Skip to main content

De hvite indianerne

- Er Vesten best? (podcast)


Kommentar

Det interessante her ville vel vært hvor mange av de hvite indianerne som vendte tilbake til det hvite samfunnet. Finnes det data på dette?

Det er allikevel godt dokumentert at mennesker trives best i små inngrupper, Terje Bongard kommer inn på temaet i sin podcast hos Levevei.

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/...

Ross Chapin er ekspert på å bygge tun-stammer eller lommetun perfekt utformet for inngruppa: http://www.pocket-neighborhood...

Jeg må si jeg synes synd på objektivistene med all denne nye forskningen om inngruppe-mennesket.

Men ikke tro at konkurransen blir mindre i inngruppa, det blir bare en annen form for konkurranse, hvor det ikke er om å gjøre å være prangende (jamfør børstekalkunene og atlaskgartnerne), men generøs og oppofrende (jamfør araberskriketrosten, som Zahavi studerte i 40 år i Negevørkenen, og som la grunnlaget for teorien om handikapprinsippet, darwinismens "missing link").

Hva som er viktig å forstå er at handikapprinsippet består av utgruppestrategier og inngruppestrategier. Vanligvis består dyreatferd kun av en av disse strategiene, mens mennesket er unikt i dyreverdenen og behersker begge, hvor vi kan veksle mellom en utgruppe-/inngruppestrategi avhengig av setting.

- Det menneskelige grunnfjell: Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv: https://afordweb.wordpress.com...
Relatert:
Libertarianere hevder ofte at ikke-aggresjons-prinsippet inkluderer eiendom og kontraktsfrihet som en del av selveie. Grunnlaget for utvidelsen av selveie til ens eiendom er John Lockes argument som sier at man kan erverve eiendomsrett over en naturlig ting som ikke tidligere har en eier ved at man bygger noe ut av det og dermed gjør det til en del av ens selv. Senere handel av sed eiendom (eksempelvis salg eller leie) er en overføring av denne retten. Hvis noen bruker aggresjon mot ens eiendom, bruker man samtidig aggresjon mot individet. Når det gjelder kontraktsfrihet innebærer selveie at man har frihet til å handle uten å bli utsatt for aggresjon. - Wikimedia
Merk at John Loche utformet sin filosofi for adelen, ikke for settlerne, som seinere omformet hans filosofi for å kunne tilrane seg de innfødte amerikanernes land med loven i hånd.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?