Skip to main content

Kan Venezia og himmelengene overleve?



Kan Venezia overleve? Kan himmelengene overleve? I det minste er det noen som bryr seg om Venezia.


Venezia konsumeres. På samme vis som himmelengene konsumeres. Snart er bare tilbake suvenir-butikker, supermarkeder, hoteller og Airbnb.

If you want to understand the profound directionlessness you experience marking bleak days scavenging amongst the ruins of a once great society, read this book. Kalb traces the path that lead the West to its death. The total horror of our present situation is laid bare.

You will recognize the triumph of evil that typifies the modern age; liberalism has turned mankind into undifferentiated, fungible livestock.

Should be required reading.

Vi som lever i dag, vi er bare søppel, og alt hva vi lager til, er ikke annet enn skrot. Dette fordi uten tradisjoner og tro, da finnes ingen retning på noen ting. Blir veldig pussig å feire stabburs-jubileet i 2020, og å vite at det ikke er noe som helst igjen å feire. Engene er døde, og husmannstroens barn endte opp lik en udifferensiert, soppbefengt kvegflokk, uten mål og mening.

Vår vestlige sivilisasjon er død, stein død. Kalb har gransket vegen som ledet oss til vårt endelikt. Så hva gjør vi nå, som vi er ved veis ende?

-Wikimedia.

Venezia går til grunne, sammen med himmelengene! Har tidligere skrevet at Venezia har fått 26 mrd. Euro, men men det korrekte tallet er snaut 6 mrd. Euro, og disse ser ut til å ha vært helt bortkastet eller forsvunnet i korrupsjon. Nå er det kjempeflom i Venezia igjen:-(
Vannstanden i Venezia er 187 centimeter høyere enn normalt. Byen med kanalene ligger under vann. Flommen er den verste siden 1966 da flommen nådde 194 centimeter. Innbyggerne er rasende fordi myndighetene igjen har vist seg inkompetente.
- Venezia under vann – skandaleprosjektet «Moses» gir ingen redning

Det er så mange paralleller mellom Venezia og grenda mi. I Venezia fikk den urbane kristendom sitt høydepunkt, her i grenda nådde den kreaturlige kristendom sin fullbyrdelse. Hva som gjorde Venezia stort var deres apostel Markus, mens her var det Totenåsens apostel som samlet oss. Venezia har verdens mest mangefasetterte gatenettverk, som knyttet folk sammen, her hadde vi gamlevegen, som slynget seg mellom gårdstunene. Venezias Le Scuole og bedehus-bevegelsen over Totenåsen var akkurat det samme, to lekmanns-bevegelser og sterke allmenninger. Og slik kan man bare fortsette.

Grenda mi kunne sannelig også trengt et "Moses"-prosjekt, da himmelenga mi har druknet under og er kvalt av moderniteten. Venezias ulykker skyldes også moderniteten, nedtappingen av grunnvannet, global oppvarming og sinnsvak turisme. Men de som sitter i sine mektige kontorer i kommunen og stirrer opp hit, de ser ingen himmelenger og intet bedehusland, de ser kun "fly-over land", der de deplorable, reaksjonære og hatske holder til. Et sted de ser opp på med like stor forakt, som Hillary Clinton ser ned på rustbeltet og Midt-Vesten, når hun flyr fra den liberale østkysten over til den liberale vestkysten.

Jeg er Mjøslandets tårefotograf, men ser at jeg også må være Venezias tårefotograf, da både den rurale og den urbane kristendoms bragder nå falmer og snart er borte.

Canal Grande.

-Wikimedia.

Kom over denne videoen av Brendan van Son, som i likhet med meg elsker Venezia, og fikk lyst til å se over fotografiene fra turen vår i sommer en gang til. Med glede fant jeg at jeg hadde oversett noen, da jeg ikke var helt fornøyd med resultatet fra turen. Men så er det da også ganske hektisk når man skal bli kjent med en ny by på fire dager, midt i turistsesongen. Burde kommet tilbake for et par års tid, med unntak av sommermånedene. Uansett er det en del nytt utstyr som må skaffes først, samt at jeg må få lært meg Affinity Photo +++.

Som jeg har skrevet tidligere er Venezia det ypperste verden har oppnådd av urban kultur, og det bør mane til ettertanke at denne byen ble bygd på kristendommens skuldre, uten slaveriet, samt at Le Scuole var en sentral legmannsbevegelse i hele byens storhetstid, og denne var den norske bedehuskulturen opp ad dage. Etter at vi forlot kristendommen som fundament for urban kultur, har det reineste Helvetet senket seg ned over våre byer og tettsteder, hvorpå vi ble Kjøpesenterlandet. 

Uendelig trist at man må reise langt med fly, benytte store beløp og slippe ut enorme mengder CO2, for å kunne oppleve litt urban kultur, når det egentlig bare skulle vært å rusle en liten tur ned til Skreia for litt urbant påfyll. Men nei, noen Tolfa for to på Toten, det ville ikke totningene ha. Det skal være sikkert og visst!


-Wikimedia.
-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Rialto Bridge.

-Wikimedia.

Flere etterslengere kommer sikkert tid om stundom:-)

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…