Thursday, January 25, 2024

Taterne ved Sagplassen til Olterud sag

Sagplassen til Olterud sag i dag, hvor taterfølgene i Øverskreien holdt til. Bakenfor benkene var det en stor badedam med ei lita strand, nedenfor demningen til Olterud sag. Stien til denne gikk ned på skrå ovenfra. Taterbarna hadde det nok riktig bra og koste seg veldig i denne store dammen, som var den største dammen i Olterudelva, sammen med Nygardsæterdammen.

På berget til venstre satt taterne og koste seg i sola om dagen, og sang og fortalte historier om kvelden. Bålplassen lå sikkert ved dette berget.

Det var Halvard Solhaug som eide Sagplassen på denne tiden, så han må ha hatt et godt forhold til taterne.

Bestill fadografiet her.

Jeg fikk snakket litt med far igjen, hvor han fortalte at tateren som lurte ham med klokka, og Nicolai, som kjøpte høy av bestefar, var fra to helt forskjellige taterfølger. Så da vet vi at det i alle fall var to taterfølger, som benyttet Sagplassen under sine reiser.

Far husket ikke helt hvor gammel han var, men han mener han var mellom 8-12 år, i møtet med begge taterne i Grythengen.

Dette var nok av de siste taterfølgene i Øverskreien, fordi far fortalte at ikke lenge etterpå ble det forbudt for taterne å holde hest, da myndighetene mente taterhestene hadde det for tøft. Så myndighetene brøy seg åpenbart mer om hestene, enn om taterne og taterkulturen. Men egentlig var vel det hele et skalkeskjul for å ta knekken på taterne og kulturen deres.

Jeg vet ikke når jeg får skrevet ut denne artikkelen skikkelig, men skulle gjerne visst enda mer om taterfølgene i Øverskreien, så husker folk noe, ta kontakt med Helmer Holmstad i Hurdal.

Aller tøffest ville det vært hvis vi fikk bekreftet at Stor-Johan holdt til på Sagplassen, kjempen på 214 cm og 177 kilo. Tenker folk ikke turte å nekte ham høy til hesten hans, så hesten til Stor-Johan hadde det nok riktig bra!

***

Fikk vite av far i går at han ikke var helt sikker på om den tateren som var med Nicolai i Grythengen, het Karl eller var hans bror, evt. sankebror. Far sa det var mulig han bare kalte dem Karl og Nicolai, fordi han hadde hørt disse omtalt som brødre, og at han da tenkte det var Nicolais bror, som var med ham.

Uansett, det er helt sikkert at Nicolai har vært her i Grythengen! Glemte dessverre å spørre om hvor gammel far var, da Nicolai var her for å kjøpe høy. Skal spørre om dette ved neste anledning.

Fint hvis noen vet om Stor-Johan også kan ha campet på Sagplassen?

***

Skal skrive ut denne artikkelen ved anledning, tar bare med noen flere opplysninger.

Stor-Johan skal ha vært 214 cm høy og veid 177 kg, se her.

Her er hans profil på Geni:


Hans sønn, som far husket, han husket brødrene Karl og Nikolai, er oppkalt etter sin far, men har hatt kallenavnet Lill-Fredrik. Dette betyr vel ikke at han var så liten, bare at han var mindre enn sin far.

Far snakket med noen i Hurdal, som kunne fortelle at en gang hadde Karl vært ute på reise, hvor ei gammel kjerring hadde spurt om å få sitte på, og han svarte nei. Da gikk det bare en halvtime, og så ble hesten halt. Så gamle kjerringer er ikke å spøke med!


Neimen, dette var da veldig rart:

Also Known As: "Lill-Fredrik", "Lille-Fredrik"
Birthdate: September 10, 1866
Death: August 30, 1942 (75) (Slag)

Hvordan kan far huske Karl, hvis han døde samme år som far ble født? Dette har jeg vondt for å tro. Og Stor-Johan døde i 1946, så selv om det er teoretisk mulig, har jeg også vondt for å tro at det er Nicolai og hans far Karl som har vært her, og at far husket dem som brødre, da han var så liten. Men jeg ser fra SNL at Stor-Johan og hans kone Ulla skal ha hatt med seg 17 barn, inklusive såkalte sankebarn, som var andre tater-barn de tok til seg. Kan da denne Karl ha vært en sanke-bror til Nicolai?

Far får forsøke å finne ut av dette, før jeg skriver ut artikkelen!

Uansett, for Nicolai stemmer alt, da han først døde i 1965:


Det var da Nicolai som var her og kjøpte en sekk høy av bestefar Bjarne, slik som beskrevet nedenfor.

Dette kan stemme bra, da av Karl og Nicolai, var det kun Nicolai som hadde hest. Men som sagt, far får undersøke videre omkring hvilken Karl, som var på Sagplassen?

Så da har vi fått vite en hel del om tatrene ved Sagplassen til Olterud sag, samt funnet igjen livshistorien til den skogfinnen, som holdt til i Holmstadmarka på 1600-tallet, i løpet av et par høstuker. Dette må da være bra jobbet?

Skogfinnen i Holmstadmarka har faktisk blitt dedikert ei halv side i Hurdals bygdebok, på s. 90. Håper flere vil være med i lokaliseringen av halvgarden hans, i Holmstadmarka. Han bygslet da altså en halvgard under Holmstad, dette vil jeg tro betydde at han dreiv med svedjebruk?

***

Oppdatering! Far husket nok litt feil, da han har snakket med noen i Hurdal, og et taterfølge hadde sjelden mer enn et par hester, hvor de som kunne syklet eller gikk. Så vognene var nok helst for barn og gamle, hvor de da vel lå i telt, og ikke i vognene.

Brødrene Karl og Nikolai var godt kjent i Hurdal, de var sønner av en berømt tater som het Stor-Johan, som vel da var fryktelig sterk. Stor-Johan hadde 12 barn. Uansett, det er da klart at dette taterfølget kom over åsen fra Hurdal.

Skal skrive opp igjen teksten, men skal først forsøke å få tatt et bilde av sagplassen, der de lå. Innen den tid har jeg kanskje fått vite enda mer om tatrene i Øverskreien også.

Sagplassen om vinteren, men det var nok kun om somrene, at taterne holdt til her. Hvor de var om vintrene, vet jeg ikke?

Bestill fadografiet her.

***

Da fikk jeg vite litt mer om tatrene ved Olterud sag. Det var et til to følger der om somrene, hvor de lå på sagplassen der det nå er en benk og en liten plen. Denne plassen var større da, da den nye gamlevegen gikk på skrå opp rett ovenfor garasjen til Solhaug trevare. Det var en 6-7 vogner (familier) som lå her, hvor det nok mye var den flotte badedammen rett nedenfor demningen til Olterud sag, hvor onkel holdt på å drukne da han skulle lære å svømme, da noen store gutter dro til seg pinnen som han holdt seg i, som var grunnen til at de valgte denne plassen.

Far (Jon Helmer Holmstad) fortalte at det var en stor plass hvor tatrene samledes nede ved Kloppen, rett på andre sida av brua når man kommer fra Kloppen, på høyre side, der hvor Riselva renner inn i Lenaelva. Så det er mulig at tatrene, når de kom over Totenåsen, først fordelte seg på mindre småplasser, for så å samles igjen nede ved Kloppen?

Uansett husket far to taterjenter som satt ved bålet her ved Kloppen, mens de spilte gitar og sang, og dette var noe av den vakreste sangen han noen gang hadde hørt, og det mente han nok enda i dag, en 70-80 år etterpå.

En gang hadde også Bjarne Holmstad kommet i full fart her på sykkel ned bakken mot brua, hvor en tjoret hest gikk på andre sida av vegen, med tauet spent over vegen. Da Bjarne ikke hadde bremser på sykkelen, ropte han til dem, hvor det var i siste liten de fikk hesten over vegen igjen.

Men tilbake til tatrene i Øverskreien, far fortalte at de gjerne gikk rundt for å be om en griseknoke eller noe til mat, som de vel da kokte suppe på. Ellers både solgte og kjøpte de, hvor de en gang kjøpte en demontert etasjeovn (eller deler av den, muligens skrapjern) i størhuset her i Grythengen, av far, han var vel da omkring ti år gammel. De bød 10 kr for denne, hvilket var riktig bra, så far gikk inn og spurte om han fikk selge den, hvilket han fikk. Han var med å bære den ut, hvor, når han skulle få betalingen, tateren tok fram ei klokke, og lurte på om han ikke ville ha denne i stedet for? Far syntes det var ei fin klokke han, hvor han ble overbevist om å ta denne heller enn tikroningen. Men denne klokka gikk bare i et par dager, og far fikk den aldri i gang igjen, så dette ble en dårlig handel. Uansett ble det et godt minne, 75 år etterpå!

Han husket også at det var to brødre som lå her nede på sagplassen, to svære, korpulente karer, som han ikke så forskjell på, så det er mulig de var tvillinger? De het Karl og Nikolai. En gang hadde Nikolai vært her for å kjøpe en sekk med høy av Bjarne, hvor da bestefar ble med ham på låven for å stappe høyet i sekken. Da hadde Nikolai sagt at dette var nå bare halm det, hvor Bjarne ble irritert og sa at dette, det er fint høy det! Ja, det er det, sa Nikolai da. Så betalte han det høyet var verdt, uten noe mer pruting.

Garasjen ved sagplassen til Olterud sag. Tidligere gikk den nye gamlevegen opp på skrå rett ovenfor denne garasjen, hvor den kom opp der villaen i Grythenghågån nå ligger. Derfor var Sagplassen større på taternes tid, enn i dag.

Halvard Solhaug, driver av Olterud sag, fikk 10.000 kr. i erstatning da gamlevegen ble flyttet tilbake. Denne bygde han potetbu for. Dette ble det snakket mye om, da folk mente han hadde fått gratis potetbu, da sagbruket da gikk så dårlig, at de mente han ikke trengte denne plassen allikevel.

Etterpå solgte han den gamle potetbua på Furu til Per og Astrid Kløvrud, som da bygde en villa der.

Taterne lå da altså på Sagplassen til Halvard Solhaug, slik at han må ha hatt et godt forhold til de reisende.

Så da Halvard var så snill mot taterne, kan vi vel si at han fortjente de 10.000 kronene han fikk for Sagplassen. Vi kan si at dette var for leia😂

Bestill fadografiet her.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...