Støy, verdens nest største helserelaterte miljøproblem

Fantastisk bra artikkel hos Kulturverk om støy, vår tids nest største helserelaterte miljøproblem. Les hele artikkelen av Hanne Herrman, leder av Norsk forening mot støy:

- Støy, et uhørt globalt helse- og miljøproblem

Nedenfor følger et utdrag fra denne tankevekkende og innsiktsfulle artikkelen:

Forurensning oppstår fordi det gjør noe med mottageren som ikke er bra. Man blir syk av forurensning. Luftforurensning gir folk astma for eksempel, og støyforurensning reduserer søvnkvalitet og gir på sikt dårlig helse, blant annet på grunn av konstant forhøyede stressnivåer i kroppen.

Det er rart å tenke over at vi hører, ikke bare med ørene som jo ikke lar seg lukke – men med hele kroppen. Og at kroppen selv er litt av et lydverk. Der inne suser, pipler, koker, stønner og surkler det. Legg øret inntil en annens mage og sjekk selv. I tillegg er kroppen et stort mottagerapparaet for ytre impulser. Folk som bor tett på en kraftig støykilde, sier gjerne at de har vennet seg til bråket. Mentalt kan man kanskje det, men ikke fysisk. Kroppen lytter og reagerer. Selv merker vi det i form av økt irritabilitet, nedsatt læringsevne, depresjon, urolig søvsmønster og på sikt utsatt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Verdens helseorganisasjom rangerer støyforurensning som nummer 2, det vil si nest etter luftforurensning i verden i dag. Tankevekkende, ikke sant? Visste du at dagens unge mennesker i gjennomsnitt har hørselkapasitet på nivå med 60-åringer? At høreapparatbransjen gnir seg i nevene over de lyse økonomiske utsiktene når disse folkene etter hvert er blitt så tunghørte at de ikke kan fungere uten høreapparat? Visste du at barnehager og SFO’er er blant de beste stedene å være for å skaffe seg et hørselproblem? Og da tenker jeg ikke bare på de ansatte. Husk at barn i barnehage i snitt har lengre arbeidsdager enn sine foreldre. Visste du dessuten at støy er den forurensningen som plager flest folk i Norge pr. i dag? 1,7 millioner mennesker er støyplaget på landsbasis.

Våre barn utsettes for et støyinferno i hverdagen, særlig utsatt er de i barnehager og SFO'er. Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez 

Jeg har også lært at politiske miljømål tjener minst to hensikter: Stoppe munnen på dem som gnåler om at nå må noe skje; dernest er de preget av en viss grad av realitet. Norges nasjonale støymål for eksempel, fører et slumrende liv hos departementene. Målet om 10 % reduksjon i støyplagen skal nåes innen 2020. Det er fastslått skriftlig flere steder. Praktisk politikk viser en motsatt tendens. Mest sannsynlig vil det ikke innfris før man er villig til å gjøre noe med biltrafikk, by- og stedsplanlegging, gi støyplagede et effektivt lovvern og utruster dem som skal håndtere disse sakene med kunnskap og kompetanse.

Et godt lydmiljø for den enkelte karakteriseres av optimal kontroll over egne akustiske omgivelser. Det er en utfordring i mange sammenhenger fordi stadig flere folk lever tett innpå hverandre. Mange lydkilder kan vi ikke kontrollere selv. Når vi tvinges til å lytte, når lyd blir uønsket, da utarter den til støy og blir en plage. Da ligger vi der våkne og irriterte, hindres i lese eller lytte til det vi vil høre på. Mange folk lever slik i dag. Enten kommer bråket fra naboene, fra en varmepumpe, fra vei-, tog- eller flytrafikk, eller vindmøller. Eller også en kombinasjon av alle faktorer.

Varmepumper, en nymotens støykilde som har spredd om seg de siste årene. Fra før av har vi ventilasjonsanlegg og kjøkkenventilatorer, hva blir neste?

I offentlige omgivelser, by- og handlegater, parker, kirkegårder, boligområder og bynatur bør akustisk formgivning få oppmerksomhet på linje med visuell formgivning; sistnevnte har vunnet terreng de siste tiårene. Planlegging av vårt felles akustiske miljø vil være til det gode for helse, livskvalitet, glede og læringsevne og for miljøet.

Relatert:

• SENTRALAVTREKK. I forbindelse med utslipp av avtrekksluften (avkastluft) må krav i byggeforskrifter følges. (§ 8-52, må bl. a. ikke være til sjenanse for naboer.)
• Artikkel om varmepumpestøy av siv.ing. Jan Oddvar From

Refleksjoner øker lydtrykknivået (Fra artikkel om varmepumper lenket overfor, av siv.ing. Jan Oddvar From)

Men så er det dette med refleksjoner da. Når en varmepumpe blir plassert utenpå på en husfasade, vil støyen bre seg halvsfærisk utover i omgivelsene som på en halvkule, med bare halvparten av kulearealet. Fordi kildestøyen (Lw) er den samme som før, blir lydrykknivået (i absolutte tall (i Pa)) ute i omgivelsene nå dobbelt så stort -- og dermed 3 desibel (dB) høyere enn målt/beregnet i frittfelt. Dersom varmepumpen blir plassert et stykke opp på fasaden, men nå også inne et hjørne, tvinges støyen til å utbre seg kvartsfærisk, dvs. utover på en kvart kuleflate. Da øker støyen med 6 dB i forhold til frittfeltsverdien. Slik kunne vi fortsette -- se oversikten nedenfor.

Støyutbredelse økning i lydtrykknivå (Lp),

i forhold til formel (1) og figur 1

• 1/1 -sfærisk 0 dB
• 1/2 -sfærisk 3 dB
• 1/4 -sfærisk 6 dB
• 1/8 -sfærisk 9 dB

I de aller fleste tilfeller står varmepumpen montert på en fasade slik at støyutbredelsen er ½ sfærisk (som på et halvkuleskall). Men i noen tilfeller er den plassert opp under en balkong, eller inn i et hjørne, slik at støyutbredelsen skjer på en 1/4 kuleflate. Jo trangere varmepumpen blir plassert, dess ugunstigere kan det være når det gjelder spredning av støy utover mot nabobygg - støynivået vil da øke.

Utenfor naboens fasade oppstår ny refleksjon

La oss tenke oss at avstanden på r = 10 meter i eksempelet ovenfor er til nabohusets fasade. Når varmepumpestøyen treffer denne fasaden oppstår det en ny refleksjon -- støyen reflekteres og kastes tilbake med samme intensitet. I et punkt like utenfor fasaden blir lydtrykknivået derfor doblet (i forhold til frittfeltverdien). Dobling av lydtrykket betyr en øking på 3 dB. Det betyr altså at støynivået (LpA) blir lik 37 + 3 = 40 dB.

Dette regneeksempelet viser det at den tekniske byggeforskriftens minstekrav (i NS 8175) om at LpA ≤ 35 dB om natten ikke blir oppfylt. Det samme er tilfelle dersom vi beregner 5 meter opp på fasaden -- utenfor naboleiligheten (f.eks. et rekkehus eller i en firemannsbolig). Da får vi LpA = 43 dB (se eksempelet i forrige avsnitt). Dette kunne være akseptabelt på dagtid, men ikke om kvelden og på natten -- der grenseverdiene er satt til hhv. 40 og 35 dBA. Da må vi evt. lete etter en mer stillegående varmepumpe. Dersom LwA = 60 dB eller lavere, burde man være rimelig trygg, men dette er ingen garanti - man må beregne det.