Skip to main content

2014: Et underlig år for Permaliv

Trenden snudde i mai, med en topp som stiger opp lik Himalaya, bestående av et uventet besøkshopp av Indere og Kinesere. En spesiell takk til disse, dere fikk Permaliv til å klatre på Googles søkemotorer.

2014 ble et underlig år for Permaliv. På begynnelsen av året fant jeg ut at Permaliv var et dårlig navn, og startet derfor opp Leveveg. Interessen for Permaliv falt, men for Leveveg tok det seg aldri opp, med kun noen titalls sidevisninger per dag. Så i mai skjedde noe rart, lesere strømmet til Permaliv i tusentall fra Kina og India, og statistikken gikk i taket med 12.719 sidevisninger.

Det virker som om Permaliv med dette hoppet også gjorde et hopp oppover på Googles søkemotorer, og har i ettertid ligget opp mot 10.000 sidevisninger per måned. Nå, en time før året ebber ut, viser statistikken 10.238 sidevisninger for desember.

Etter hendelsen i mai var det klart at jeg måtte tilbake til Permaliv, så jeg parkerte Leveveg etter livets veg. Nå har jeg også slått meg til ro med navnet, og synes Permaliv er et godt og megetsigende navn for bloggen.

Jeg vil takke alle mine lesere fra alle kriker og kroker av jordkloden, for at dere har besøkt meg i året som har gått! I desember har Norge faktisk falt helt ned på tredjeplass på statistikken, med 2972 sidevisninger for USA, 2154 for Frankrike og 2143 for Norge.

Jeg vil ønske alle mine lesere et riktig godt nytt år med følgende fantastiske hilsen fra Kulturverk:

Nyttårsforsett

Min takknemlighets-hilsen til "Nyttårsforsett":
Takk for denne livseliksiren av visdom og oppmuntring ved årets slutt!
Vi avsluttet året med fjellets gull, molte og moltekrem, plukket på Totenåsens myrer. Også en livseliksir, med en glød som får alt av fyrverkeri til å blekne.

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Overflatebehandling

EmulsjonsmalingFibermalingGrunningJernvitriolKalk- / kalksementmalingKaseinmaling LeirmalingLinoljeLinoljemalingLimmalingLutNaturlige harpikser NaturmalingPigmentRustbeskyttelseSilikatmalingSkjellakkSlammalingSyntetisk malingSåpeTreoljeTretjæreVannglassVoks