Den kommende trealderen

I framtida vil våre etterkommere måtte klare seg uten metallredskaper:

I don’t see a way we could build up enough of a network of knowledgeable people to build an agricultural society. We would need to do it without electricity, oil or other fuel sources. We don’t know how to go back that far any more. We would need to figure out how to do everything with local materials, everywhere. We would need to build local defenses of cities–moats? All of the attempts at working with wind and solar PV are a waste of time, in this regard. We would after a while even have to do without metal tools–they are just too demanding of wood. - Gail Tverberg

Det er derfor av uvurderlig betydning at vi i planter trær, men ikke kun gran, slik som i dag. Grana kan gå ei usikker framtid i møte med klimaendringene. Derfor bør vi satse på å gjenreise de store eikeskogene i Sør-Norge, som rådde grunnen før danskekongens herjinger. I tillegg bør vi importere flest mulig treslag fra Asia og Nord-Amerika, som kan trives i nåværende og framtidig klima. Slik kan våre etterkommere få flere treslag å velge blant i en fremtidig verden uten metallredskaper, hvor man vil trenge forskjellige treslag til forskjellige formål. Samt at med flere treslag vil vi ha en større sikkerhet for at noen treslag vil takle framtidige klimautfordringer, og vi får mer robuste økosystemer.

Vi bør derfor snarest sette i gang med et stort skogreisingsprosjekt, hvor mangfold og sikkerhet for våre etterkommere står i sentrum, ikke profitt. Profittmotivet har tvert imot ført til at man har hugget ned biologisk rike eike- og løvskoger, for å erstatte disse med monokulturer av gran.

I denne sammenheng er jeg meget glad for dagens artikkel hos Forskning:

- Europeiske skoger ribbet av istidene

Fra artikkelen:

Erik Dahl Kjær er professor ved Københavns Universitet. Han synes denne forskningen er spennende.

Blant annet kan det føre til bedre forvaltning av skogene, som kan bli mer robuste basert på en høyt biologisk mangfold, mener han.

– Denne studien gir oss et grunnlag for å diskutere hva slags arter vi bør ha i skogene våre. Tette slektninger til mange arter som i dag bare finnes i andre deler av verden, har en gang vokst her. Studien fra Aarhus Universitet viser at de har unike kvaliteter som mangler i skogene våre i dag, sier Kjær.

Kjær mener studien kan brukes som argumentasjon for å gjeninnføre tresorter som har forsvunnet fra Europa. Det kan gjøre skogene mer robuste og varierte.

– Det er naturligvis en komplisert problemstilling, men klimaendringene vil utfordre den klassiske oppfatningen av hvilke arter som hører hjemme her. Denne studien bidrar til en interessant diskusjon, sier Kjær.

Så la oss da sette i gang med et nytt trereisingsprosjekt!

Oppfølgende kommentar:

Bjørk vokser da vitterlig dobbelt så raskt som gran. Sikkert mange av de andre treslagene vi også kunne innføre.

Grana passer utmerket til cellulose pga sine lange fibre, men bjørkefibre kan blandes inn for å naturlig gi et blankere papir. Grana er derfor også utmerket til trefiberisolasjon. Den er også utmerket til reisverkskonstruksjoner, fordi den vrir seg lite ved tørking og har god bøyfasthet. Til laftebygg er den mindre gunstig, da stokkene sprekker opp slik at den rotner innenfra. Furu har harpiks i kjerneveden og rotner derfor ikke innenfra, evt. kun i yttersjiktet. Men vi må regne med at våre etterkommere vil måtte gå tilbake til lafteteknikken, vi bør derfor legge til rette for mye god malmfuru til husbygging.

Harde og varige treslag som eik og barlind vil det bli et stort behov for i framtida, ettersom vi i stor grad vil måtte erstatte stålredskaper med tre- og steinredskaper. Eika er utrolig nyttig og varig, grunnet sitt harpiksinnhold og hardhet. Barlind er det beste treslaget for buer, og bør plantes for dette. Men den utgjør en fare for rådyra, da den er giftig og de spiser den.

Trevirke for brensel vil bli viktigste energikilde om 50 år. Skal vi kunne nyttiggjøre fossekrafta trenger vi eik for å lage tålelige konstruksjoner, da vi ikke vil ha råd til å benytte metaller. Slik sett vil vi bli avhengige av harde treslag for å nyttiggjøre vår vannkraft.

For karbonfangst er trær meget viktig.

Vi må derfor sette opp en plan for hvilke treslag våre etterkommere vil ha mest nytte av i en energi- og ressursfattig verden. Dette arbeidet haster, vi må begynne nå! Våre barn og barnebarn kommer til å bli voldsomt avhengige av et rikt utvalg av forskjellige trær, og da særlig harde, varige og seige treslag.

I tillegg bør vi lagre store mengder solide metallredskaper, som hakker, spader, økser og sager, slik at våre etterkommere ikke blir så avhengige av å felle trær for å smelte metall i en overgangsperiode. Vi bør her tømme våre militære lagre og erstatte disse med nyttige metallredskaper for å legge til rette for overlevelse.

Husk at om 50 år har vi sannsynligvis ikke tilgjengelig mer enn omkring 10% av den energien vi har i dag.