Skip to main content

From Stone Desert to Glass Desert

The new proposal for bringing "life" back to the area around Oslo Central Station

No doubth, my politicians and our architects are still stuck in a heroic city-destroying mode, destroying my beloved nation's capital city.

Jeg vil sitere en ypperlig leserkommentar til dette prosjektet:
Steinørken blir glassørken...Hva er det som er så utrolig stas med høyhus, er det et New York-kompleks? Høyhus er så gammaldags. Nå har vi nettopp fått opp barcode, i revidert utgave. Så skal det bli kamp om hvor høyt dette skal bli...Høyhus stjeler enormt med lys og er det noe vi ikke har overskudd av i Norge, så er det lys. Vi kan ikke fornye byen for å danke ut andre byer. Oslo skal fornyes for de som bor der og jobber der. Hver dag, hele året. Ikke for de som kommer innom. - Pelikan
The article in Aftenposten about this life destroying project, one out of a long list of new city destroying projects to be forced upon central Oslo and its sea side, is to be found here.

Where is The Salingaros Group? Please save my capital!

Updates:
Other plans for downtown Oslo:
Other related articles about downtown Oslo:
 Further reading:

Comments

  1. Hi Øyvind, the Salingaros Group is here, and you are to be contacted soon by Massimo Locci, representing the Group and the International Society of Biourbanism in Northern Europe.

    Well... we are not Superman, but we would be happy to do the possible with you. Please, give Massimo all the informations you have about what's going on, and let's discuss together how we can help Oslo's people.

    Best,

    Stefano Serafini

    ReplyDelete
  2. I have to ask you Øyvind, what on earth are they destroying? Deserted city streets like Schweigaardsgate? The fabulous drug quarter of Trafikkanten? Or perhaps the fact that we are now trying to change the things we did wrong in the 80s and 90s like Galleri Oslo, Postterminalen and all the other massive buildings around the central station that doesn`t give the area any charm scares you? This area doesn`t represent any history or architecture that people in Oslo want to be associated, so why cant they change it for the better? If we are going to have space for all the new people coming to this city every year we need a lot of apartments, offices and commercial areas. In that context I rather want the buildings to be slim and tall with life around them, than massive and low and no life and light around.

    ReplyDelete
  3. Oh, that's sound familiar.... It looks like the post of a Real Estate Company, ore the comment of an Italian Minister who wanted to "bring life" (sic) to our Naturalistic National Parks, by putting commercial centres in them.

    Probably the same kind of rethorics that the same kind of people told, before building in the 80s and 90s.

    Ola, do you really think that steel-and-glass architecture will help to solve the existing problems of European cities?

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!