Under epletreet

Nokre gonger
når det er heilt stilt
og vinden kviskrar i lauvet,
sit eg under epletreet i hagen
med kaffekoppen,
i sumarsola.

Då hendar det
at dei som var her før
vågar seg ut
frå våningshuset,
og fyller hagen,
tunet og gamlevegen.
Eg kan sjå dei gå
med lærstøvlar og vadmålsbukser
bakom stakitten.
På tunet leikar borna,
og attmed meg tek oldefar seg
ei velfortent dugurdskvile i slåttonna.

Brått brytast stilla,
og dei vert alle
skremde inn att i tryggleiken
åt våningshuset.
Eg trur eg går inn,
eg òg.

-Wikimedia.

Popular posts from this blog

Tenk langsiktig og lokalt! – intervju med Nikos Salingaros

Skogfinner & nyromantiske seinpietister

Arbeidsmarkedstaker-prostituert