Skip to main content

INTELLIGENCE-BASED DESIGN: A SUSTAINABLE FOUNDATION FOR WORLDWIDE ARCHITECTURAL EDUCATION (Free e-book)

by Nikos A. Salingaros & Kenneth G. Masden II


Download pdf directly here

Description:
Architectural theory as currently taught in modern universities throughout the world no longer provides a plausible basis for the discipline and practice of architecture. Students studying within this model are left to their own inventions if they hope to gain an architectural degree. Forced to formulate a body of work constrained by the paradigm of contemporary design, students learn to copy fashionable images without understanding their geometry; or simply invent forms that look as if they possess a contemporary sense of architecture. By their very nature, such forms are irrelevant to human needs and sensibilities. Contrary to what students are led to believe, this practice does not provide a broader base for creativity, but instead effectively restricts choices to a very narrow design vocabulary. Most architectural institutions continue to propagate a curricular model that has sustained their particular ideals and ideologies for decades. While many innovative didactic materials and ideas for revising the architectural curriculum are available today, they are often overlooked or ignored. If implemented, these new ideas could drastically improve the educational model, allowing students the world over to participate in a learning experience specific to their immediate and local context. By re-situating the education of an architect in more practical and contextual terms, we emphasize components of building design that relate directly to human existence, human perception, and the human values and beliefs that have for millennia served to establish culture and identity. A new model of learning is developed here for students wanting to make real architecture, and for educators and practitioners that seek the same. The following proposal is predicated on the knowledge of human interaction with the physical world and the necessity of corporeal engagement with the built environment. Furthermore, our model re-institutes values in the practice and education of architects, values that once sprang forth naturally from local cultures and traditions throughout the world, but which have in recent decades been usurped by the influence of global capital.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?