Hongsæter-tur i vintersnø

I går tenkte jeg meg til Helgøya, men turen ble ikke noe av, og kanskje var dette meningen, slik at det kunne bli en liten grendetur i dag istedenfor? Synes jeg fikk fanget inn mye av det gamle Toten under turen, som sakte svinner hen. Det nye Toten derimot, har ingenting med Toten å gjøre, jeg vil kalle dette for spedalsk modernitet. Hvor det gamle Toten tæres vekk, litt for litt. Som skitrase-motorvegen, som har feid vekk den gamle sæterstien, hvor mine forfedre vandret, der jeg gikk i dag. Ja, jeg kjente på stor smerte over dette tapet under min vandring, og det var utrolig godt å til slutt kunne sette seg ned i veggen til sæterhuset på Nedre Hongsætra.

Og ja, jeg fotograferte skitrase-motorvegen, men velger å ikke vise denne her, da det er det gamle Toten jeg ønsker å hylle.

Nede i Olteruddalen, hvor min vandring tok til.

-Wikimedia.

Or med flott mønster.

-Wikimedia.

Snømose.

-Wikimedia.

Hadde egentlig bare tenkt meg til Holmstadengen, men det var liksom ikke noe futt i stedet i dag, så bestemte meg raskt for å vandre videre til Hongsætra.

-Wikimedia.

Bryggerhuset i Holmstadengen. Her ble neppe brygget øl.

-Wikimedia.

Selje-trellisen over gamlevegen etter jordet i Holmstadengen, er i mine øyne like vakker som rose-trellisene i Generalife. Håper den ikke blir til ved😱

-Wikimedia.

Gamlevegen over jordene i Vestby.

-Wikimedia.



Vestby, hvor Johan Sønsteby holdt til. Og han holdt seg med fjordingen og jordbruk på gamlemåten, til sin visse død.

-Wikimedia.

Låveport i Vestby.

-Wikimedia.

Harmoniske detaljer fra våningshuset i Vestby.

-Wikimedia.

Det nydelige stabburet i Vestby.

-Wikimedia.

Hvilke herlige duse fargenyanser i dette uthuset i Østby. Det hele toppes av slipesteinen i veggen👌

-Wikimedia.

Låven i Holmstadsveen.

-Wikimedia.

Det var heldig at det begynte å snø litt, slik at fotografiene fikk mer karakter.

-Wikimedia.

Slik så skogskoiene ut før moelvenbrakkenes tid. Jansbu, koia til sindige Jan øverst i skogen i Østby. Et mesterverk! Da jeg gikk i barneskolen tok jeg skiturene mine hit, og spiste matpakka mi her.

Nå står den dessverre like inntil krysset til to voldsomme skitrase-motorveger, så det frister ikke å ta kaffekoppen her lenger. Derfor fortsatte jeg hurtig til Hongsætra.

-Wikimedia.

Ahhh, endelig framme ved det gamle sæterhuset i Nedre Hongsætra. Jeg kjenner roen senke seg. Mine forfedre sætret her. Ja, jeg føler virkelig deres nærvær. En vidunderlig, liten rest av det gamle Toten.

-Wikimedia.

Så var jeg nede igjen ved demningen i Grythengen, og her gikk jeg opp dalsida til våningshuset til dette tapte elvebruket, etter denne gamle kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen.

-Wikimedia.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Image
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. It comes from realizing that the task of making and remaking the Earth—that which we sometimes call architecture—is at the core of any commonsense understanding of the divine. Only in the last twenty years has my understanding of this connection taken a definite form, and it continues to develop every day....
Les mer...

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Image
From the PLANETIZEN May 24, 2010 Nikos Salingaros presents the case for demolishing a modernist eyesore in Rome and replacing it with a high-density, mixed-use New Urbanist neighborhood. The Corviale building outside Rome is a social housing block that exemplifies the established Corbusian tradition of treating human beings as battery chickens. It was built during 1972-1982 as a single one-kilometer-long building. It is now estimated to house 6,000 people. Apologists who are nostalgic of Soviet-era social experiments continue to defend its paradigmatic modernist design on the grounds that every resident is EQUALLY oppressed in this inhuman environment, an ideal consistent with totalitarian notions of social equality. Apartments in the Corviale Building. (Photo courtesy of Flickr user  Matteo Dudek) I am involved in an architectural revolution that is occurring today in Italy, and which may hopefully spread to the rest of Europe and the World . We are proposing tearing...
Les mer...

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten

Image
Stupetårnet i Engelandsvika må nok sies å være det flotteste bygget i Gjøvik i dette årtusenet. Diving tower from Lake Mjøsa by the town of Gjøvik in early June. Stock-bilde | Adobe Stock Nok en god samtale med Raymond Ibrahim, som er svært nyttig å ta med seg for vår tur til Frankrike, i kjølvannet av de islamske jihad-opptøyene i Paris nå i juni 2025. Denne fotballklubben er eid og sponset av Qatar, slik at i lys av hva Raymond forteller om jihad, er det klart det at Qatar bedriver jihad i Europas hovedstad. Målet er naturligvis at vår hovedstad skal erobres, i likhet med Konstantinopel, og at Notre Dame skal bli en moske, i likhet med Hagia Sofia. Islamic Appropriation at Mount Sinai: Egypt’s Assault on the World’s Oldest Continuously Functioning Christian Monastery Allikevel, som Raymond poengterer, må vi skille mellom muslimer og islam, da mange muslimer er flotte folk, på tross av denne politiske ideologien de har underkastet seg, da islam betyr underkastelse. Raymonds perspektiv...
Les mer...