Skip to main content

Hvem har rett, Charles Eisenstein eller Erik Solheim?

For ikke lenge siden var Erik Solheim i Aftenposten og hyllet skyskrapere, og ønsket flere høyblokker i Oslo for å redde Oslomarka. Denne gangen er han ute og hyller økonomisk vekst for å redde verden. Det slår meg at begge forslagene er like urealistiske, og sannsynligvis er det den samme mennesketypen som støtter begge disse ideene. Men ingenting kan vokse inn i himmelen, hverken økonomisk vekst eller skyskrapere. Sannelig godt at han ikke lenger er miljø- og utviklingsminister! 

Erik Solheim er et godt eksempel på en skyskraperfetisjist, mennesker med denne legningen er gjerne også giret på økonomisk vekst som en mirakelkur for alle verdens problemer. Jeg har tidligere også sett han hylle Kinas omfavnelse av kapitalismen. Underbevisst tror jeg det er alle skyskraperne som bygges i Kina han er forelsket i, da Kina ferdigstiller en ny skyskraper hver femte dag.

Foto: Nordic Council

Den beste vi kunne erstattet Erik Solheim med er trolig Charles Eisenstein, forfatteren av boka Sacred Economics: Money, Gift & Society in the Age of Transition.
Sacred Economics argues that what economists commonly refer to as growth is the expansion of scarcity into areas of life once characterized by abundance. Fresh water, which was once abundant, has become scarce following its transformation into a commodity we have to pay for.

The fractional reserve banking system, which allows bankers to create money out of thin air – through loan generation – accentuates the pressure to convert more and more of the commons into commodities. Because the debt and interest created is always greater than the money supply (current global debt is estimated at $75 trillion, in contrast to global wealth of $30 trillion), there is always constant pressure to produce more goods and services to repay it. This explains why there are always people willing to cut down the last forest and catch the last fish.

As natural resources, such as fossil fuels, minerals, forests, fish and water, are rapidly converted to commodities, a similar transformation occurs in the social, cultural and spiritual commons. Stuff that was free throughout all human history – stories, songs, images, ideas, clever sayings – are copyrighted or trademarked to enable them to be bought and sold.

According to Eisenstein, the main reason for the world’s current financial crisis is that we continue to face mountains of increasing debt – yet have run out natural, cultural, social and spiritual capital we can convert to money to repay it. Stuart Jeanne Bramhall 
- Conceptualizing Post-Capitalist Economics

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.