Med lette steg

Med lette steg ho trør,
på fedrejorda si.
Ho vil dei ikkje skremme,
men det er for seint,
kjære dotter mi.

Dei har trampa på ho,
med altfor tunge sko.
For livet åt dei som her var,
dei inga vørdnad har.
Augnesteinen vår,
han tapte glansen sin.

No er du den siste,
av herr Fossemøllens ætt,
ei dotter av hans slit,
som får kjenne hans grøne enger,
kile sarte tær.
Dei ville ikkje ha oss,
som grendevaktarar her,
so no vekk vi fer.

Comments

Popular posts from this blog

Tenk langsiktig og lokalt! – intervju med Nikos Salingaros

Øvre Årdal som mellomstasjon & Grythengen som en forvrengt, fransk landsby

Making the Garden — Christopher Alexander