Lockeanismen på fremmarsj

Å unngå det suburbane helvete blir hele tida vanskeligere. Den isolerte eneboligen og den hellige eiendomsretten, arven fra Descartes og Locke, dyrkes i stadig mer ekstreme former. Å skape noe i fellesskap blir sett på som en perversitet. Allmenningheten er mer død enn noensinne, allmenninger finnes knapt.

For kommunalminister Sanner oser hans utsagn av en komplett mangel på kunnskap om og forståelse av allmenningene (alt han forbinder med dette er Hardins tragedie). Avgjørelser skal hverken tas av deg eller kommunen, men den allmenningheten du er en del av. Allmenningheten kan selvsagt ikke eksistere i suburbia, som de norske byggefelt består av.

Jeg tror ikke det. Jeg tror at folk flest er opptatt av å ha et godt forhold til naboen, og da tar en prat med dem. Men så lenge du forholder deg innenfor reguleringsplanen, lover og regler, så mener vi at folk må få kunne sette opp en garasje, en hobbybod eller en sykkelbod uten at du spør kommunen, sier Sanner. - Sanner

- Snart kan du bygge uten å spørre naboen om lov

Garasje ja, som om bilen er den mest selvsagte del av et nabolag. Men bilen dreper nabolaget!

Som en kontrast til Sanners markedstankegang, les hvordan en allmenninger tenker:

- Commons Way of Life vs. Market Way of Life

Reguleringsplan vil si en statisk modernisme uten mulighet til adapsjon og morfogenese, tredd nedover hodene på folk av stats/markeds-duopolet, med formål å paralysere allmenningene.

Les min Kulturverks-artikkel:

- Design for en levende planet

Motstykket til Sanners menneskefiendtelige individualisme er Christopher Alexander, les hans råd for hvordan nabolaget i fellesskap kan skape gode, levende, nærende og vibrerende nabolag, det suburbane helvetets absolutte motsats:

- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood