Prestestua på Eiktunet

Dette fotoet var dagens bilde i Oppland Arbeiderblad i dag, og ble tatt tilbake i januar. Det var tilfeldig jeg fikk se det, da jeg har et infernalskt avisbud og derfor ikke kan holde lokalavisa. Så jeg holder meg til ukeavisa Gjøviks blad, som er så vennlige at de bringer ut avisa på dagtid.

Bildet tilhører forøvrig min mest populære fotoreportasje noensinne, med nesten 700 visninger, selv om den ikke hadde les mer...-funksjonen.

Prestestua er fra Skumsrud på Biri, og er et flott bygg som ligger særdeles vakkert til på Eiktunet over byen. Innvendig har den tom. veggmalerier av Peder Aadnes, som av uforstandige mennesker en gang i tiden har vært nyttet som underpanel.

Eiktunet er byens absolutte perle, Gjøvik gård er ødelagt av ei forskrekkelig scene, som mest av alt minner om åpninga på en søppelbil.

Perlen i perlen er prestestua! Den ligger omtrent midt i friluftsmuseet, oppe på en liten haug. Den utånder en ubegripelig fred, og er ett med sine omgivelser. Jeg kan knapt tenke meg et mer vidunderlig sted å bo, et hus og et sted ikke kun for kroppen, men også for sjela og ånden. Slik jeg håper de kommende natursamfunnene kan bli.

Stedet dufter av generert kompleksitet, og er slik sett en del av naturen. De som har utfoldet denne historiske friluftsperlen har vært bærere av stor visdom.

I Setrengs filosofi er de to motsatte begrepene kompleksitet og komplikasjon viktige. Livsstrømmens historie gjentar seg aldri; den er alltid kompleks – ulik maskinen som er komplisert, problematisk, men aldri noe annet enn den var før. Naturen er kompleks; den er kvalitativt mangfoldig og er en strøm av hendelser som aldri gjentar seg. Den er altså prinsipielt forskjellig fra enhver maskinstruktur, fordi det grunnleggende kjennetegnet ved maskinen er at vi kan starte og styre den; den er nettopp det i verden som vi kan kontrollere. Naturen kan vi prøve å mestre så godt det er mulig, men vi gjør det bedre jo mer vi tar hensyn til dens mangfoldige foranderlighet.

Vakre vindskier med ekko

Den gamle prestestua på Eiktunet, som er fra Skumsrud på Biri, benyttes flittig til bryllupper og utstillinger. Skulle jeg giftet meg i dag ville definitivt festen blitt holdt her. Dette er ikke kun Gjøviks, men hele Vestopplands vakreste bygg!

Da bildet ble tatt var det utstilling av maleren Tove Haukeli, som er en veletablert kunstner. Vi likte maleriene hennes godt, men de fleste var i duse farger, og da vi begge er duse mennesker trengte vi noe i sterke farger som motvekt. Det var et maleri av blåbærlyng, nok malt om høsten, som vi begge falt for. Men dessverre ser vi etter et avlangt maleri, og dette var på høykant.

Storesøster kjøpte allikevel ei hjemmestrikket nålepute-bamse, i friske farger.

Svalestup, veggmaleri av den berømte maleren Peder Aadnes i inngangshallen