Modernismen og det store Ingenting

The modernist approach to design is crude, since it depends upon a dangerous premise: the spontaneous re-invention of architecture by genius designers. Forget evolved solutions to climate, cultural needs, materials, human scale, and other inviolable constraints. Gone is the slow accumulation of adaptive responses, the patient evolutionary correction that produces resilient, complex designs. Modernism is all mental tinker-toy stuff, meant to function for a short while, and then be gone. Here we have transient and wildly expensive consumerism at its worst, played with buildings and pieces of city. The products degrade, get dirty, show their age, and become hated. - Nikos A. Salingaros

Ha, ha, det er lenge siden jeg har ledd så godt, falt nesten av stolen😄

I videoen ovenfor nevner Stewart Hicks "The Neverending Story - The Nothing", en filmatisert barnebok, som jeg tror jeg har hørt om, men nå fikk jeg i alle fall slått den opp.

The Neverending Story - Wikipedia

Definivt en barnefilm jeg vil kjøpe til jentene ved anledning, hvis den finnes som DVD!

Grythengen er nå et stort ingenting, da alle biokulturelle koblinger er brutt, og dette er veldig rart, så mange historier som er fortalt her, på Stabburstunet, på festsletta øverst i Stysjin, ved kjøkkenbordet. Hvor dette stedet ble påbegynt med Grýta-ølet, brygget på bygg fra Holmstadjordet og vann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, hvor det tok slutt med bedehus-kaffen, kokt på vann fra den samme brønnen.

Vår historie var like ved å forsvinne ned i det orwellske minnehullet, hvor jeg fikk berget den i siste liten, før det orwellske minnehullet lukket seg for godt.

Nå gjelder det at vår historie ikke forsvinner igjen, fordi da har vi jo ingenting å fylle opp det store tomrommet med igjen, hvis vi noen gang igjen skulle ønske å leve som noe annet enn selvhatende nihilister.

"No nation takes its national literature more seriously than Russia. In these horrid times, only a minority of educated Britons would recognize Shakespearian references, and the same applies to Dante in Italy, Goethe in Germany, and Balzac in France. While wokedom seeks to eradicate dead white males from the collective memory of what still calls itself “the West,” Turgenev, Tolstoy, Chekhov, and Dostoevsky are alive and well in Russia. They are safe from the barbarism of the cancel culture in their native land; and their opus itself has helped Russia remain remarkably immune to the self-hating nihilism gripping the West." - Srdja Trifkovic

Dostoevsky, Putin, and the Russian Soul - Chronicles (chroniclesmagazine.org)

Forresten, når vi skal til Paris, da skal vi opplagt se et stykke av Honoré de Balzac, som nevnes her. Jeg kommer vel ikke til å forstå så mye, men storesøster får viske oss i øret, når det skjer noe viktig.