Ahhh, jeg elsker Nedre Hongsætra, når jeg kommer hit og setter meg med kaffekoppen i tømmerveggen, da senker roen seg, og intet annet sted kjenner jeg mine forfedres nærvær på samme vis. Ingen ting forstyrrer deres nærvær, og ikke som på Grythengen, hvor de blir skremt inn igjen i våningshuset hele tiden. Nå som nye Rausteinshytta har blitt et seiersikon for narsissistisk arkitektur, kommer Nedre Hongsætra til å bli mitt foretrukne turmål. Ja, jeg må vandre etter den nye skitrasemotorvegen mellom Holmstadsveen og Hongsætra, som brutalt har utvisket denne gamle sæterstien og mine forfedres spor. Men når jeg tar av fra denne og går de 100 metrene inn til sæterhuset i skogen, da svinner denne pinselen som dugg for solen. -Wikimedia. |
Monday, January 28, 2019
Fred ved Nedre Hongsætra på Totenåsen
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Featured Post
Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...
-
Introduction in Norwegian: Denne artikkelen av Stefano Serafini ble skrevet som en introduksjon til International Society of Biourbanism ...
-
Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og...
-
Tenk det, snart skal de til her. Rendalsølen i oktober. Hvordan klarer nordmenn å gå på jobb og feire jul, med sitt sedvanlige forbrukersm...
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.