Skip to main content

Kvinner elsker babyer

I dag ble jeg virkelig klar over hvor store kjønnsforskjellene er. Mens kona handlet satt jeg på en benk på CC med veslejenta, og du verden hvilken oppmerksomhet hun påkalte, vel og merke fra halvparten av de som gikk forbi, og denne halvparten bestod utelukkende av kvinner i alle aldre.

90 prosent av kvinnene som passerte oss klarte ikke å unngå å se på veslejenta, det var som om blikket ble dratt mot henne, og mange brøt ut i store smil. Andre ble helt salige og drømmende i blikket av å se ei lita babyjente.

Mens for mennene som passerte var veslejenta som luft, de hadde ingen interesse av henne, ikke en eneste enset henne et blikk. Dette vil nok endres om 18 år.

Det er helt klart at kvinner har en annen dragning mot barn enn menn, og dette er biologisk. Egentlig har ikke kvinner noen interesse for menn overhodet, de ser menn kun som et nødvendig onde for å få det etterlengtede barnet, og evt. som en praktisk ting som forsørger og beskytter.

Så dette ble dagens studium i menneskelig atferdsbiologi. Konklusjonen er at Terje Bongard har rett, kvinner elsker barna sine mer enn menn. Dette fordi de har en slik grunnleggende lengsel etter og dragning mot barn.

Min lille datter varmet mange kvinnehjerter på CC i dag.

Jeg og dattera mi satt på benken ved rulletrappa mens kona var ute og handlet. Å observere reaksjonene til de kvinnelige forbipasserende var forbausende, blikkene deres ble dratt mot babyen min som til en magnet. Noen brast ut i store gledessmil over hele fjeset. Andre ble salige i blikket, som om de ble satt i transe.

Mens ikke en eneste mann enset henne overhodet. Kjønnsforskjellene er mildest talt enorme.

Vil forresten benytte anledningen til å understreke at CC Gjøvik, som andre kjøpesentre, er et motbydelig privatisert kvasiurbant miljø. Selv ble jeg svært klar over dette en gang jeg gikk omkring og fotograferte og ble stoppet av ei vakt, som var på nippet til å legge meg i bakken som om jeg var en terrorist. Han forlangte å få se gjennom bildene mine, og spurte og grov.

Slik er det å bidra til allmenningheten, for mitt vedkommende gjennom Wikimedia Commons. Klart at CC må dokumenteres! At det er privat eiendom angår meg ikke. Den private eiendomsretten har antatt sinnsvake proporsjoner i vår tid. Dette for å drepe den siste rest av allmenningene.

"De eier maten vår og ødelegger byene våre"

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.