Gruppe-samhold og Bongard-intervju

Kom igjen over dette flotte intervjuet med Terje Bongard fra 2017, han har vel gitt opp nå, men for et knallintervju!

- Økt innsats for en bærekraftig klode kan gi bedre psykisk helse

Vi trenger å føle at vi har innvirkning. Hjelpeløshet gir psykiske plager. Mange ville nok fått en mer robust psykisk helse, om de hadde blitt med på å gjøre noe aktivt og radikalt for å skape et bærekraftig samfunn, sier han.

Selv har jeg kjent mye på dette i det seinere, da det har skjedd så uendelig mye destruktivt de siste to årene, uten at jeg har hatt noen som helst innflytelse. I grunnen har alt som jeg var glad i blitt ødelagt. Tunfellesskapet mitt, enga mi, fabrikken min, grenda mi, enga mi, åsen min, den urbane landsbyen min, byen min, hovedstaden min, nasjonen min, etc. Det verste var imidlertid at Bongards forskningsprosjekt, MEDOSS, gikk dukken. Så ja, det er ufattelig!

Det ligger i biologien vår å ville ha mer og mer av matfatet. Men nå ser man at klodens ressurser utarmes. Da det ikke ligger i biologien vår at alle skal bli «snille» hver for seg, må vi organisere oss slik at vi kan få innflytelse til å gjøre noe. Demokratiet må utvides radikalt. En stemmeseddel hvert andre år er alt for lite demokratisk, mener Bongard.

Mulig jeg kommer til å trekke meg helt vekk med kameraet? For det er kameraet eller flaska. Med kameraet kan man imidlertid isolere små fragmenter av skjønnhet, noe som er viktig i møte med en verden som blir stadig mer heslig og håpløs. Vårt eneste håp ligger i Bongards demokratimodell, det triste er at jeg er av de ytterst få som er intelligent eller inntryksøm nok, til å forstå dette. Nest etter Bongard selv er det vel ingen som har gjort så mye for å fremme demokratimodellen hans, som jeg.

Men nå må jeg i tenkeboksen og forsøke å samle stumpene, for å finne ut av hvor og hvordan jeg kan finne mest mulig ro til fornyet innsats for Bongards sak? Hvis da ikke kameraet tar meg fullt og helt?

Det må drastiske grep til for virkelig å skape et bærekraftig samfunn. Og jeg tror det er mulig å få til.

Tror Bongard dette lenger? Tror du? Hvorfor består dette samfunnet utelukkende av bakstrevere som ikke tror på Bongards modell? Er det overhodet noen vits i å forsøke å føre en fornuftig samtale med mennesker som ikke har lest Bongards bok, eller som ikke er istand til å ta innover seg mannens budskap?

*** 

We all have a social need to be accepted, to identify with a group and be a part of it," says Stewart. "So much so that peer pressure from team members is more effective than money in prompting strong performances from workers."

However, this works only when team members get along. When they don't, then self-managed teams perform worse than cohesive teams. When team members don't much care for each other, Courtright says appealing to team spirit as a motivating factor won't work because there is no team spirit to appeal to, so money becomes the primary motivating factor to improve productivity.

"Teams perform better when there is social pressure from peers to perform well than when peers wave a carrot and stick," Courtright says. "However, the carrot and stick method works pretty well when team members just can't get along. - Science Daily

Å bli frosset ut av inngruppa som et utgruppestråmannsmonster i et tunfellesskap, for så å bli dømt til å råtne vekk sammen med familien din i et ekkelt lommehull som ingen bryr seg om, er ingen hyggelig opplevelse.

Innenfor permakulturen derimot aksepteres idealister, de fryses ikke ut men tas inn i varmen, som her ved permakulturfestivalen i Hurdal i 2013.

-Flickr.