Skip to main content

Fotodokumentar over skjendingen av innlandets dronning en mørk og trist desemberdag 2013

Denne fotodokumentaren av ødeleggelsene på østsida av Mjøsa ved utbyggingen av ny E6 Kolomoen-Minnesund ble foretatt mandag 9. desember. Alle bildene ble tatt i fart mens jeg kjørte, utsnittene er derfor tilfeldige. Dette gir både uskarpe bilder og underlige motiv, men samtidig synes jeg det gir en ekstra realistisk dimensjon over dokumentasjonen av denne pågående dystopien.

I en kommentar nylig hos Pål Steigan skrev jeg følgende:
I disse dager skjer det også en nådeløs skjending av innlandets dronning, med utbyggingen av nye E6 nede i mjøsstranda, jernbanen legges delvis på fyllinger ute i Mjøsa: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Vegarbeider_p%C3%A5_ny_E6_mellom_Kolomoen_og_Minnesund_ved_Mj%C3%B8sa-5.JPG

Selv gleder jeg meg til dette landskapet en dag igjen vil bli oppfylt av beitedyr, men sårene trengs det en ny istid for å utbedre. Frykter også for all isolasjonen som benyttes her til lands, vil anta de fremdeles benytter polystyren.

Motorveien og skyskraperen er begge symboler for moderniteten, en arv fra Le Corbusier. Men de er også energisluk, derfor er deres tid snart forbi.

Motorveiene ble først og fremst bygget for å øke kapitalakkumulasjonen, ved å transportere varer raskere til utvidede markeder. Utvidelsen av E6 til Hafjell skyldes derimot hovedsaklig at elitene i Oslo skal kunne kjøre i 100 km/t til alpinanleggene og hytteparadisene sine. Hadde de brydd seg om industrien ville de satset på å utbedre infrastrukturen på vestsida av Mjøsa, hvor de tunge industrimiljøene ligger. Aksen Moelv-Gjøvik-Raufoss er et av de sterkeste industrielle tyngdepunktene i Norge.
The Thought of Ivan Illich Today:
Illich’s theories on the effectiveness of cars, air travel, and energy showed that industrial progress actually hampers the speed and effectiveness we have as people who were born capable of walking to our desired destinations. Roads, airports, stations, traffic jams, all take away the benefits of using complicated engineered methods of travel, and make our actual travel times longer. - David Bollier
Lysbildeserien forsvant, da dette var fra en tid hvor jeg lenket bildene til fb, en stor tabbe. Men alle fotografiene kan ses hos Wikimedia Commons her!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!