Skip to main content

Flyer: The Representative Ingroup Democracy (RID) Model

Download the flyer in English language (pdf):
Bongard PUP poster 2012_ english
Download the flyer in German language (pdf):
Bongard PUP poster 2012_ german
Is it possible to design a democratic, solidary and sustainable society, stabilised by human ingroup drivers?
Excerpt:
“In our book «The biological human being – individuals and societies in the light of evolution» (preliminary only in Norwegian) we suggest a model for a national and global ultimate democratic economy, which can handle and execute ownership on five levels (see figure to the right). It is both about curbing the bad sides and letting the good sides thrive. There are several prerequisites in order to stabilise such an organisation, of which three are most important:
  1. A political solution to sustainability must include democratic control over production and economy.
  2. Production must be for the purpose of sustainability, not profit.
  3. Civil salaries must include all and be decided democratically.
This can be achieved through ingroup control over the unwanted, selfish strategies of our human mind: When we are observed, among our closest, we hide egoism and are cooperative and generous. No-one is openly selfish when being watched. This democracy, once established, will be extremely stable. Justice and fairness will be decided through open democratic decisions, by elected peers, on each level. Freeriders are controlled within the groups. Surely, we CAN decide to keep on overexploitation, and send our children into an uncertain future, but we will at least decide it ourselves. For example, in the US, only a few extremely rich persons may win elections.
A safer future can be planned. Profit and economic growth can be replaced by sustainable production: Reusable, repairable and recyclable products. Research and efforts can be focused to meet these goals, without the need for capital growth and profit. Solidarity will be forced upon decision making, through the evolved ingroup strategies.”
A more extensive introduction to this Norwegian research project is to be found here:

ModEling a Democratic green ecOnomy for a Sustainable Society (MEDOSS)


The Evolutionary Rings in Water
While global capitalism operates on level five, the outgroup modus, the RID-model intends to bring civilization back to level four, where cooperative ingroup strategies can flourish.
Image from bioman.no
Originally posted at P2P-Foundation.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?