Simon Baxter og skogsfotografiet
 |
| Skogsfotografi ved Bygdeborgen Borgen i Svartdalstjerna skogsreservat på Totenåsen. |
"Dette lover ikke bra for spekulasjonstårnet til Bane Nor på Oslo S. Det var da jeg forstod at dette blir Oslos svar på Tour Montparnasse, som er den mest forhatte bygningen i Paris, at jeg meldte meg inn i AON forrige dagen. Etter at jeg etter påske fant ut at det var et nært forhold mellom Øverskreien på Toten og Grünerløkka, hvor jeg har mer intakte røtter der enn her, bestemte jeg meg for at nå satser vi på en reetablering på Grünerløkka. Men så kommer da kanskje dette forerdelige tårnet, hvor det å gå ned fra Grünerløkka til Oslo S for å ta toget til Toten, vil være som å gå ned fra Montmartre til Tour Montparnasse, for å ta toget til Dordogne!!! Uansett starter vi ferien med 3 netter på Grünerløkka, før vi fortsetter på Lom, som faktisk skal ha bevart sin egenart. Skal bli spennende å se om stedet fortsatt fortjener terningkast 6, slik det fikk av Ronny Spaans i boka "Kjøpesenterlandet"? Jeg vil med det samme gjerne også gi Saher Sourouri og AON terningkast 6!!! Ps! Ronny Spaans ble nok også etter hvert litt lei av manglende stedsforståelse hos norske politikere og teknokrater, og valgte til slutt å trekke seg tilbake som forsker på Petter Dass. Det kan være fristende å begrave seg i fortiden, da fremtiden ikke ser videre lystig ut, hvor AON vel egentlig er det siste, store lyspunktet. Måtte dette aldri slokne, og AON lyse i mørket til evig tid!" - PermaLiv
Dette er så spinnvilt rart, det er så man kan undres om man bare lever i en sumulasjon eller et intergalaktisk dataspill, fordi med en gang jeg hadde bestemt meg for at nå flytter vi til Skjolden og blir Petter-kvåler, slår NVE til med nidstanga si ved Sløvåg kai, slik at man ikke lenger kan ta hurtigferga fra Sogndalsfjøra til Bergen for urbant påfyll, og da blir det altfor traumatisk å leve i Skjolden.
Så gjentar dette seg nå, hvor med det samme jeg har funnet ut at det er på Grünerløkka vi hører til, da vi har langt sterkere intakte røtter der enn her i Øverskreien, slår Bane Nor til med Oslos svar på Tour Montparnasse ved Oslo S!
Man kan bare ikke gå ned fra Grünerløkka til Oslo S og bli møtt av et slikt skrekk-tårn, hver gang man skal ut i verden!
Så nå undres jeg om man ikke bare er nødt til å trekke seg tilbake med skogsfotografiet i barskogsreservatene på Totenåsen?
Fordi kulturlandskapet på Toten og rundt Mjøsa orker jeg ikke å fotografere lenger, da dette har mistet kulturen sin, og derfor nå er et dødt landskap.
Utenfor barskogreservatene er det reineste Armageddon, men de er allikevel såpass store og mange, at man kan ha nok med skogsfotografi i barskogreservatene på Totenåsen, selv om man ikke lenger kommer seg opp på toppene, grunnet tanngardene over Engerfjellet og Songkjølen.
Jeg kom på Simon Baxter, husket ikke hva han het lenger, men klarte å søke ham opp igjen til slutt. Fordi dette er jo også en fyr som har viet seg helt og fullt til skogsfotografiet.
Kunne samtidig Sony kommet med en medium-format med kurvet sensor, ville jeg vært solgt!
Slik at kanskje er dette eneste mulighet, fordi man må jo ha en form for sublimasjon uten levende kulturarv, og slik verden har blitt.
Micael Widell har etter ti år gått lei av fotografiet, hvor han nå istedenfor satser for fullt på musikk, noe man nok skal være glad for at jeg ikke har ambisjoner om. Eneste lykken med industriastmaen min, er at det ikke har gått tapt noen stor stemme med denne.
Hva jeg helst skulle drevet med, var å brygge øl for Odin, bygge Thorud-fløya i den første Solhaug Trevare ved Verkstedvollen, kværnet korn for Grytheng-graut ved flomkværna ved demningen, for sultne pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen, dyrket jordbær i jordbæråkeren til bestemor for Toner på Stabburstunet med toner fra husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral, sammen med harpegitaren til oldefar Nils Lindstad, en av fire kjente norskbygde harpegitarer, holdt søndagsskole for barna ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann, som aldri går tørr, arrangert det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, dyrket friske grønnsaker nedover Stabbursjordet vannet av ila øverst i jordet, vært på plukkhogst med Rauen II på Totenåsen, samt mye, mye mer.
Men dette får jeg da ikke gjort, grunnet dette suburbane ødelandet her, hvor man bare må plante til de grønne enger med skog, og komme seg vekk.
Derfor er eneste mulighet å sublimisere gjennom fotografiet, hvor det ble veldig tomt, etter at det ble slutt med Adobe Stock.
Slik at vi får da ha skogsfotografiet i barskogreservatene på Totenåsen, som plan B, får ikke Arkitekturopprøret Norge stopped nidtårnet til Bane Nor ved Oslo S.
Men vi må ha plan C også, hvor jeg tror dette må bli å forskanse seg ved Lillehammermalernes siste skanse, Lom, hvis det blir vindkraft på Gjertrudkampen i Stange. Fordi dette kraftverket vil flomme innover Totenbygdene, hvor man får det rett i fleisen ved Ditlevines utsikt ved Stenberg.
Jeg fatter ikke at noe kan bli så dystopisk jeg. Hvor nå AP eksporterer vasskrafta vår til kontinentet, hvor de samtidig importerer den muslimske Jesus til Norge. En jesus som skal komme tilbake til verden for å knuse alle kors, drepe alle griser, samt opphøre jizyah, underforstått at Jesus skal drepe alle kristne, som ikke bøyer kne for Allah!
Blir dette noe hyggelig da, når Jesus kommer tilbake for å rive korset ned av alle kirkene på Toten og knuser disse i raseri, samt farer rundt i alle grisefjøsene og dreper alle grisene, hvor Jesus til slutt går inn i kirkene og henretter alle kristne, som ikke bøyer kne for Allah!
Nei, takke meg til den rokokko, nyromantiske og seinpietistiske Jesus, ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen💓
Comments
Post a Comment