Anhedonia, slaget ved Covadonga & Gad Saad

Jeg har ikke hatt så mye empati for Gad Saad tidligere, da han hevder at kun kapitalismen er i harmoni med menneskenaturen, hvor han ikke har knekt koden med inngruppa som prinsipp for et bærekraftig demokrati. Men forsåvidt har han rett, da kun kapitalismen er i harmoni med menneskenaturen innenfor evolusjonens femte lag, utgruppa. Mens lommedemokratiet befinner seg innenfor evolusjonens fjerde lag.

Allikevel ble jeg helt solgt etter denne samtalen, hvor Saad avslutter den delen vi får se gratis, med å innrømme at han er helt solgt for Donald Trump. Hvor han sammenligner Barak Obama med en vinkork, hvor bare duften av denne får liberalerne og hipsterne på Grünerløkka til å dåne.

Saad tar videre sterk avstand fra woke og pride, men understreker at dette er et luksusproblem, altså at det er vår luksus og overflod, som får oss til å avfinne oss med slikt fjas. Slik at pride-bevegelsen og new age - bevegelsen, er egentlig to alen av samme stykke.

Pride er naturligvis bare et fenomen og kommer til å dø ut av seg selv. Noe helt annet er det med islam, som må nedkjempes og fordrives. Men for dette trenger vi maskuline, sterke menn, noe pride undergraver.

Begrepet biofobi har jeg ikke reflektert over tidligere, hvor det vel er biofobien, som står i vegen for lommedemokratiet.

The Battle of Covadonga (c. 722), ledet av Pelagius, hadde jeg ikke hørt om tidligere. Dette slaget var et lite vendepunkt, Raymond Ibrahim sammenligner det med et sennepsfrø, og var den første seieren for de kristne over Umayyad-kalifatet i Iberia. Et slag som på mange vis kan sammenlignes med slaget ved Thermopylae i 480 f.Kr., hvor 300 spartanere holdt dette passet mot den overveldende hæren til Xerxes.

Nå var vel visigoterne ariere, og således kjettere, samt at det var jødene, som åpnet portene til Toledo og andre byer, slik at umayyadene kunne strømme inn. Men dette har Gad Saad gjort godt igjen, samt ikke minst Israel, som er vårt skjold mot islam.

Slaget ved Covadonga ble da sennepsfrøet, som ledet til "la reconquista", med en gjenerobringsperiode på 700 år. Iberia ble da til slutt katolsk.

Men nå må vi begynne på nytt, og denne gangen er det ikke kun den Iberiske halvøy som må gjenerobres, men hele Vesteuropa, etter at vår liberale elite har invitert inn fienden med sin selvmordsempati.

Jeg tenker også på at kanskje er vår korte epoke her i Grythengen lik et sennepsfrø, hvor dette kan representere startskuddet på "la reconquista" av kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Trolig vil også vårt "la reconquista" vare i omkring 700 år, men da burde i alle fall denne eldgamle kværnenga vår kunne ligge lik et levende elvebruk ved stenenlven Grýta, til neste årtusenskifte.

The Functional Melancholic leverer igjen, denne gangen med begrepet ANHEDONIA, som innebærer at ingenting er noe gøy lenger, eller at verden ikke lenger kjennes magisk og fortryllende.

Dessverre er det slik at uten at kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer ligger lik et levende elvebruk ved stenenlven Grýta, er magien og fortryllelsen borte, da det var her den vestlige sivilisasjon ble fullbrakt, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Vårt årtusen begynte godt med stor optimisme, men dette ble ikke noe tusenårsrike, vi må nok vente enda tusen år på dette, til "la reconquista" er fullført, slik at vi kan få leve i fred her som historiemalere og kulturbærere, med en levende kulturarv.

I mellomtiden befinner vi oss i en tilstand av ANHEDONIA, hvor ingenting lenger egentlig er noe gøy, hvor det beste man kan få til, er sublimiseringen, en strategi The Functional Melancholic har beskrevet tidligere.

Faktisk tror jeg at det var jeg som ledet ham inn mot Peter Wessel Zapffe i en kommentar, hvor denne vår store filosof gir oss strategier for å takle meningsløsheten i vår moderne verden, eller ANHEDONIA.

Men neste årtusen tror jeg kan bli bra, hvis vi blir kvitt pride, islam og modernismen, samt får liv i elvebruket vårt igjen, samt ikke minst at vi får innført lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.

Så det er bare å brette opp ermene, tusen år går fort, hvor vi får glede oss over våre etterkommere og Tusenårsriket deres✌