Skip to main content

Norge trenger en ny jordreform

Kommentar til artikkel hos Forskning.no:

Jordreform endret landskapet

(Alternativ tittel kunne vært: Jordreform ødela fellesskapet. Det kan hende jeg skriver denne selv for Kulturverk.)
Denne ødeleggelsen av allmenningene var meget trist å høre om, og har utvilsomt sitt opphav i hvordan de nordamerikanske nybyggerne implementerte filosofien til John Locke.

- The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land: http://bollier.org/blog/fatefu...

- On the “naturalness” of the commons and the self-interested invention of the cult of Elinor Ostrom: http://blog.p2pfoundation.net/...
That’s because agricultural and hunting commons are the original form of ownership and work, long prior to State property and private property… and for the time being, the most persistent: commons institutions remained vigorous throughout the world up through the Middle Ages and resisted Modernity with relative strength until the “amortization” of nineteenth-century liberalism forced them to evolve into modern cooperativism. But don’t be fooled: even today, there are large European regions, like Galicia, where more of the 25% of the territory is made up of common lands. We have always been surrounded by the commons and by community values. Our culture kept more than just the formula for us.  
If it wasn’t enough to observe the survival of large expanses of communal land and herds on all continents, it must be said that in all of our community experience we’ve never found a single case where problems arise because someone had consumption patterns such that endangered common resources. In community life, there are problems and conflicts, but in our experience, that’s not one of them, and if it does happen somewhere, it certainly isn’t frequent or relevant.
Vi trenger nå en ny jordreform for å forberede oss på ei ny tid, og for å gjeninnføre allmenningene: http://commonstransition.org/

Lytt til David Bollier: http://www.levevei.no/2014/09/...

En ny jordreform bør innbefatte grendeklynger!

- GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?: http://www.magasinetkote.no/ar...
Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!