Skip to main content

Damanhur som inkarnasjonen av Sigmund K. Setrengs økosofi og kompleksitets-forståelse

Les den svært inspirerende Kulturverks-artikkelen kommentaren er knyttet til:

Nøkler til et økosamfunn

Takk!

Damanhur må være inkarnasjonen av Sigmund K. Setrengs økosofi og kompleksitets-forståelse:

"I Setrengs filosofi er de to motsatte begrepene kompleksitet og komplikasjon viktige. Livsstrømmens historie gjentar seg aldri; den er alltid kompleks – ulik maskinen som er komplisert, problematisk, men aldri noe annet enn den var før. Naturen er kompleks; den er kvalitativt mangfoldig og er en strøm av hendelser som aldri gjentar seg. Den er altså prinsipielt forskjellig fra enhver maskinstruktur, fordi det grunnleggende kjennetegnet ved maskinen er at vi kan starte og styre den; den er nettopp det i verden som vi kan kontrollere. Naturen kan vi prøve å mestre så godt det er mulig, men vi gjør det bedre jo mer vi tar hensyn til dens mangfoldige foranderlighet."

Vi er heldige i Norge som har Setreng. Hans tanker rundt kompleksitets-begrepet er etter mitt syn grunnleggende for å skape velfungerende økosamfunn. Selv ble jeg ikke kjent med Setreng før hans død, men akter å ta igjen det tapte. På tampen av fjoråret ble jeg stoppet her på Gjøvik av en som hadde fulgt meg på en av mine blogger, og han kunne fortelle at han hadde alle Setrengs bøker, og at jeg kunne stikke innom for å låne hva jeg ville.

Vil også oppfordre Kulturverk til å publisere flere av Setrengs tekster.

En som etter mitt syn komplementerer Setrengs økosofi, er Christopher Alexander. Ifht. den sosiale nøkkelen re-publiserte jeg i går en av hans tekster, som jeg håper kan være til inspirasjon for kommende økosamfunn.

- CREATING HUMAN COMMUNITY

Igjen, takk for denne svært inspirerende artikkelen. Jeg håper mine døtre kan få flytte inn i økosamfunn av stor kompleksitet.

Her er forresten et bilde av eldstejenta mi på en storballe på Toten:
Kan det tenkes en større ironi enn at vi på Toten ikke har et eneste halmhus? Større oppløsning her.
At vi så vidt meg bekjent ikke har et eneste halmhus på Toten, er en stor ironi. På hedemarkssida har de dreimot flere.

Storballen ovenfor virket dog svært kompakt, selv om den var beregnet for dyrefor. Mener å huske at jeg ikke klarte å presse inn så mye som en finger mellom stråene.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!