia.

Slik så skogskoiene ut før moelvenbrakkenes tid. Jansbu, koia til sindige Jan øverst i skogen i Østby. Et mesterverk! Da jeg gikk i barneskolen tok jeg skiturene mine hit, og spiste matpakka mi her.

Nå står den dessverre like inntil krysset til to voldsomme skitrase-motorveger, så det frister ikke å ta kaffekoppen her lenger. Derfor fortsatte jeg hurtig til Hongsætra.

-Wikimedia.

Ahhh, endelig framme ved det gamle sæterhuset i Nedre Hongsætra. Jeg kjenner roen senke seg. Mine forfedre sætret her. Ja, jeg føler virkelig deres nærvær. En vidunderlig, liten rest av det gamle Toten.

-Wikimedia.

Så var jeg nede igjen ved demningen i Grythengen, og her gikk jeg opp dalsida til våningshuset til dette tapte elvebruket, etter denne gamle kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen.

-Wikimedia.