 |
| View North-Eastwards from the Tjuvåskampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Jeg deler denne teksten av John Ivar Liverød hos Motvind Vestfold, med et ord fra min tidligere sambygding, Sigmund Kvaløy Sætreng.
«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Sætreng
Hvis noen lurer på hva slags forbindelse Sætreng har til Toten, er dette fra noen år i hans ungdom, hvor hans far var kunst- og håndverkslærer ved gamle Stange skole. De bodde da i 2. etasje i lærerboligen på oversida av vegen, den røde funkisboligen.
Jeg vil tro det var under sitt opphold på Toten, at Sætreng ble kjent med vår store friluftslivs-filosof, Nils Faarlund fra Bilitt, som vel mener at det er på tide å bi litt.
Seinere ble disse to da venner med Arne Næss, hvor de stiftet økofilosofien.
Selv ante jeg ikke at plan- og bygningsloven er over 100 år gammel, hvor denne ble utformet under vår nyromantiske periode, hvor landskapsmaleriet og menneskets plass som en del av landskapet, stod så sentralt.
For egen del faller jeg i staver over hva nyromantikerne produserte, de var helt annerledes enn nasjonalromantikerne, hvor man la vekt på storheten i det enkle. Dramaet fra nasjonalromantikken ble nedtonet. Samtidig var det en periode hvor det ble forventet at kunstneren forsøkte å utvikle sin egen, personlige stil, en ide som var ny innen kunsten.
Så det var nok med de nyromantiske idealer som bakgrunn, at plan- og bygningsloven ble utformet, for å verne om våre identitets-landskap.
Men nå virker det som om denne identiteten er helt forsvunnet hos våre politikere.
Her på Toten har min siste, virkelig store livskvalitet, forsvunnet, hvilket var å gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen. Dette skjedde i løpet av 2024, hvor det er litt pussig å tenke på at dette skjedde samme år, som 100-års jubileet for styrkingen av plan- og bygningsloven, for å beskytte våre nasjonallandskap!
"I mer enn 100 år har vern av landskapsformasjoner vært helt sentralt i norsk planverk. Allerede ved den andre hovedrevisjonen av plan- og bygningsloven i 1924 ble dette prinsippet nedfelt i regelverket. Grunntanken var at byggverk ikke skal dominere eller ødelegge omgivelsene." - John Ivar Liverød
Min siste tur til Tjuvåskampen ble torsdag 19. september 2024, etter at minsta hadde vært på skoletur her dagen før, hvor hun fortalte at hun hadde sett 20 vindturbiner. Jeg trodde ikke mine egne ører, hvor jeg dagen etterpå tok meg en tur opp på kampen, hvor jeg til min store forskrekkelse fikk 23 vindturbiner rett i fleisen!
Disse ble da satt opp sommeren 2024, mens vi ferierte etter Sognefjorden, hvor det gjelder de 23 turbinene som står etter Songkjølen i Odalen.
Seinere på høsten, for liksom å fullbyrde jubileumsåret for plan- og bygningslovens gode intensjoner, hogg de all naturskogen nord for Tjuvåskampen, med ei enorm hogstflate.
Slik at nå er mitt viktigste identitetslandskap på Totenåsen borte.
Nå vil sikkert mange hevde at hogst er vel og bra, samt at dette er ikke ei side for å diskutere norsk skogbruk, hvilket er helt korrekt. Og jeg vet at plukkhogst også forringet skogen, særlig etter de store fløtervassdragene, da plukkhogst kan gi store skader på de omkringliggende trærne, samt at man tok de beste trærne og lot de dårligste stå igjen, hvilket forringet genmaterialet.
Men grunnet landskapsformasjonene på Tjuvåsen, mener jeg allikevel at man her burde holdt seg til forsiktig plukkhogst med hest.
Jeg har allikevel stor respekt for de som argumenterer for at framtida for skogbruket bør bestå av mindre, diamantformede hogstflater, hvor man også benytter noe mindre skogsmaskiner.
Stripehogst høres også bra ut, men jeg synes at små, diamantformede hogstflater, vil gjøre seg bedre i landskapet.
Pluss da selvsagt all hyttebyggingen, jeg sier bare takk og lov for at Mathiesen har skogene sør på Totenåsen, hvor han vil ha skogen i fred, for å bedrive jakt. Jeg sier også takk og lov for skytefeltet ved Steinsjøen!
Men nå skal kommunen innføre halv renovasjonsavgift for alle hytter, slik at da river i alle fall vi hytta vår, og gjør om hyttetomta vår til glamping-plass.
Så her får vi glampe ved besøk på Toten, etter at vi har reetablert oss i Lom, omgitt av fem av Norges sju høyeste identitetsfjell.
Inntil energiministeren får kledd dem med sine "fascinerende" energianlegg!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.