Skip to main content

Kommentar ang. trehus og massivtre

Les artikkelen her.

19682010  for 3 timer siden
Meget positivt med satsingen på tre! Trist at Holz100 som produserte massivtre med tredybler og Moelven som produserte massivtre med lim, begge har måttet trekke inn årene. Ironisk at massivtreprodusentene i mellomeuropa samtidig produserer alt hva remmer og tøy kan klare, og enda ikke klarer å møte etterspørselen. En utfordring for trelandet Norge.
Designerne tenker nytt med materialbruk, men dette er ikke nok for å kunne utnytte de fulle biofile effektene til naturmaterialer. De henger fast i gamle dogmer, som Le Corbusiers "the plan is the generator": http://www.permaculture.org.au...
Dette er en absurd designide som truer med å ødelegge ethvert trehøyhus. Den går på tvers av den universelle skaleringsloven, som var gyldig for all arkitektur gjennom alle tider og for alle sivilisasjoner, fram til modernismen fikk gjennomslag på begynnelsen/midten av forrige århundre:http://www.permaculture.org.au...
I tillegg er det stadig mer data som tyder på at menneskesinnet trives best med husfasader og omgivelser som har en fraktal ladning på D=1,4. Dette er eksakt den fraktalverdien man finner i savannelandskap, hvor mennesket utviklet seg.
Modernismen forlot ikke kun skaleringsloven og fraktaliteten, de forlot også de 15 egenskapene for utfoldelse av helhet, som både evolusjonen og universet utfolder seg selv gjennom. Salingaros spekulerer i om dette skyldes at universer som forsøker å utfolde seg på annet vis, simpelten vil selvdestruere. Sett i dette lyset blir det meget skummelt når dagens designregime bevisst forsøker å unngå disse 15 transformasjonene.
De 15 fundamentale egenskapene for helhet:http://www.tkwa.com/fifteen-pr...
Å bygge med naturmaterialer er ikke nok for å oppnå tilfredsstillende biofilisk arkitektur, man må også respondere på naturens iboende skapelsesprosesser og de omgivelsene menneskehjernen utviklet seg under.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?