Skip to main content

The Fallacy that Oil Prices Can Rise Arbitrarily High

You are repeating the original fallacy that oil prices can rise arbitrarily high. Civilization would indeed not be endangered if this were true. Critical infrastructure would remain intact and the rich could still get whatever they want. But this is precisely what will not work.

The price of oil is set by the global market. When ordinary consumers are unable to keep up demand at the price needed to supply oil, prices will go down and oil producers will go bankrupt, which is starting to happen already. The rich are powerless to stop this process because there are too few of them and they don't have enough money. By the time only the rich could still theoretically afford oil, there will not be enough critical infrastructure left to have a functioning oil industry at all. It takes a civilization to have an oil industry, and oil needs to supply enough net energy to power this civilization. From a thermodynamic perspective, it is physically impossible to keep extracting oil when you have to invest more energy in its production than you can get out of it (unless another energy source could make up the deficit, in which case oil could still be extracted at an energy loss and used for liquid fuels and feedstock, but we have no such option). Due to the diminishing returns resulting from depletion, we already get too little net energy out of oil to keep the system running for much longer. Physics trumps economics and there is nothing you can do about it. Saying "prices are relative" will not negate the second law of thermodynamics.

It is even worse, because we also rely on the oil industry to provide employment and to fund governments and pensions and all sorts of financial derivatives. Low oil prices will likely lead to so such a chaos that it could bring down the entire system long before it becomes physically impossible to extract more oil. The financial system is the operating system of the economy and just as essential as the hardware, so a financial crisis could bring down the entire system all by itself. All it takes is loss of confidence that debts can be repaid, resulting in a credit crunch and broken supply lines.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?