Skip to main content

Jordskipenes tidsalder

På 1700-tallets Jæren bodde folk i to hustyper, en av tre og en av torv og stein halvt nedgravd i bakken. Foruten å være rimeligst var torvhusene langt lunere. Likevel ble torvhusbeboerne satt under permanent belæring fra trehusbeboerne om hvor ”ufint” de bodde. Gammen er tilsvarende en svært klimatilpasset konstruksjon, av de første boformene som så dagens lys her nord.

Tradisjonelt norsk jordskip fra Laksefjorden i Finnmark.

”Greater World Sustainable Community” i Taos, New Mexico, er jordskipenes hovedbase, hvorfra de erobrer verden. Et jordskip er som en moderne samegamme, som i tillegg til å være tilpasset et skiftende klima kan tilby en levestandard som på mange måter overgår konvensjonell standard, men uten å tære på naturressursene. Beregnet for å takle den sivilisasjonskrisen (se her + her + her + her + her) vi nærmer oss med hastige skritt, lik et romskip med innebygde kretsløpsfunksjoner. Som byr på friske frukter og grønnsaker rett fra vindusposten, i en nordisk vinter. Frigjort fra sårbar infrastruktur som vann, avløp, elektrisitet, transport, etc. Vekk fra det skjøre, ressurssløsende og fremmedgjørende lineærhuset, over til det robuste, bevarende og livgivende kretsløpshuset. Kretsløpsøkonomien må bygges opp av så små sirkler som mulig, der kretsløpshuset utgjør selve kjernen i kretsløpssamfunnet.
Ratherthan the home thought of as only a shelter, we need to begin to redefine the home as a potential 'provider'. The result will be our own increased well-being as well as the future well-being of planet Earth. - Shane Smith, Author
Foto: Jenny Parkins

For komfortmennesket kan kretsløpshuset virke overveldende. Det moderne mennesket er historiens mest hjelpeløse, en naturlig følge av et tiltagende spesialisert og sektorisert samfunn. Et ekspertvelde, hvor individets egenart og lokalsamfunnets samarbeidsdynamikk blir skadelidende. Den antatt ”lykkelige og privilegerte” samfunnsborger står slik tilbake med kun to forpliktelser, å tjene penger og å more seg. Eller "brød og sirkus", for å bruke den romerske satirikeren Juvenals egne ord.

Michael Reynolds er arkitekten bak jordskipene, med ekte kjærlighet til jorden og mennesker som drivkraft. Bak ligger en enkel filosofi basert på de tre Rer: ”Reduce, Reuse and Recycle” (redusere, gjenbruke og gjenvinne), i nevnte prioritetsrekkefølge. Ved å verdsette og nyttiggjøre alle tilgjengelige ressurser går ingenting til spille. Vi må gjenbruke og gjenvinne alt vi forbruker, alt det vi ikke makter å redusere vekk. Kun slik kan vår sivilisasjon overleve.

Vanligvis bygges skipene opp av brukte bildekk fylt med hardpakket jord, et genialt gjenbruk av et problemavfall, som gir en robust konstruksjon. Men ”earthships” er et fleksibelt konsept og er ikke bundet opp til et bestemt materialvalg. Så lenge den grunnleggende kretsløpsfilosofien utgjør fundamentet, ligger alle muligheter åpne. Grunnet den intensive planteproduksjonen er det nødvendig med effektive fuktregulatorer, som adobe, kalk- og leirpuss.

”Earthships” og ”Biotecture” anbefales av permacultureprinciples.com. Permakultur foreskriver et sirkulært, fleksibelt og holistisk samfunn, med studiet av økosystemene og gamle natursamfunn til grunn. Klimaproblemene, overforbruket av naturressursene, befolkningseksplosjonen og ødeleggelsen av verdenshavene (forsuring, forsøpling, forgiftning, overfiske, etc.), er fire i seg selv alvorlige tragedier som går sammen mot et punkt, i en stor katastrofe, som vil ramme verden om 30 – 70 år. Å fortsette å bygge videre på et system som ikke er rustet til å møte dette senarioet er uklokt og amoralsk. Av de beste alternativene tilgjengelig i dag er permakultur som designsystem og biotektur som arkitektur, der jordskipene peker seg ut som særdeles velegnet for å takle det globale uværet verden beveger seg inn i. Uværsskyene ligger tykke over horisonten, skaff deg et jordskip for deg og dine.

”Earthship Biotecture” tilbyr på sin hjemmeside, earthship.net, bøker og seminarer. Den nye boka Comfort In Any Climate viser hvor godt egnet denne byggeteknikken er under alle himmelstrøk. Journey, ei inspirerende kaffebordbok med mange flotte bilder, vil kunne fremme gode drømmer til en kaffekopp, eller spennende diskusjoner rundt bordet.

Måtte vi se begynnelsen på en ny tid, jordskipenes tidsalder, for vårt jord!

Videre lesning: 
4 utfordringer

Michael Reynolds har skapt det ultimate kretsløpshuset. Det er allikevel fire utfordringer (og sikkert mange flere) jeg ser med det rendyrkede jordskipskonseptet. Dette er:
  1. Vinduer og dagslys fra to sider i alle oppholdsrom, et viktig ”pattern” i A Pattern Language, fordi dette er avgjørende for å skape liv og dynamikk i rommet.
  2. Unngå unaturlig stråling gjennom store, åpne vindusflater, jfr. det 15de bygningsbiologiske prinsipp.
  3. Smårutete vinduer genererer mer liv i rommet, og en mer levende opplevelse av landskapet utenfor, enn store vindusflater. Dette er fastslått i ”pattern” 239.
  4. Unngå eksponering av radon. Gaia Arkitekter anbefaler ikke "earthships" i Norge. Dette fordi de mener vi får for lite solinnstråling vinterstid, samt at vi har for få soldager over det meste av landet. Selv om det er bygget jordskip med suksess høyt oppe i Rocky Mountains, må vi huske at USA ligger på samme breddegrad som Spania og Frankrike, og derfor får vesentlig mer solinnstråling enn oss om vinteren.
Ifølge et arkitektpar fra Bergen Arkitekthøyskole jeg snakket med, skal Michael Reynolds være ute etter byggeplass/byggherre i Norge for å vise at de tar feil. Kanskje kan de mest solrike områdene langs Oslofjorden være egnet? Det ville vært meget hyggelig hvis vi kunne fått realisert et jordskip også her til lands.

Comments

  1. FInt å se at andre i Norge har lagt merke til Eartshipbevegelsen. Jeg fikk nylig anledning til å intervju Mehdi Nodehi, leder for Eartship Biotecture Sweden. Opptaket kan høres på nettsiden min: http://www.levevei.no/2012/07/episode-44-earthship-a-leve-i-samklang-med-naturens-egne-prinsipper/

    ReplyDelete
  2. Jeg vurderer sterkt å lage en dokumentar om Earthship og muligheten for å lage dette i Norge. Det virker ikke som staten er så veldig villig til å gi slipp på reglementet som kan gjøre vanskeligere å bli uavhengig av strømnettet og for den saks skyld kloakk og vann.

    ReplyDelete
  3. Nei, det har du rett i. I Hurdal kommune, hvor min far bor, er det noen som har gått sammen om å lage sitt eget lille vannverk, som en "konkurrent" til kommunens. Kommunen har valgt å sabotere dette lille vannverket, som forøvrig leverer en utmerket vannkvalitet, ved å kreve at de lønner en full ingeniørstilling for ettersyn og rådgivning. Dette til tross for at vannverket har fungert utmerket på dugnad i årtier.

    ReplyDelete
  4. - Saving Earthship Brighton - to inspire and educate for decades to come:

    http://www.theecologist.org/green_green_living/2986550/saving_earthship_brighton_to_inspire_and_educate_for_decades_to_come.html

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.