Skip to main content

Gruppe-samhold og Bongard-intervju

Kom igjen over dette flotte intervjuet med Terje Bongard fra 2017, han har vel gitt opp nå, men for et knallintervju!

- Økt innsats for en bærekraftig klode kan gi bedre psykisk helse
Vi trenger å føle at vi har innvirkning. Hjelpeløshet gir psykiske plager. Mange ville nok fått en mer robust psykisk helse, om de hadde blitt med på å gjøre noe aktivt og radikalt for å skape et bærekraftig samfunn, sier han.
Selv har jeg kjent mye på dette i det seinere, da det har skjedd så uendelig mye destruktivt de siste to årene, uten at jeg har hatt noen som helst innflytelse. I grunnen har alt som jeg var glad i blitt ødelagt. Tunfellesskapet mitt, enga mi, fabrikken min, grenda mi, enga mi, åsen min, den urbane landsbyen min, byen min, hovedstaden min, nasjonen min, etc. Det verste var imidlertid at Bongards forskningsprosjekt, MEDOSS, gikk dukken. Så ja, det er ufattelig!
Det ligger i biologien vår å ville ha mer og mer av matfatet. Men nå ser man at klodens ressurser utarmes. Da det ikke ligger i biologien vår at alle skal bli «snille» hver for seg, må vi organisere oss slik at vi kan få innflytelse til å gjøre noe. Demokratiet må utvides radikalt. En stemmeseddel hvert andre år er alt for lite demokratisk, mener Bongard.
Mulig jeg kommer til å trekke meg helt vekk med kameraet? For det er kameraet eller flaska. Med kameraet kan man imidlertid isolere små fragmenter av skjønnhet, noe som er viktig i møte med en verden som blir stadig mer heslig og håpløs. Vårt eneste håp ligger i Bongards demokratimodell, det triste er at jeg er av de ytterst få som er intelligent eller inntryksøm nok, til å forstå dette. Nest etter Bongard selv er det vel ingen som har gjort så mye for å fremme demokratimodellen hans, som jeg.

Men nå må jeg i tenkeboksen og forsøke å samle stumpene, for å finne ut av hvor og hvordan jeg kan finne mest mulig ro til fornyet innsats for Bongards sak? Hvis da ikke kameraet tar meg fullt og helt?
Det må drastiske grep til for virkelig å skape et bærekraftig samfunn. Og jeg tror det er mulig å få til.
Tror Bongard dette lenger? Tror du? Hvorfor består dette samfunnet utelukkende av bakstrevere som ikke tror på Bongards modell? Er det overhodet noen vits i å forsøke å føre en fornuftig samtale med mennesker som ikke har lest Bongards bok, eller som ikke er istand til å ta innover seg mannens budskap?

*** 
We all have a social need to be accepted, to identify with a group and be a part of it," says Stewart. "So much so that peer pressure from team members is more effective than money in prompting strong performances from workers."

However, this works only when team members get along. When they don't, then self-managed teams perform worse than cohesive teams. When team members don't much care for each other, Courtright says appealing to team spirit as a motivating factor won't work because there is no team spirit to appeal to, so money becomes the primary motivating factor to improve productivity.

"Teams perform better when there is social pressure from peers to perform well than when peers wave a carrot and stick," Courtright says. "However, the carrot and stick method works pretty well when team members just can't get along. - Science Daily

Å bli frosset ut av inngruppa som et utgruppestråmannsmonster i et tunfellesskap, for så å bli dømt til å råtne vekk sammen med familien din i et ekkelt lommehull som ingen bryr seg om, er ingen hyggelig opplevelse.

Innenfor permakulturen derimot aksepteres idealister, de fryses ikke ut men tas inn i varmen, som her ved permakulturfestivalen i Hurdal i 2013.

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…