Friday, January 3, 2025

Vingelen kopargruve med Sara Oust og IGD

Romjuls-blues i mjøsskodda.

A birch tree a foggy day in December 2024 from the cultural landscape around Balke, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock


"The theory at 43 min. is proven wrong by Norwegian human behavioral ecologist Terje Bongard at NINA. The human mind is biologically wired to create an equal society using the power of the in-group, with the winner strategies of the handicap principle. This is stated from Amotz Zahavi's 40 years of study of the Arabian Babbler in the Negev Desert." - PermaLiv

Dr. Gad Saad driver stadig på og siterer O.E. Wilson om at "Sosialisme er en god ide, men feil art." Og det har han jo for så vidt rett i, da statssosialisme aldri har vært organisert med inngruppa som bærende prinsipp.

Hva som imidlertid er helt sikkert, er at "Haugianisme er en god ide, hvor mennesket er rett art, innenfor hjerneevolusjonens fjerde lag".

Så istedenfor å henvise til Lenin, Stalin, Pol Pot og Mao, for å underbygge hvor forferdelige egalitære samfunn har vært, bør man vise til Vingelen kopargruve og Sara Oust!

"Hauge fortel sjølv at han «tilraadede nogle som Participanter at skyde Penge sammen, og de begyndte at drive samme Gang, og fant rig Kobbermalm der».[14] Eit titals haugevener, nokre tilflytta frå Folldalen, Røros, Tolga, Tynset og Dalsbygda, gjekk saman om å drive gruva. Hytteskrivar Irgens skriv i ein rapport at «disse har allting fælles». I den same rapporten kan han berette at «for disse er en Pige fra Vingelen paa nogle og 30 Aars Alder, nemlig Sara Ingebretsdtr., Priorinde, thi hun er meget øvet i offentlig Tale.»[15] Dette er Sara Oust."


"Det var eit titals haugevener som gjekk saman om gruvedrifta. Det ser ut til å ha vore ei utprøving av ein kristen komunisme som Hauge og venene var opptekne av i den tidlege fasen av vekkingsrørsla. Hytteskrivar Irgens skriv iallfall i ein rapport at «disse har allting fælles». I den same rapporten kan han berette at «for disse er en Pige fra Vingelen paa nogle og 30 Aars Alder, nemlig Sara Ingebretsdtr.(Nergaard), Priorinde, thi hun er meget øvet i offentlig Tale.»[5] Hytteskrivar Irgens og lensmannen i bygda, Ole Skogstad, kunne berette at det kom folk frå fleire bygder for å delta i gruvedrifta og i det haugianske fellesskapet. Ole Olsen Grind kom frå Røros. Han hadde reist frå gruvearbeidet sitt på heimstaden og teke med seg mor si og heile buskapen og flytta til Vingelen. Ei kvinne frå Tynset, Kjersti Evensdotter, hadde flytta frå ektemann og heim, og kom til Vingelen med eit barn og ei ku. Ein Nils Raben frå Tolga er nemnd, og dertil var det kome folk frå Folldalen og Dalsbygda."


Heller enn å kalle disse tidlige haugianerne med Sara Oust i spissen for kommunister, bør man kalle dem kommunalister, men det greieste er vel å kalle dem for haugianere. En ting er i alle fall sikkert, disse regnet seg ikke selv som kommunister, da Karl Marx ikke var født enda, hvor Det kommunistiske manifest først ble utgitt i 1848.

Andre vektlegger haugianerne som kapitalister, men dette var de heller ikke, de benyttet seg kun av kapitalismens mekanismer i kapitalismens barndom og ungdomstid, for å kunne bryte ut av det lutherske standssamfunnet.

I kapitalismens barndom og ungdom var kapitalismen en positiv kraft, som haugianerne visste å utnytte til fellesskapets beste. Ikke så i kapitalismens alderdom, som vi nå er inne i, hvor profitt kun kan genereres gjennom å forringe arbeidernes vilkår, samt gjennom sugerør i statskassa, eller såkalt offentlig/privat samarbeide, slik vi bl.a. ser dette komme til uttrykk med vindkraftverkene.

Mennesket trives best i små inngrupper sammen med mennesker som ligner en selv, forteller humanøkolog Terje Bongard. Inngruppe-limet i samfunnet brytes dessuten ned med mer enn 5% ulikhet mellom mennesker, husker jeg Nate Hagens fortalte i et foredrag engang. Så der ser vi hvor mye ekstra vi kan gi til de som yter ekstra innenfor lommedemokratiet, disse kan få opp til fem prosent mer enn oss andre, der går grensen!

Men det er klart det at disse haugianerne i Vingelen kopargruve, de hadde alt til felles, troen sin, gruva si, kampen mot standssamfunnet og for forsamlings-, bevegelses- og ytringsfrihet.

I tillegg hadde de den kvinnelige lederen og forkynneren Sara Oust, så alt dette var nokså rått i 1803!

Vi vil selvsagt ikke kunne få et like sterkt inngruppe-fellesskap innenfor lommedemokratiet, som haugianerne ved Vingelen kopargruve, men ved å koble InnGruppe-Demokratiet (IGD) opp mot Hauge og haugianerne, tror jeg vi kan komme veldig nære!

I de haugianske bedriftene startet man hver arbeidsdag med bønn, andakt, felles diskusjon over dagens gjøremål, samt at de haugianerne som slet med problemer, kunne legge disse fram for sine med-haugianere, slik at de som hadde mulighet, kunne yte den hjelp som trengtes.

Slik kunne vi også starte arbeidsdagen innenfor IGD, hvor jeg gjerne skulle hatt Sara Oust til å holde morgenandakten.

I dag måtte jeg gå til Skreia for å handle og å hente ei pakke, hvor jeg over Grytheplatået så opp mot Grythenholmsvarden. Man ser denne varden aller best herfra, nede fra bygda kan det være litt vanskelig å skille den ut, men herfra er det ikke tvil om hvor ildvarden var. Hvor denne står rett mot ildvarden på Valbakken. Selv synes jeg det er underlig å tenke på at skomaker M.J. Dahl levde her nedenfor Grythenholmsvarden, samtidig med at knivmaker M.J. Dahl levde nedenfor Valbakken i Kværndalen.

Det er videre rart at jeg opppdager dette nå, da dette ildvarde-systemet sikkert har vært glemt i flere hundre år. Men jeg er ikke lenger i tvil om at disse ildvardene arbeidet i fellesskap, hvor det stod en vaktpost ute på kanten av stensletten Gryttenholm, hvor det var de der oppe som etablerte kværnenga Grythengen her ved stenelven Grýta. Dette for at vi skulle brygge øl med kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, samt grovkværne kornet for malt til ølet, da her er flott å kværne. Selv tror jeg ølet herfra også ble benyttet til kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.

Det er også rart at Even Hermansen Holmstad måtte dø i 1873 i Holmstadeie Vestby, da han ble født et år for tidlig til jubelåret til Even Helmer Hermansen Holmstad her i jubelenga hans, 50 år etter Hauges død, for å feire at alle haugianernes kampsaker var vunnet.

Og det er rart at storesøster ble født 11 dager for tidlig, for å bli født på samme dag som Marthe Tandbergs første mann, Herman Evensen Fossemøllen, døde av kolera i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene 29. desember 1836.

Videre er det rart at lederen av V/A-anlegget døde, da dette gjorde helt slutt på den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, samt Stysjinbekken. Var dette fordi søndagsskolen stod så sterkt her, og at den magiske brønnen, som ikke engang gikk tørr under tørrsommeren 1947, var et vitnesbyrd om Jesus?

Selv synes jeg det er rart det også at jeg til 150-års jubileet for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, finner ut at det må ha vært grunnet Sokrates, at romerne gjorde kristendommen til statsreligion. Dette tror jeg ingen har tenkt på før, men de kristne utgjorde kun 3-10% av befolkningen på keiser Konstantins tid, slik at uten Sokrates sin innflytelse, tror jeg aldri at kristendommen kunne vunnet fram som dominerende religion.

Slik at uten Sokrates, ville vi nok ikke hatt noen Sara Oust i Vingelen kopargruve.

Men kanskje er alt bare tilfeldigheter, og kanskje tar jeg feil?

Dette får jeg grunne videre på i Frankrike.

Men hvorfor ble vi jaget tilbake hit til alle jubileene våre, og nå da i 2025 det store 150-års jubileet vårt for vår tid her?

Og kvordan kan det være mulig at jeg har klart å dra ned alle denne historien vår på disse seks årene?

Og hvorfor sendes vi nå videre til Frankrike? Fordi dette er det jo ikke vi som har bestemt, vi blir sendt dit, av en eller annen grunn.


Og her ser vi vel grunnen.

Uansett ville Europa stått mye, mye sterkere, hadde kværnenga Grythengen fått lov til å leve som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Så vi har mye å ordne opp i!

Thursday, January 2, 2025

Med retning Nouvelle-Aquitaine og de franske kinoer

Selv om kulturen har forsvunnet, har vi fremdeles tilbake litt kulturlandskap på Toten, til minne om dengang vi også hadde kultur, i likhet med Frankrike i dag.

Dette synes jeg var ei flott bjørk, og rekker jeg en tur hit igjen før vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine, tror jeg at jeg vil prøve å legge meg på bakken under treet, for å fotografere oppover mot trekrona.

Gleder meg også skikkelig til å leve bilfritt i Frankrike, nå er bilen på verksted igjen, da den ikke var å få start på. Vi får tro det bare et batteriet, selv om det også har vært litt problemer med regulatoren.

Uansett var det litt morsomt å bare kunne ringe NAF, hvor de kom og tauet subberu'n på verksted helt vederlagsfritt. Tenkte jeg fikk prøve verkstedet i Kolbu denne gangen, så får vi se hvordan dette går?

Når den er klar tar jeg bussen til Lena og går Skreiabanen til Kolbu, så blir det kanskje noen flere fotografier også? Blir det klarvær tenker jeg å sette på min GM 100-400 mm, mens blir det gråvær nøyer jeg meg med min 50 mm Sigma f2.0.

Dette fotografiet er forresten tatt med sistnevnte optikk👌

A birch tree a foggy day in December 2024 from the cultural landscape around Balke, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock


Flere gode nyheter fra Frankrike, da dette er det eneste landet med en solid økning i kinobesøket. Husker vi gikk mye på kino på Gjøvik i sin tid, men nå er det over og ut med denne byen, må jeg vente på et eller annet der, tar jeg meg kun en kaffe med bolle på 7/11. Gidder ikke å gå på kafe der lenger engang, både fordi det har blitt så stygt der, men også fordi vi har blitt behandlet så dårlig der. Når de ikke ville ha verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroks-vennskap, da kan det være det samme.

Denne posten er fra 2013, hvor jeg syntes Craig Freshley var en klok fyr, ser han fremdeles driver på. Men nå har vi i alle fall retningen, dette er Nouvelle-Aquitaine, med foto-aksen Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Vel ikke helt på høyde med Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen, men dette vil jeg tro man tar igjen med all den flotte arkitekturen.

Så da får det ikke hjelpe om det ikke går så fort, slike transformasjoner tar gjerne sin tid. Men jeg får sende jentene i forveien så raskt det lar seg gjøre, så får jeg håpe de savner meg såpass, at de sørger for at jeg kommer etter😌

Gleder meg også til å kunne gå på kino igjen i Frankrike, så får heller jentene forklare meg filmen etterpå, og uansett er det mye god fragegradering å lære fra filmer.

"No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction, you might eventually get there."

YES!

Og ja selvsagt, glemte nesten tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson fra Overnengen, som startet på nytt i Cambridge, Wisconsin, 73 år gammel. Han fikk allikevel 16 gode år i det forjettede land, omgitt av en stor flokk barnebarn.

Dette kan nok jeg få også, med den friske havlufta fra Biscayabukta😎

 Direction more important than pace

In principle, moving quickly often seems like a good idea but moving quickly in
the wrong direction simply gets you to the wrong place fast. Most groups have a
high need for quick achievement. We have all heard someone say, "Enough t
alk, let's just do something!" And we have all seen groups charge off quickly and with muchenthusiasm...in the wrong direction.

Practical Tip: Even when under pressure to accomplish something in a hurry, resist
the temptation to achieve a quick, although shabby, result. Quality group decisions,
like anything of quality, require upfront investment. Determine your objective before
springing into action. Spend some time planning. Read the directions. Check out
the map. As Bob Dylan says, "I know my song well before I start singing."
No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction you might
eventually get there. - Craig Freshley

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...