Skip to main content

A Nice Introduction to Alexander's Books and Theories

A very nice introduction to Alexander's books and theories from Project for Public Spaces (PPS):

Christopher Alexander

(follow the link)

Photo: Rob Hopkins

From the introduction:

Through these books and the PatternLanguage.com website, Alexander and his colleagues at the Center for Environmental Structure have built a movement which, in their words, “lays the basis for an entirely new approach to architecture, building and planning, which will replace existing ideas and practices entirely.”

At the core of this movement is the idea that people should design houses, streets, and communities for themselves. This idea may imply a radical transformation of the architectural profession, but it emerges quite simply from the observation that most of the beautiful places of the world were not made by architects but by the people. In 2002-2003 Alexander has pursued his interest in the community development through two projects in particular: the revitalization (redevelopment) of downtown Duncanville, Texas, and the creation of a new community in the hills near Brookings, Oregon.

“[Alexander is] one of the most influential people who has ever been in the design world. His influence on us, operationally, has been enormous.”
– Andres Duany, Founder of the Congress for the New Urbanism
“Alexander’s approach presents a fundamental challenge to us and our style-obsessed age. It suggests that a beautiful form can come about only through a process that is meaningful to people. It also implies that certain types of processes, regardless of when they occur or who does them, can lead to certain types of forms.”
– Thomas Fisher, Progressive Architecture
“In these postmodern times of distortional post-structural theories and cynical deconstructivist designs, Alexander’s work is a beacon illuminating a way to make the world more robust, beautiful, and kind… this vision and work may well inspire a new generation of practitioners and thinkers, and so a virtuous circle may proceed.”
– David Seamon, Professor in the Department of Architecture, Kansas State University
“Five hundred years is a long time, and I don’t expect many of the people I interview will be known in the year 2500. Christopher Alexander may be an exception.”
– David Creelman, Editor of HR Magazine

“[Alexander] is single-handedly trying to destroy the trillion dollar construction industry.”
– Joel Garreau, Author of Edge City: Life on the New Frontier

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.