Tuesday, March 1, 2011

Jordskipenes tidsalder

På 1700-tallets Jæren bodde folk i to hustyper, en av tre og en av torv og stein halvt nedgravd i bakken. Foruten å være rimeligst var torvhusene langt lunere. Likevel ble torvhusbeboerne satt under permanent belæring fra trehusbeboerne om hvor ”ufint” de bodde. Gammen er tilsvarende en svært klimatilpasset konstruksjon, av de første boformene som så dagens lys her nord.


”Greater World Sustainable Community” i Taos, New Mexico, er jordskipenes hovedbase, hvorfra de erobrer verden. Et jordskip er som en moderne samegamme, som i tillegg til å være tilpasset et skiftende klima kan tilby en levestandard som på mange måter overgår konvensjonell standard, men uten å tære på naturressursene. Beregnet for å takle den sivilisasjonskrisen (se her + her + her + her + her) vi nærmer oss med hastige skritt, lik et romskip med innebygde kretsløpsfunksjoner. Som byr på friske frukter og grønnsaker rett fra vindusposten, i en nordisk vinter. Frigjort fra sårbar infrastruktur som vann, avløp, elektrisitet, transport, etc. Vekk fra det skjøre, ressurssløsende og fremmedgjørende lineærhuset, over til det robuste, bevarende og livgivende kretsløpshuset. Kretsløpsøkonomien må bygges opp av så små sirkler som mulig, der kretsløpshuset utgjør selve kjernen i kretsløpssamfunnet.

"Ratherthan the home thought of as only a shelter, we need to begin to redefine the home as a potential 'provider'. The result will be our own increased well-being as well as the future well-being of planet Earth."
Shane Smith, Author

For konsumentmennesket kan kretsløpshuset virke overveldende. Det moderne mennesket er historiens mest hjelpeløse, en naturlig følge av et tiltagende spesialisert og sektorisert samfunn. Et ekspertvelde, hvor individets egenart og lokalsamfunnets samarbeidsdynamikk blir skadelidende. Den antatt ”lykkelige og privilegerte” samfunnsborger står slik tilbake med kun to forpliktelser, å tjene penger og å more seg. Eller "brød og sirkus", for å bruke den romerske satirikeren Juvenals egne ord.

Michael Reynolds er arkitekten bak jordskipene, med ekte kjærlighet til jorden og mennesker som drivkraft. Bak ligger en enkel filosofi basert på de tre Rer: ”Reduce, Reuse and Recycle” (redusere, gjenbruke og gjenvinne), i nevnte prioritetsrekkefølge. Ved å verdsette og nyttiggjøre alle tilgjengelige ressurser går ingenting til spille. Vi må gjenbruke og gjenvinne alt vi forbruker, alt det vi ikke makter å redusere vekk. Kun slik kan vår sivilisasjon overleve.

Vanligvis bygges skipene opp av brukte bildekk fylt med hardpakket jord, et genialt gjenbruk av et problemavfall, som gir en robust konstruksjon. Men ”earthships” er et fleksibelt konsept og er ikke bundet opp til et bestemt materialvalg. Så lenge den grunnleggende kretsløpsfilosofien utgjør fundamentet, ligger alle muligheter åpne. Grunnet den intensive planteproduksjonen er det nødvendig med effektive fuktregulatorer, som adobe, kalk- og leirpuss.

”Earthships” og ”Biotecture” anbefalesav permacultureprinciples.com. Permakultur foreskriver et sirkulært, fleksibelt og holistisk samfunn, med studiet av økosystemene og gamle natursamfunn til grunn. Klimaproblemene, overforbruket av naturressursene, befolkningseksplosjonen og ødeleggelsen av verdenshavene (forsuring, forsøpling, forgiftning, overfiske, etc.), er fire i seg selv alvorlige tragedier som går sammen mot et punkt, i en stor katastrofe, som vil ramme verden om 30 – 70 år. Å fortsette å bygge videre på et system som ikke er rustet til å møte dette senarioet er uklokt og amoralsk. Av de beste alternativene tilgjengelig i dag er permakultur som designsystem og biotektur som arkitektur, der jordskipene peker seg ut som særdeles velegnet for å takle det globale uværet verden beveger seg inn i. Uværsskyene ligger tykke over horisonten, skaff deg et jordskip for deg og dine.

”Earthship Biotecture” tilbyr på sin hjemmeside, earthship.net, bøker og seminarer. Den nye boka Comfort In Any Climate viser hvor godt egnet denne byggeteknikken er under alle himmelstrøk. Journey, ei inspirerende kaffebordbok med mange flotte bilder, vil kunne fremme gode drømmer til en kaffekopp, eller spennende diskusjoner rundt bordet.
Måtte vi se begynnelsen på en ny tid, jordskipenes tidsalder, for vårt jord!
Videre lesning: 
Michael Reynolds har skapt det ultimate kretsløpshuset. Det er allikevel fire utfordringer (og sikkert mange flere) jeg ser med det rendyrkede jordskipskonseptet. Dette er:
  1. Vinduer og dagslys fra to sider i alle oppholdsrom, et viktig ”pattern” i A Pattern Language, fordi dette er avgjørende for å skape liv og dynamikk i rommet.
  2. Unngå unaturlig stråling gjennom store, åpne vindusflater, jfr. det 15de bygningsbiologiske prinsipp.
  3. Smårutete vinduer genererer mer liv i rommet, og en mer levende opplevelse av landskapet utenfor, enn store vindusflater. Dette er fastslått i ”pattern” 239.
  4. Unngå eksponering av radon. Gaia Arkitekter anbefaler ikke "earthships" i Norge. Dette fordi de mener vi får for lite solinnstråling vinterstid, samt at vi har for få soldager over det meste av landet. Selv om det er bygget jordskip med suksess høyt oppe i Rocky Mountains, må vi huske at USA ligger på samme breddegrad som Spania og Frankrike, og derfor får vesentlig mer solinnstråling enn oss om vinteren.
Ifølge et arkitektpar fra Bergen Arkitekthøyskole jeg snakket med, skal Michael Reynolds være ute etter byggeplass/byggherre i Norge for å vise at de tar feil. Kanskje kan de mest solrike områdene langs Oslofjorden være egnet? Det ville vært meget hyggelig hvis vi kunne fått realisert et jordskip også her til lands.

4 comments:

  1. FInt å se at andre i Norge har lagt merke til Eartshipbevegelsen. Jeg fikk nylig anledning til å intervju Mehdi Nodehi, leder for Eartship Biotecture Sweden. Opptaket kan høres på nettsiden min: http://www.levevei.no/2012/07/episode-44-earthship-a-leve-i-samklang-med-naturens-egne-prinsipper/

    ReplyDelete
  2. Jeg vurderer sterkt å lage en dokumentar om Earthship og muligheten for å lage dette i Norge. Det virker ikke som staten er så veldig villig til å gi slipp på reglementet som kan gjøre vanskeligere å bli uavhengig av strømnettet og for den saks skyld kloakk og vann.

    ReplyDelete
  3. Nei, det har du rett i. I Hurdal kommune, hvor min far bor, er det noen som har gått sammen om å lage sitt eget lille vannverk, som en "konkurrent" til kommunens. Kommunen har valgt å sabotere dette lille vannverket, som forøvrig leverer en utmerket vannkvalitet, ved å kreve at de lønner en full ingeniørstilling for ettersyn og rådgivning. Dette til tross for at vannverket har fungert utmerket på dugnad i årtier.

    ReplyDelete
  4. - Saving Earthship Brighton - to inspire and educate for decades to come:

    http://www.theecologist.org/green_green_living/2986550/saving_earthship_brighton_to_inspire_and_educate_for_decades_to_come.html

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...