Skip to main content

En kommunist som elsker tradisjonell arkitektur!

Jeg trodde ikke det var mulig, men verden har en kommunist som elsker tradisjonell arkitektur! Hans navn er Pål Steigan, og han bor i den vakre Italienske fjellbyen Tolfa. Alle som kjemper mot vårt modernistiske tyranny er mine venner. For meg er dette det fremste kjennetegnet på en ekte venn.
Enig med deg. Også i arkitektursynet. En kommunistisk arkitektvenn av meg sa halvt spøkfullt at jeg da hadde et fascistisk arkitektursyn. Det er to haker ved en slik påstand: 1. Fascistene var futurister, også i arkitekturen. Fascismens hus i Como er typisk modernisme. 2. Som jeg sa til ham: jeg legger ikke vekt på det arkitektene tegner, jeg ser hvor de bor, og de er overrepresentert i vakre historisktiske bygårder. 
Ellers har jeg satt meg foran gravemaskiner som skulle rive Rodeløkka og vært med på ulovlig demonstrasjon mot riving av bygårder på Grünerløkka, og stort sett vært med på å redde store områder med vakre arbeiderbydeler både i Oslo og i andre byer. Oss kjettere i mellom. - Pål Steigan

 Gale entreprenører vil ødelegge indre Oslofjord og Nesodden

av Pål Steigan

Tirsdag 22. oktober 2014 lanserte Sweco sin idé for by- og transportutvikling i Oslo mot 2070. Planen er noe av det mest sinnssvake som er presentert siden planene på sekstitallet om å rive hele Grünerløkka og bygge motorvei på Karl Johan. Planen er åpenbart inspirert av den futuristiske galskapen i oljediktaturet Qatar. Enda så sprøtt det hele er, er det nok nødvendig å ta det på alvor og gjøre alt mulig for å hindre det.

Nesodden i 2035 i følge Sweco

Forslaget kommer fra Sweco

Konsulentselskapet Sweco eies av svenske Sweco AB, som er et multinasjonalt selskap der familien Nordström eier 34,5% av aksjene. Selskapet ønsker å anlegge fire kunstige øyer, hvorav tre øyer i Bunnefjorden og én utenfor Nesoddtangen.
– Idéen vår er å bygge ut områdene Bygdøy, Nesodden og Holmlia, og la Nesodden gi rom til et nytt sentrum. Området vil da utgjøre den sørlige delen av en omfattende fjordring, som igjen vil trekke det urbane sentrum litt lenger sørover, ut i fjorden, sier Malin Andersson, prosjektleder for Oslo 2070 i en pressemelding.
Resirkulert versjon av «Stilluf-byen»

I 2012 foreslo Bernt Stilluf Karlsen, styreleder i Oslo Havn KF, at det skulle bygges ei øy av overskuddsmasse i Bunnefjorden. Forslaget vakte voldsom motstand, og på tross av at utbyggingskamerater i Høyre og Arbeiderpartiet i utgangspunktet var positive, endte det med at befolkninga på Nesodden og kommunestyret senket hele planen på dypt vann. Nesodden Rødt oppsummerte det slik i april 2013:
Stillulføya ble lansert med voldsomt reklameopplegg og vakre drømmer om en ny naturperle. Mange syntes ideen var forlokkende. Aksjonsgruppa for bevaring av Storeflua ble raskt etablert og klarte på få uker å skaffe fram kunnskap om miljøkonsekvensene som skrapte vekk glansbildene. Grundig dokumentasjon og godt opinionsarbeid gjorde at de politiske støttespillerne i kommunestyret kastet kortene etter bare 4 måneder. Stillulf Karlsen, Oslo Havn, Ruter og Oslo kommune gikk på et viktig nederlag. Det biologiske mangfoldet i Bunnefjorden er litt mindre presset.
Men når er altså Sweco på banen med et forslag av samme type, som er minst like ille. Så da er det på’n igjen!

Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?