Bongard - vår tids Cleisthenes
Da har jeg benyttet pinsen til å lytte til en samtale med David Butterfield hos Triggernometry, hvor jeg aldri har lært så mye om det greske demokratiet og Athen. Og jeg hadde mye å lære, da jeg ikke engang visste at demokratiet ble utklekt av Cleisthenes. Så Cleisthenes var jo briljant, som klarte å klekke ut denne nybrytende styringsformen. Demokratiet i Athen var vitterlig også fargerikt, hvor man fanget inn 500 athenere med et reip med farge, hvor alle som fikk farge på seg, måtte stille til loddtrekning, for å bli statsminister. Hvor ingen kunne være statsminister i mer enn ett år, samt at gjorde man en dårlig jobb som statsminister, kunne man bli henrettet, hvilket stadig skjedde.
Butterfield har mistet troen på partisystemet, i likhet med Simone Weil, hvor han helt også har tapt troen på politikerne. Men i enda større grad har han mistet troen på sin egen klasse, samfunnsviterne. Heller ikke visste jeg at det var sofisten Protagoras, som er far til relativismen, som nå har overtatt akademia. Disse vil selvsagt hevde at Representativt Inngruppedemokrati (RID) er en personlig sannhet, og ikke objektiv vitenskap.
Ja, så har vi da RID, hvor Bongard er vår tids Cleisthenes, men dessverre har ikke Butterfield hørt om denne løsningen, hvor demokratiet igjen kunne få relevans.
Demokratiet i Athen varte i omkring 100 år, eller omtrent like lenge som velferdspietismen i Norge, hovedsaklig grunnet Pericles.
Det var fordi Athen forlot Pericles linje, at de angrep Syracuse på Sicilia, hvilket ble deres banesår.
Pussig å tenke på at vestlig sivilisasjon begynte med den 100-årige demokratiske epoke i Athen, hvor vår vestlige sivilisasjon tok slutt med den 100-årige pietistiske epoke, som nådde toppen med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, med sentrum i Grythengen.
Pietismen var også en egalitær, demokratisk bevegelse, i likhet med demokratiet i Athen. Hvor Hans Nielsen Hauge knuste det Lutherske standssamfunnet og fullbyrdet bøndenes Luther.
Haugianerne stod i spissen for en demokratisk økonomi, med Sara Oust, Norges første kvinnelige bedriftsleder og forkynner, som fremste representant.
Det var videre haugianerne, som kjempet gjennom formannsskapslovene, uten at jeg kjenner disse.
Nå er det kun lommedemokratiet til kaptein Bongard, som kan føre demokratiet inn på rett spor igjen, slik at vi kan fullbyrde athenernes og haugianernes visjoner for verden og samfunnet.
Alt annet er den sikre død og undergang!
Denne, med Tom Holland, husker jeg at jeg også ble imponert over, men nå har jeg selvsagt glemt alt, så får tro jeg får tid til å se den opp igjen med tiden. Uansett, det var da kollisjonen mellom det opphøyde i hellenistisk kultur, med det kreaturlige i judeo-kristen kultur, som virkelig gjorde Vesten unikt!
Erich Auerbach i Mimesis gjør dette meget klart, denne kollisjonen skapte vestlig litteratur!
Denne kollisjonen kan best sammenlignes med kollisjonen mellom Det Indiske Subkontinentet og Asia, som skapte Himalaya, som en allegori på vestlig sivilisasjon, hvor Grythengen kan lignes med toppen av Himalaya, da vår vestlige sivilisasjon nådde sin fullbyrdelse her i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Det er rart å tenke på at i år er det 50 år siden det store slektsstevnet for fossemøllingsslekta på Kronborgsætra i 1976, hvor hundrevis av fossemøllinger var samlet, alle proppfulle av stolthet over historien sin.
Nå 50 år etterpå vil ingen av dem ivareta sin historie, hvor ingen av dem ser verdien av sitt fedrealter, selv om dette er knust, slik formnn Mao knuste fedrealtrene i Kina under kulturrevolusjonen.
Som Thinking West forteller det, ingen av dem ser lenger noen relevans for historie, som er eldre enn fem minutter.
Dette er kortere enn selv for kaninen på kontoret!!!
Comments
Post a Comment