Dordogne - siste rest av det ekte Frankrike
 |
| Jeg arbeider hardt for å avslutte Mjøslandet nå, da her blir det stadig verre, hvor det nok snart er like ille her, som i Frankrike. I dag kom jeg meg en liten tur til Svartputten, har redigert ni fotografier fra min lille Fujifilm X-T200, så godt jeg hadde denne som back-up. Fotografiet ovenfor er også fra dette lille kameraet, skutt i filmsimuleringen Astia. Alle kom inn😊 Svartputten – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer Marshland beneath the Østre Kalvbergene Hill of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock A7V kommer i høst, men orker neppe å investere i denne nå, etter den dyre sommerferien, hvor franskmennene knuste en av mine beste tenner. Hjemme igjen ble jeg i tillegg nettsvindlet. Landscape by Lena and the Lenaelva River at Toten in September 2025. Stock-bilde | Adobe Stock Bildetekst fra min tid hos Adobe Stock, som nå er over og ut! |
I går hatet jeg Frankrike med alle Gaza-opptøyene, hvor selv Bordeaux var lik en forrett til Gaza. Jeg mintes hvor ufyselig det var å komme inn til jernbanestasjonen der, hvor det lille jeg rakk å se av byen var reinspikket slum.
Men så kom denne artikkelen i feeden i dag:
Hvor de gode minnene fra Dordogne igjen tok overhånd💓
Jeg mintes hvor godt det var å komme på det romslige lokaltoget til Sarlat-la-Canéda, etter å ha sittet som sild i tønne med minimalt med beinplass på hurtigtoget fra Paris. Hurtigtogene i Frankrike er ikke å anbefale, det er trangt og nesten ikke plass til bagasje, slik at du risikerer å bli sittende med masse bagasje i fanget også.
Med en gang vi kom inn i Dordogne endret landskapet karakter og ble drømmeaktig. Sarlat-la-Canéda var en åpenbaring, jeg tror dette kan være den beste markedsbyen i Europa. Et lite irritasjonsmoment var alle rikmannsvillaene, som var kommet opp i åsene omkring byen, men de var tross alt holdt i en tradisjonell stil, med den samme kremgule fargen, som Sarlat-la-Canéda er kjent for. Da vi reiste fra byen, husker jeg at jeg gav tommelen opp👍
Domme var ikke like sjarmerende, men utsikta var spektakulær, uten en eneste vindturbin i syningom. Vi gikk ned til den kommunale campingplassen Camping Municipal de Cenac ved Dordogne-elva, en herlig plass, hvor vi tok en dukkert i elva, som gikk full av kanoer. Etterpå, eller var det forut, husker ikke lenger, spiste vi ved et nærliggende konditori, med et av de beste utvalgene vi har sett. Maten var god, og betjeningen knallblid.
Da vi tok toget tilbake tidlig på morgenen var himmelen full av varmluftballonger med turister, som skulle nyte soloppgangen over dette vakre kulturlandskapet, det var hundrevis av ballonger.
Så ja, Dordogne er nok faktisk siste rest av det ekte Frankrike!
Slik at jeg må nok tilbake en eller annen gang, for å fordøye denne religionen skikkelig i et bedagelig, tilbakelent tempo. Men det må bli i juli og august, da det er kun i disse to sommermånedene at Ligne 338, VALLÉE DE LA DORDOGNE, opererer:
Send uansett en epost til turistkontoret før du drar, for å få bekreftet sesongen for denne turistbussen:
Dette er en rimelig turistbuss, som stopper ved de viktigste severdighetene, hvor den faktisk ved Domme har stoppeplass like ved det omtalte konditoriet, kun fem minutters gange fra den kommunale campingplassen. Du finner busstabellen i turistkontoret også, slik at du kan ha den på baklomma.
Så skal jeg tilbake, kommer jeg nok til å legge meg til her ved Camping Municipal de Cenac like ved Dordogne-elva, og bta utflukter herfra. Husk også dopapir, som ikke er ved kommunale campingplasser. Du må også ha skikkelig luftmadrass, da teltplassene i Frankrike bare er jord og stein. Derfor må du også ha solide teltplugger, da disse må slås ned i den harde bakken med en stein eller hammer. Et solid picnic-teppe eller to er også godt å ha, slik at man kan legge dette oppå den harde jordbakken. Gress finnes ikke!
Husk også at du må ha med egen primus, da det ikke finnes kjøkken og kokemuligheter på Franske campingplasser, self ikke om det er 5-stjernes. Det finnes heller nesten ikke sportsutstyr å få kjøpt, så vær sikker på at du har skikkelig utstyr og alt du trenger. Vi så dog at det faktisk var en sportsbutikk ved Sarlat-la-Canéda, ikke så langt fra jernbanestasjonen, så mulig man kan få kjøpt noe der? Men regn ikke med norsk utstyrsoverflod!
Dordogne lider så absolutt av masseturisme, men ikke en eneste MENAPT å se under hele besøket vårt der, slik at det går nok enda noen år til, før siste rest av det ekte Frankrike også går dukken😟
Kanskje tar jeg turen tilbake til Paris en gang også, men dette blir på vinteren så langt unna høysesongen, som det er mulig å komme, og kun for å besøke de mange, flotte museene. Disse rakk vi ikke under vårt korte besøk.
For Dordogne, ta for all del flyet direkte til Bordeaux, og derfra lokaltoget, som er meget bra, direkte til Sarlat-la-Canéda.
God tur til siste rest av det ekte Frankrike! Håper du rekker det, før det er for seint?
Ali Tabrizi har helt rett, Frankrike eksisterer ikke lenger, med et mulig unntak av Dordogne, det eneste stedet jeg trivdes under frankriketuren 2025. I Bordeaux fikk vi ikke tid til å se oss rundt, gamlebyen der skal være fin, men området omkring jernbanestasjonen var helt forferdelig. Det samme var forstedene til Bordeaux. Og etter jernbanen mellom Bordeaux og Paris var det pepret med vindturbiner, slik at denne turen gjør jeg ikke opp igjen!
Imidlertid kan det hende jeg gjør opp igjen turen til Dordogne en gang i tiden, da her var både byene, landsbyene og kulturlandskapet meget flott. Folk i Dordogne virket også hyggelige, i motsetning til i resten av Frankrike. Men jeg vil da ta flyet rett til Bordeaux, hvor jeg tar et par dager i gamlebyen, før jeg tar toget til Sarlat La Caneda. De første 2/3-delene av denne togturen er nokså kjedelig, men med en gang man kommer inn i Dordogne, er det som om man kommer inn i et nytt land.
I Dordogne er det altfor mange turister om sommeren, men det er kun i juli og august at turistbussen går, denne reiser rundt til alle severdighetene i Dordogne, til en rimelig penge. Resten av året må man leie bil, da kollektivtransporten ellers er heller dårlig.
Slik at det eneste stedet i Frankrike jeg kan anbefale, er Dordogne, hvor det beste er å legge seg til i en landsby hvor turistbussen stopper, slik at man enkelt og rimelig kan komme seg rundt omkring.
Ved Domme er det en kommunal campingplass ved bredden av Dordogne-elva, kun ti minutter unna bussholdeplassen for turistbussen, hvor det like ved denne stasjonen er et aldeles vidunderlig konditori, med superblid betjening og utrolige bakevarer!
Men ta med skikkelig luftmadrass å sove på, dopapir, som ikke finnes på kommunale campingplasser, samt solide teltplugger, da teltplassene i Frankrike er bare jord og stein, hvor teltpluggene må hamres ned i bakken.
Så jeg tror faktisk at jeg må tilbake til Dordogne en gang i tiden, da vi knappest fikk påbegynt denne flotte regionen, kanskje den siste hvor man kan oppleve det ekte Frankrike, enn så lenge.
Hold deg langt unna Marseille og Den Franske Rivieraen!
Marseille, Frankrikes nest største by, ser ut til å være den verste byen i Frankrike, og dermed også den verste byen i Europa.
For en tragedie, og som dette flotte paret forteller, franskmennene der er en like stor tragedie, og fullstendig likegyldige til hva som skjer med byen og landet deres.
Ricky Vernio elsker fremdeles Paris, hvor han foretrekker å male urbane landskap fra New York, Paris og Roma.
Men jeg orker ikke til Paris igjen, byen er altfor massiv, samt at dette voldsomme Tour Montparnasse - tårnet skremmer vettet av meg. Jeg fikk helt bakoversveis da jeg skulle besøke Jardin du Luxembourg, hvor dette skrekkelige tårnet bare tårnet over denne nydelige parken!
Oppe ved Basilique du Sacré-Cœur de Montmartre var det flott, men utsikta ut mot drabantbyene eller banlieuene, som omkranser Paris, var et totalt grusomt syn!
Lillehammermalerne foretrakk Frankrike, mens de danske malerne helst tok turen til Italia. Min favorittmaler av Lillehammermalerne, Thorvald Erichsen, hadde Pierre Bonnard, som fremste inspirasjonskilde.
Pierre Bonnard foretrakk å feriere ved Arcachon, like nedenfor Bordeaux, grunnet sin sykelige kone, da klimaet her skal være svært helsefremmende.
Slik at skal jeg tilbake til Dordogne en gang i tiden, får jeg også prøve å få til et par dager ved Arcachon, for å se om jeg merker utslag på industriastmaen min. Samt for å se Europas største sanddyner.
