James Kalb med nytt, superaktuelt essay om kollapsen av våre sivilsamfunn. Må leses!
 |
| Fra Holmstadsveen kunne man i alle fall tidligere se Mjøsa hele sju plasser, og fra Skreia kan man jammen se sju åser opp mot Totenåsen, ikke dårlig! -Wikimedia. -Flickr. |
Snakket så vidt med ei på biblioteket i dag, hvor jeg fikk oppklart noen småsaker, som det at stedet jeg trodde var Holmstadstuen ovenfor Holmstadengen, var husmannsplassen Alset, og at sommerfjøset på andre sida av vegen ovenfor Alset var husmannsplassen Lysgård. Omkring der Holmstad hjemmebakeri ligger, skal det ha ligget en husmannsplass med navnet Steinberg. Hvor Holmstadstuen kunne ha vært, visste hun derimot ikke.
Min teori nå er at Holmstadstuen kan ha vært hva som nå er Skomakerstuen eller Skomakerstuggun, hvor dette nye navnet ble innarbeidet på folkemunne etter at man begynte med skomakeri der.
Bekka viste seg å ha hett Holmstadbekken, vest for Holmstad, så det blir nok like riktig å kalle sognebekken vår Holmstadbekken som Rødningsbybekken, om den har noe offentlig navn vet jeg ikke?
Videre skal det ha ligget en finneplass et sted mellom Holmstadsveen og Nedre Hongsætra, men akkurat hvor dette var, vet man ikke. Allikevel en nyttig informasjon, da jeg tenker at Dahlsleden rundt Totenåsen kan overta for Finnskogleden, da skogsfinnenes kjerneområde har gått tapt for vindkraftsveks-vandalene.
Svært interessant var det å få vite at Sundby var den tidligere husmannsplassen Tonga, men at denne plassen lå bort mot bekken nedenfor Holmstadbekken. Da Klaus Sundby (tidligere Listuen) fikk overta Tonga valgte han å bygge opp igjen gården borte ved vegen, for slik å kunne være nærmere sine venner Even Helmer og Johan Albert i grendeklynga deres her ved kanten av Grythe-platået, hvor han også gav plassen det nye navnet Sundby.
Her ville jeg nok foretrukket at Klaus hadde bygget opp igjen plassen sin der det opprinnelige tunet til husmannsplassen Tonga lå borte ved bekken, slik Even Helmer gjorde det i enga vår, fordi da ville ikke Grythengen blitt liggende så inneklemt.
Uttalen er /håłm`sta/."
Selv tror jeg derfor at navnet Holmstad på gammelnorsk ble uttalt Holmrstaðir. Å bytte navn til Grythengen blir neppe aktuelt, men kanskje tar jeg med tiden navnet Øyvind Holmrstaðir, da dette har en bedre sving over seg.
Videre står:
«Jacob Holmstad af Kolboefjerdingen på Toten lot ved sin sønn soldat Peder Jacobsen framstilte for retten 2 vidner og naboer, Peder Synsteby og Jon Gryte, som etter avlagt ed vant at i høst, den 17. september like før skimil om aftenen tentes der vådeild i gården Holmstad og da opbrente stuehuset, stabburet, låven med fjøset, likeså stallen og mistet da Jacob Holmstad ikke alene saaledes gårdens hus, men end og derudi havende forråd og midler av al hans husfornødenhed; der brente og op av hans søn soldat Peder Jacobsens mundering, så som nye sko, det nye gevær og de nye handsker og således er denne fattige mann geråden i slet tilstand og armod og helt nødtrengende til gotfolks medlidenhet, hvorom efter begiær tingsvidne meddeles.»"
At Øverskreien tidligere var en del av Kolbu, eller Kolboefjerdingen, er jo interessant, men så er da heller ikke vegen til Ytter-Kolbu så lang hvis man går etter åskanten, noe man selvsagt gjorde før i tiden.
Veldig spennende er det å høre om Jon Gryte, da min far jo heter Jon Helmer, hvilket antyder at dette er et familienavn han kan ha fått fra Gryte, hvor dette underbygger min teori om at herr Fossemøllen den eldres første kone var ei Grythe-jente.
Overnengen, fikk jeg vite, var nok neppe plassen rett nedenfor Thorud, hun mente dette var en plass enda nærmere Kloppen og på nedsida av vegen, men dette skulle hun forsøke å finne utav. Thorud-fløya til Arthur Thorud hadde hun derimot ikke hørt om før, slik at jeg kunne gi tilbake litt kunnskap. Hun fikk lyst til å finne ut mer om Thorud-fløya og skrive et lite stykke om den på lokalhistorie-wikien, hvis jeg kunne ta noen bilder av det flotte eksemplaret som henger under låven på Grue.
Overnengen var vel mest sannsynlig det stedet hvor min bestemors bestemor kom fra, men hun skulle forsøke å finne utav dette også, samt litt mer om Bernt Overnengen. Så kanskje kan jeg snart fotografere stedet hvor min bestemors bestemor vokste opp i ei steinhytte med jordgulv, hvoretter hun var så heldig å bli gift staselig med bonden på Østby?
Grythe ligger i det dulgte, men jeg tror dette kan ha vært den eldste gården i Øverskreien. Her var imidlertid to bilder av Even Gryte, som da vel var sønn av Halvor Gryte. Pussig at han heter Even, da dette også var et vanlig navn i fossemøllings-slekta.
Du verden, her ligger enda et flott landskaps-bilde av Sigurd Røisli:
Dette var et interessant fotografi, hvor vi kan se den gamle låven på Grythengen, samt den tidligere låven på Grythe, hvor denne ser ut til å ligge på linje med låven på Solhaug, hvor det vakre våningshuset til Johan Grythengen allerede er borte. Dessuten, det ser ut til at det var Kløvstad som var den største gården i Øverskreien på denne tiden, skal man dømme etter størrelsen på låven.
Her var jammen også seks fotografier av bestemor Nelly fra 1937:
Med dette vil jeg sterkt oppfordre om at alle fotografier fra Grythengen digitaliseres og distribueres, da vi her har en skattkiste for etterslekten alle bør kunne ha tilgang til!!!
I dag ble mange nye opplysninger, hvor det er på tide å la det hele fordøye litt, slik at jeg herved avrunder vårt andre dagbok-fotografi.
 |
| -Wikimedia. |
De fleste mennesker synes ikke å verdsette den seieren våre forfedre vant for oss, ved at de førte oss ut av det lutherske standssamfunnet, hvor de nå likegyldig ser på at vi er på full fart inn i et nytt standssamfunn. Dette er grunnen til at jeg er så fortvilet over at Grythengen ikke ligger lik et ikonmaleri for husmannstroen etter Olterudelva, da det var nettopp her, under høybedehuslandet, at vi nådde den fullendte anti-tesen til det lutherske standssamfunnet, noe ingen av de som bor her nå ser ut til å forstå. Men faktum er at dette var en seier av historiske, ja jeg er nesten fristet til å si av kosmiske dimensjoner!
Etter å ha studert James Kalb, har jeg kommt til at det lutherske standssamfunnet langt var å foretrekke for det nye standssamfunnet vi nå ser konturene av, fordi under det gamle standssamfunnet var våre herskere regulert av troen på en Gud og tradisjonene, selv kongen mente at han hadde en Herre over seg selv, og at det fantes tidløse verdier og sannheter som ikke engang kongen hadde rett til å røre ved, fordi da ville man gå fortapt og straffes av en rettferdig Gud.
Ikke så med våre nye herskere, de har ingen andre standarder enn seg selv, og ingen andre lojaliteter enn til seg selv og egen klasse. Dessuten har de et umettelig maktbehov!
Rolf Galgerud har skrevet en god artikkel om hvem våre nye herrer er, i vårt nye standssamfunn, og jeg blir bare forbannet over alle dem som forbanner bedehuslandet, når jeg ser hva slags mennesker dette er.
Ja, de er iallefall ikke lik M.J. Dahl, Bernt Overnengen og Haakon Sætheraasen. Jeg tror vi kan slå fast med stor sikkerhet at de superrike, våre nye herrer i vårt nye standssamfunn, er bærere av helt andre verdier. Derfor mener jeg det er på høy tid vi begynner å bygge en masse nye bedehus, etter modell av det bitte lille våningshuset til bedehusbygger Johan Grythengen, som på en helt unik måte representerte høybedehuslandet og den skjønne tiden, for slik å bygge et bedehus-bolverk mot det nye standssamfunnet!
Ove Bengt Berg har også en tankevekkende artikkel i dag, om hvor vi er på veg.
"Stortingsrepresentantene har laga detaljerte lover for hva som kan sies i en pølsekø. Bryter du med stortingsrepresentantenes tillatte ordvalg, er det rett i fengsel. Reiser du uten munnbind på t-banen eller har flere inviterte på besøk enn tillatt, fører det til 20 000 kroner i bot.
Foreløpig kan vi gå trygt med ei rød topplue som var forbudt under krigen, og vi kan flytte oss eller stå på tbanen uten å bli straffa. Med inngrepa fra sensurinstitusjoner som faktisk.no, Facebook og twitter, alle private bedrifter, går ikke utviklinga i friere retning. Det er dem som regner seg som de mest frihetselskende og tolerante som er de ivrigste på å gjennomføre stadig nye grenser i frihetens navn.
Er vi i ei blindgate der vi kan snu og kjøre ut, eller er det en forsmak på at vi fanges?" - Ove Bengt Berg
Hvis noen stod i kø på Olterud hus Even Helmer, kjøpmannen, og sa noe galt, hvor apostelen i Holmstadengen overhørte dette, vanket det da bøter og trusler om fengsel, for ikke å ha benyttet det rette ordvalg?
Nei, da tok vår apostel ham med utenfor, holdt ham kjærlig på skuldrene, og sa med myndig stemme:
"Kjære venn og bror i Kristus, vi er alle syndere, og her i grenda er nåden stor og rik. Vi faller alle, og jeg fordømmer ikke, dette har jeg ingen rett til. Gå nå inn og ta din bror i hånda, da vi har et vennesamfunn nå, standssamfunnets tid er forbi, la oss verdsette vårt nye vennesamfunn og være venner, forenet i troen og tradisjonene. Så treffes vi på badehuset ved Sagelven på lørdag, til badstue og lystig lag, så skal jeg se om jeg ikke kan finne noen gode ord fra Skriften til oppbyggelse for deg og din bror, under talen ved Skreiens bedehus på søndag." - M.J. Dahl
 |
| Morgenskyer over Mjøsa. -Wikimedia. |
"Det norske systemet er for de friske, det er ikke tilpasset for mennesker i sykdom, i depresjon eller samfunnsforlatt. Du blir seilende på et hav uten kart og kompass. I alle fall er det slik det føles.
Har jeg holdepunkter for å mene dette. Ja, jeg har det. For det første: Når du blir syk skifter du brilleglass, du skifter psyke og du mister kreftene. Desto mer syk du blir – desto større blir avstanden mellom deg selv og din egen evne til å mestre akkurat deg selv.
Opp i alt dette skal du lære systemer som er konstruert av friske – for de friske. Dette blir igjen et famille-anliggende fordi din sykdom påvirker både barn, partner og dine venner.
Verst av alt blir usikkerheten. Overlatt til et system der langt bort i stan skal avgjøre hvem du er, hvem du skal bli og hva du klarer.
Dette er egentlig ufattelig sykt. Helt utrolig dumt. Det er sykdomsforsterkende i alle ledd og sender mennesket ut i bunnløs fortvilelse." - Þekkja
Her, ved kjørbrua i Grythengen, lå brønnen ved et sikkert oppkomme, det var derfor denne eldgamle husmannsplassen ble lagt hit for lenge, lenge siden. Brønnen her var tom. sikrere enn på herre-gården Grythe, da de andre gårdene omkring her måtte komme hit for å hente vann under den beryktede tørrsommeren 1947.
"Above all, the ruling class defines itself by a set of attitudes, foremost of which is contempt for those outside itself. This contempt stems from the rather uniform education that the ruling class’s members absorbed from universities and which they developed by living in their subculture. Believing themselves intelligent apostles of scientific truth, they regard others as dumb and in the grip of religious obscurantism. Religion is the greatest of the divides between the ruling class and those it deems its inferiors. Whereas they believe themselves morally good and psychologically sound, they regard others as suffering from psychological dysfunctions and phobias—effectively as bad people. The ruling class does not believe that those outside itself have the right or capacity to conduct their own lives." - Dr. Codevilla
"The lack of common sense noted by Judge McHaney and the failure of clear logic pointed out by Dr. Feser are, however, part and parcel of the modern technocrats, who are simply disciples of what the French philosopher and Catholic intellectual Rémi Brague calls “The Kingdom of Man” and the “Modern Project”. The Judeo-Christian heritage, Brague explains in his most recent book, understood that man was created by God and was ordered by nature to God; the goal of the modern project, which really hit its full stride in the late 1800s and early 1900s in the West, was expressed in the 1700s by the French Enlightenment thinker Raynal, who said, “The human race is what one wants it to be; it is the way one governs it that decides it for good or evil … Human beings are what the government makes them.” Man does not have a universal and objective nature; his nature is mere subjective putty in the hands of the enlightened elites." - Carl E. Olson
Har jeg holdepunkter for å mene dette. Ja, jeg har det. For det første: Når du blir syk skifter du brilleglass, du skifter psyke og du mister kreftene. Desto mer syk du blir – desto større blir avstanden mellom deg selv og din egen evne til å mestre akkurat deg selv.
Opp i alt dette skal du lære systemer som er konstruert av friske – for de friske. Dette blir igjen et famille-anliggende fordi din sykdom påvirker både barn, partner og dine venner.
Verst av alt blir usikkerheten. Overlatt til et system der langt bort i stan skal avgjøre hvem du er, hvem du skal bli og hva du klarer.
Dette er egentlig ufattelig sykt. Helt utrolig dumt. Det er sykdomsforsterkende i alle ledd og sender mennesket ut i bunnløs fortvilelse." - Þekkja
"Samfunnsforlatt, det var et godt nytt ord! Har selv benyttet begrepet ekskludert. Ja, det norske systemet er sykt og må bort, Norge var på topp i perioden 1885-1914, deretter sporet vi av og nå er vi helt ute å kjøre." - PermaLiv
 |
| -Flickr. -Wikimedia. |
"Excessive devotion to the saints would appear in the eyes Protestant critics as evidence of the corruption of the faith by superstition, even paganism. Sadly, this time of year in which we celebrate the communion of saints, we also recall the rending of that communion through the events of the Protestant Reformation. Still, when Martin Luther began his public challenge to the Church on All Hallows’ Eve of 1517, he did so not primarily in defiance of Church teaching on intercessory prayer or prayers for the dead, but rather against what was at the time the relatively recent practice of applying meritorious works (indulgences) to relieve the suffering souls of Purgatory." - Dr. Christopher Shannon
November er måneden hvor helgenene minnes, og som Shannon skriver ovenfor, det var ikke først og fremst helgenene Luther kritiserte, men avlatshandelen som fulgte med dem. Og når sant skal sies dreiv de vel på og dyrket helgener i noen bortgjemte dalfører til godt innpå 1800-tallet, så vidt jeg husker. Underlig er det hvor lang tid det tok å av-katolisere landet, mens avkristningen av Norge gikk unna på noen tiår. Kanskje gikk det så fort, nettopp fordi vi hadde mistet helgenene?
"Restoring Christian culture requires embracing the full range of human experience." - Dr. Christopher Shannon
Jeg tenkte på det da jeg gikk forbi Holmstadengen i dag, at nå er apostelen som levde her glemt av grendefolket og etterkommerne av fattigfolket rundt Totenåsen, sammen med de fem store og alt hva de stod for. Men hadde vi helligkåret dem, da ville vi gått i prosesjon fra Kvastad til Kronborgsætra hver november, for å hylle våre lokale helgener, med små helgen-statuer av Klaus, Even Helmer, Johan Albert, August og Magnus. Hvor prosesjonen ble fulgt av velduftende røkelse og toner fra Pris Herren.
Ja, var de helligkåret, da ville de fremdeles samlet oss, de fem store, slik de ønsket det for oss, og vi ville ikke glemt hva de stod for og hva de ønsket å viderebringe til oss og våre barn. For de var jo så glade i barn, alle fem, hvor søndagsskolen nok var det arbeidet som stod deres hjerter aller nærmest.
Fossemøllingen på Granavollen kom også inn på dette, at det er på tide vi nærmer oss moderkirken igjen. Han virket meget begeistret for ikoner, og selv mener jeg Grythengen skulle vært et levende ikonmaleri, en hyllest til husmannstroen.
For er det noen som bør helligkåres, da er det jo nettopp disse skjønne kvinner og menn fra den skjønne tiden. Ja, hele tiden deres bør helligkåres, sammen med de som skapte den og landskapet deres.
 |
| Kjørte en liten runde etter skolelevering i dag, men man blir jo så trist når man farter rundt på Toten og ser alle disse flotte gardskoronaene rundt omkring, men så er den bare helt borte her i Grythengen. Ikke bare det at de er vakre, gardskoronaen er også viktig for fuglelivet og annet dyreliv. Fortsatte å sette opp igjen gardskoronaen min da jeg kom hjem, bruker spett og har fått opp igjen noe, men det blir ikke det samme. Dessuten skal det jo mye til at den slår rot igjen😢 -Wikimedia. |
 |
| Fløy noen kanada-gjess over meg i dag, er ingen dreven fuglefotograf så glemte å sette opp lukkerhastigheten, men et par ble skarpe, bl.a. ledergåsa, så da er jeg fornøyd. Disse skulle vel neppe til syden, heller en tur nedi Mjøsa tenker jeg. -Wikimedia. |
Nok en video om Sigmas nye 100-400 mm, det blir stadig bekreftet at dette er ei fantastisk linse, så bra at den kan være en grunn til å entre Alpha-systemet.
 |
| Vi i Grythengen skulle båret husmannsplassnavnet Grythengen, slik som Johan Grythengen, og ikke herregårdsnavnet Holmstad, da denne eldgamle husmannsenga var ment å skulle være et ikonmaleri til vitne om husmannstroen, hvor fattigfolket rundt Totenåsen vendte ryggen til det lutherske standssamfunnet, og tok Ordet i egne hender. Ute på stabburstunet skulle lydt lystige fløytetoner fra "Pris Herren", sangboka vår apostel samlet for oss, hvorfra både herrefolket og husmannsfolket nå sang sammen i samme stue, hvor standssamfunnet var forkastet til fordel for vennesamfunnet. Men å tenke slik, å tro at Grythengen er et meget partikulært sted, er reaksjonært, og derfor et uttrykk for det ultimate hat, slik det moderne mennesket ser det, gjennom den avanserte liberalismens briller. -Flickr. |
Noe jeg ikke har tenkt på før i dag, er at egentlig finner vi det samme spenningsfeltet her på Grythe-platået, som i spenningsfeltet mellom Øverskreien og Balke-høgda, da Grythe var en herregård, hvor herren holdt til under tiden for det lutherske standssamfunnet. Ja, her i grenda hadde vi to herregårder, Grythe og Holmstad. Det var vel derfor Marie Andersdatter Holmstad ville ha med seg navnet da hun flyttet ned hit til Grythengen fra Holmstad, som en erstatning for at hun fikk så lite i medgift, for slik å vise at hun og hennes barn stammet fra en herregård, og ikke var av husmannsætt.
Ja, selv bærer jeg jo dette herregårds-navnet i dag, Holmstad, takket være min tippoldemor, mens den eneste som har båret husmannsnavnet Grythengen, var Johan Grythengen, et navn han bar med stolthet og verdighet, lovet være ham.
Under Holmstad var det flere husmannsplasser, mens under Grythe, som er en langt eldre gård, hadde de bare Grythengen. Kanskje skaffet de seg Grythengen for at Grythe skulle bli en herregård? For slik å klatre litt høyere opp i rang under det lutherske standssamfunnet, hvor husmannen på Grythengen hadde å bøye seg i ydmykhet for sin herre på Grythe, som var av høyere stand.
Men så ble plutselig alt snudd på hodet med husmannstroen, hvor husmennene tok Ordet i egne hender, hvor de skaffet seg egen apostel, også han en husmannssønn, kalt over åsen av Andreas Berg, hvor de vendte ryggen til det lutherske standssamfunnet, hvor de gikk over til vennesamfunnet, den utvidete storfamilien, hvor alle var like for Herren, hvor de sang fra "Pris Herren".
Ja, tenk det, nå sang herrefolket på Holmstad fra "Pris Herren" sammen med de tidligere husmenn her i Øverskreien, hvor de æret sin apostel, en husmannssønn, 100 år tidligere et helt utenkelig scenario under det lutherske standssamfunnet, hvor man skulle kjenne sin plass, disse menneskene sang nå sammen av samme sangbok, i samme stue, under husmøtenes tid.
Nå har det passert vel 100 år til, hvor denne skjønne tiden er glemt, hvor det lutherske standssamfunnets kvaler er en saga blott, og hvor vi er på full fart inn i et nytt standssamfunn, og i dette standssamfunnet finnes verken Gud eller tradisjoner, kun mennesket vilje er tilbake. Arme oss!
Kasia Zmokla er en nytelse! Men når sant skal sies, Grythengen skulle vært et ikonmaleri i kulturlandskapet etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvor vi designet dette ikonmaleriet for å skape sterke ledelinjer mot husmannstroen, slik Kasia Zmokla er så dyktig til.
Dette var Grythengens misjon!
"Just now only 355 intelligent people (viewers) left in this insane world, and I'm proud to be one of the chosen few!" - PermaLiv
 |
| På Toten må man nok bare ha 400 mm, da landskapet er altfor fragmentert, rett under bildeflata ligger en Toten-bunker, her zoomet vekk:-) -Wikimedia. |
I dag etter skolelevering stakk jeg opp til Kronborgsætra, det skulle jeg ikke gjort, for da jeg kjørte ned igjen ble jeg så fryktelig lei meg. Der ligger enga vår, omringet og neddynget, sammen med Grythe, egentlig de to eneste husene tilbake på Grythe-platået med karakter og historisk sus over seg nå, men så er da også begge plassene fra evigheten av, gjennom hele tiden for det lutherske standssamfunnet lå de slik, herregården Grythe med husmannsplassen Grythengen, hvor man fryktet og tjente sin herre.
Men så fryktet da herren på Grythe sine herrer, både kongen og Herren i himmelen, som selv kongen fryktet. Slik var det under tiden for det lutherske standssamfunnet, man hadde å kjenne sin stand, selv kongen måtte det.
Til slutt røyk det lutherske standssamfunnet, konventikkelplakaten ble revet ned, og fattigfolket i Øverskreien tok Ordet i egne hender under den skjønne tiden. Men nå, nå er den skjønne tiden borte, hvor vi har entret den heslige tiden, alt har blitt heslig, landskapet, menneskene, politikken, husene, stiene, elvene.
Når jeg ser Grythølet vårt, som ingen lenger bryr seg om, på samme vis som de ikke bryr seg om den skjønne tiden lenger, bare forbanner jeg hele bedehuslandet, den skjønne tiden og de fem store. For tenk om Grythengen kunne fått ligge i fred som Grythes eneste naturlige satellitt til evig tid, med det lutherske standssamfunnet intakt, hvor vi fryktet og æret herren på Grythe, som fryktet og æret kongen og sin Herre i himmelen.
Nå har standssamfunnet vendt tilbake, slik at alt våre forfedre vant for oss, har vært forgjeves, ja alt ble bare verre, slik at vi nå ville hatt det langt bedre hadde vi beholdt det lutherske standssamfunnet og droppet den skjønne tiden. For den friheten de kjempet fram for oss, den verdsatte ikke vi, og den skjønne tiden misbrukte vi til å skape den heslige tiden.
Standssamfunnet som åpenbarer seg for oss nå i all sin gru, har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, hvor kun den sterkestes vilje teller og gjelder. Hvor den sterkestes rett skaper mening, ikke tradisjonene, og hvor det sterkeste mennesket er gud, og ikke Gud.
Ser ut til at jeg fremdeles er nybegynner, mye å lære her!
 |
| Den gamle brønnen lå ved kjørbrua. -Wikimedia. |
Her, ved kjørbrua i Grythengen, lå brønnen ved et sikkert oppkomme, det var derfor denne eldgamle husmannsplassen ble lagt hit for lenge, lenge siden. Brønnen her var tom. sikrere enn på herre-gården Grythe, da de andre gårdene omkring her måtte komme hit for å hente vann under den beryktede tørrsommeren 1947.
Fra brønnen gikk det rør til en vaskeprom like nedenfor.
I 15 år svømte det to bekke-ørreter omkring i denne brønnen, de var hentet opp fra Olterudelva av Gunnar Opsahl, da han var mye sammen med min bestefar som barn. Men plutselig var de borte, etter at en nabogutt hadde spiddet dem på høygaffelen, men de hadde spurt sin far først om det var greit.
Og kanskje var det like greit, for de var tynne med stort hode, da det nok ikke var mye næring i brønnen. Men trist var det allikevel. Det var jo noe man hadde vendt seg til i årenes løp, å se disse ørretene svømme der nede i brønnen når man hentet vann, på samme vis som da vi mistet gardskoronaen, dette også mens vi var borte en tur. Det ble trist og vemodig å se ned i brønnen da, hvor det er trist og vemodig å se borti Østvollen nå.
Men har begynt å sette opp igjen litt av gardskoronaen vår, og går det en tid før telen setter seg, kanskje får jeg satt opp igjen en hel del? Selv om det vel blir dårlig med løvsprett til våren.
Samtidig kan man virkelig undres over hva som har skjedd med ørreten i Olterudelva og Sagelven, da disse ørretene kunne overleve så lenge under så kummerlige forhold som i brønnen?
Nå er oppkommet borte, det forsvant vel under arbeidet med v/a-anlegget, sammen med alt annet. Gamlefar forsøkte å ta ei prøve av noe vann som piplet fram, men dette var infisert av tarmbakterier.
Så slik gikk det under moderniteten, alt ble borte og infisert. Nei, det var bedre under den skjønne tiden!
 |
| Ah, en slik gardskorona skulle vi hatt rundt Grythengen, da ville dette vært et herlig ikonmaleri etter Dahlsleden, da👌 En uforlignelig hyllest til husmannstroen og kulturelva vår😊 -Wikimedia. |
"According to Christopher Alexander’s theory of centers, a whole comprises numerous, recursively defined centers for things or spaces surrounding us. Wholeness is a type of global structure or life-giving order emerging from the whole as a field of the centers. The wholeness is an essential part of any complex system and exists, to some degree or other, in spaces." - Professor Bin Jiang
 |
| -Wikimedia. |
Å være reaksjonær blir av vår progressive elite ansett som en dårlig egenskap, men det blir stadig klarere for meg at det å være reaksjonær vil si å være sivilisert, mens de progressive er barbarer. Max Weber argumenterte for at det er byråkraten, med sin nøytrale ekspertise, som står mellom oss og barbariet, men dette er feil, da det er tradisjonene som står mellom oss og barbariet, og da byråkratiet ser det som sin hovedoppgave å bytte ut tradisjonene med scientisme og Gud med mennesket, er det tvert imot byråkratene som har ledet oss inn i barbariet.
I dag lever vi en ufattelig heslig tid hvor alt er avsjelet, og hvor alle enten er felles ofre eller overgripere, hvilket er uunngåelig uten tradisjoner.
"These movements suppress history, religion, tradition, and the very idea of human nature as oppressive. Man has made himself divine, and believes each of us can remake himself and his world as anything he chooses. The accepted goal of politics and morality is therefore a state of affairs in which everyone can do, be, and get whatever he happens to want.
But people want different things, so viewed from that perspective they are always imposing on each other and getting in each other’s way. That situation puts opposition and enmity at the heart of social relations. Injustice and oppression become the basic categories for understanding politics, and our fellow citizens become either fellow victims or oppressors.
That’s not going to end well. People won’t get what they’ve been promised, because the promises are based on an invented reality. They won’t be happy about it, and will look for scapegoats. Since their view of the world is ill-founded, nothing will work the way they think it should, and they’ll adopt fantastic mythologies and blame everything on conspiracies and demonic forces." - James Kalb
"Injustice and oppression become the basic categories for understanding politics, and our fellow citizens become either fellow victims or oppressors."
Dette er svært alvorlig, hvor man under et progressivt regime ender opp med et folk som kun består av overgripere og ofre, hvilket er der vi er i Norge i dag. Annet er umulig, fordi uten den felles forståelsen av det Sanne, det Gode og det Skjønne tradisjonene gir, gjelder kun menneskets vilje, hvilket betyr den sterkestes rett. Resultatet er at vi får et samfunn regjert av brutale bøller, hvor resten ender opp som forskremte mus.
Selv ønsker jeg å leve som under den skjønne tiden, men dette er ikke noe jeg kan gjøre i et vakuum, eller jeg kunne vel gjort det, hadde enga mi fått ligge i fred, men nå er den omgitt av progressivitet på alle kanter, derfor blir det meningsløst å leve her som reaksjonær.
Skulle jeg kunnet leve her som reaksjonær, da måtte enga mi blitt ei eng i ei grythe, eller Grythengen og ikke Grythølet, med en kjempestor gardskorona omkring seg. Men samtidig måtte vi som lever her hatt en felles misjon, hvilket var grunnen til at Klaus, Even Helmer og Johan Albert startet Fellesmisjonen.
De trodde nok at vi skulle leve her sammen alle sammen som dem, forenet av deres felles misjon, og det er jo ikke rart, da den skjønne tiden var fullbyrdelsen av kristen sivilisasjon, og hvem vil vel gi slipp på noe slikt?
Men så ble vi progressive da, alle sammen, med unntak av skammingen i engen og jentene hans, som nekter å bli progressive, fordi vi elsker den skjønne tiden og de skjønne menneskene fra denne tiden, altfor høyt!
"They won’t be happy about it, and will look for scapegoats."
Jada, jada, vi reaksjonære er hatister og er skyld i at vi ikke har nådd det progressive paradis, og aller verst er kvite, reaksjonære menn i 50-årene uten status og posisjon i samfunnet. Vår tids jøder!
Så slik sett er det like greit å bli reaksjonær først som sist, hvis man tilhører denne gruppen. Og om jeg ikke kan få leve i den skjønne tiden, eller leve ut den skjønne tiden, slik jeg kunne gjort det hvis Grythengen hadde fått ligge i fred, vil jeg allikevel dokumentere den skjønne tiden, som er den verste tiden vår progressive elite kan tenke seg, slik at man i det minste kan glede seg over deres gremmelser, selv om det ikke er like morsomt med de sinnssvake vindkraftverkene deres.
Olav Aarrestad har en meget interessent artikkel i Dag og Tid, nr. 45, 6.-12. november 2020, s. 34, under Lesarbrev. Tittel: "1885-1914, den beste epoken Noreg har hatt?"
Ja, hvorfor skal man ikke ønske seg tilbake til den beste epoken Norge har hatt? Kan vi komme tilbake dit? Ja, vi kan det! Dette vil nok ta 3-400 år, etter de progressives voldsomme ødeleggelser, men har man et godt mål i sikte og tro på samfunnet, slik man hadde det under den skjønne tiden, kan dette bli en morsom jobb.
"Betegnelsen har vanligvis normative overtoner: den brukes helst, og som regel, i skremmende og avstandstagende øyemed, av dem som ikke ser på seg som reaksjonære. Uttrykket «bakstreversk» brukes gjerne synonymt med reaksjonær." - SNL
På tide å ta tilbake begrepet reaksjonær, for reaksjonen er nær, og snart er det de progressive som er skamminger!!!
 |
| Opp Torsæterlia. Men skal man ta bilder av huldrestry, da må man nok opp i lia, da 400 mm blir for lite til å fotografere juletrelaven vår nede fra vegen. Dessverre skal det mye til at jeg får fotografert huldrestry før jul, samt at jeg satser på å få levert inn linsa mi for å se om de kan få strammet strammeringen før jul også. Er ideelle tilstander for huldrestry-fotografering nå, men altfor mye kommer på. Ellers skal vi en tur til Skrukkelia i morgen, tar med min GM 100-400 mm da, da dette også er ei sentral bygd etter Dahlsleden. Bl.a. kom Ole Bjørtomt fra Skrukkelia, og Her husket jeg feil, det var Leif Brennsæter som husket min oldefar som en glad og lystig fyr, og det er derfor uvisst om det var i Brennsætra de var på tømmerkjøring sammen, men på Totenåsen var det i alle fall. Nå finnes ikke lenger noen grunn til å være glad og lystig, og er man det har man mest sannsynlig underkastet seg moderniteten og avansert liberalisme, slik at man bærer på en falsk glede. Men da jeg så etter Bjørtomt kom jeg på, hvorfor i all verden er ikke Johan Grythengen og Klaus Sundby omtalt i Fellesmisjons-boka? Bedehus-byggerne våre. De var da minst like sentrale personer innenfor Fellesmisjonens virke som min oldefar, og var begge med under stiftelses-møtet i Romedal i 1899. Så dette synes jeg er veldig rart! -Wikimedia. |
Selv om Sigma'n mangler makro-egenskaper, må man huske på at man kan investere i to makro-linser for det man sparer ifht. Sony'n.
 |
| Passerer aldri en gammel treport uten å forevige den💓 -Wikimedia. |
"Above all, the ruling class defines itself by a set of attitudes, foremost of which is contempt for those outside itself. This contempt stems from the rather uniform education that the ruling class’s members absorbed from universities and which they developed by living in their subculture. Believing themselves intelligent apostles of scientific truth, they regard others as dumb and in the grip of religious obscurantism. Religion is the greatest of the divides between the ruling class and those it deems its inferiors. Whereas they believe themselves morally good and psychologically sound, they regard others as suffering from psychological dysfunctions and phobias—effectively as bad people. The ruling class does not believe that those outside itself have the right or capacity to conduct their own lives." - Dr. Codevilla
Det er svært underlig at det i vår tid synes å kun være hos katolikkene man finner gode analyser av herskerklassen, da det var husmannstroen som utgjorde en av de mest spektakulære opposisjoner til herskerklassen i verdenshistorien, hvor fattigfolket her i gråsteinsjorda i Øverskreien tok Ordet ut av geistlighetas hender, de reiv ned konventikkelplakaten og vendte ryggen til det lutherske standssamfunnet, hvor de dannet sin egen åsreligion og åsinstitusjon, hvor de regjerte seg selv nærmest helt og fullt, med egen sangbok, apostel, badehus, bedehus, brønnhus, nærbutikk, meieri, og mye, mye mer. Alt dette utfoldet seg i full blomst under den skjønne tiden, tiden mellom 1885 - 1914, den tiden da Norge var Norge, nordmenn var nordmenn og alt var besjelet.
Det er helt klart at de menneskene som lever her i dag, er en helt annen mennesketype enn de menneskene vi fant her under den skjønne tide, da dette var skjønne mennesker, mens vår tids mennesker er lik sakte kokte frosker, uten bevissthet om egen eksistens, historie og landskap.
Absolutt alt er snudd på hodet i de vel hundre år som har passert siden den skjønne tiden, høybedehuslandet representerte den fullendte kristne sivilisasjon, men dette er nå fortrengt til fordel for det fullendte moderne prosjekt. Å hevde at moderniteten er en videreforedling av bedehuslandet, som var den religionen som rådde i nordmenns hjerter under den skjønne tiden, blir derfor helt feil. Dette er kun elitistisk selvforherligelse!
 |
| -Wikimedia. |
Hvorfor bygde ikke oldefar nytt stabbur før i 1920? Vel, det kom vel at det stod et stabbur her fra før av, fra den tiden dette var en husmannsplass, slik at stabburet på Solhaug nok er eldre enn dette stabburet, og derfor har de ikke like nøkler. Neste prosjekt var vel låven, men den gamle husmanns-låven fikk holde noen år til tenkte de, så ble den til slutt revet og noen ny låve kom aldri, og vil neppe noen gang komme heller.
Grythengen eksisterte i mange hundre år som Grythes eneste naturlige satellitt, gjennom tiden for det lutherske standssamfunnet, og var det enda forblitt slik. For det ville vært langt bedre med en herre på Grythe, enn 50 fiender på dette overbefolkede Grythe-platået.
Grunnen til at Grythe-platået ble overbefolket og den naturlige orden tok slutt, skyldes først og fremst Skreiens bedehus og Fellesmisjonen, ja kanskje var det Klaus, Even Helmer og Johan Albert som fant på navnet Fellesmisjonen i fellesskap, fordi de nå syntes de hadde alt til felles.
Men er det noen som har en felles misjon her nå? Nei, så langt jeg kan se er det kun Grythengen som har en misjon, som hyller av husmannstroen, den skjønne tiden og kulturelva vår. Men denne misjonen er det i dag umulig å utføre, fordi Grythengen har blitt til Grythølet, nettopp grunnet Fellesmisjonen. En tragisk ironi!
 |
| Har man en 100-400 mm, blir det svært ofte til at man zoomer inn til 400 mm, så dette er en nyttig brennvidde i et stadig mer fragmentert natur- og kulturlandskap. Fotografiet er fra Torsæterlia, hvor jeg tenkte meg i høst for å fotografere huldrestry, men nå ser det stygt ut. -Wikimedia. |
Ble nokså irritert da Sigma annonserte sin 100-400 mm like etter at jeg hadde fått min GM 100-400 mm, for dette er ei utrolig linse til 1/3-del av prisen, faktisk er det nok kun følge-fokusen som er vesentlig bedre hos GM.
I tillegg har min GM noe problemer med linse-kryping, men tenker å sende den inn for å se om de kan rette opp i dette?
Tror ikke noen ville sett den ringeste forskjell på landskaps-bildene mine hvis de var tatt med Sigma.
 |
| -Wikimedia. |
I dag tidlig ble det klart for meg at det er selvsagt enga og grenda mi jeg må begynne å lage bøker og utstillinger om. Hittil har jeg tenkt at jeg skal lage bøker og utstillinger om M.J. Dahl, Dahlsleden, bedehusene rundt Totenåsen etc., men det må bli om enga og grenda mi.
At jeg ikke forstod dette før nå, er i grunnen like greit, for det er først de siste ukene jeg har dannet meg et helhetlig bilde av historien til denne grenda, sammen med en bredere forståelse av hva grendas storhetstid under den skjønne tiden var.
Det eneste jeg vil prioritere i tillegg til historien om grenda og enga mi, ja og kulturelva mi, er Rustad bedehus i Sør-Hurdal, da så vidt jeg minnes er dette det bedehuset med mest spennende interiør rundt Totenåsen, men jeg frykter at det kan bli nedlagt snart.
Jeg skylder også både mine forfedre og mine etterkommere å dokumentere denne enga og grenda for ettertiden, hva her var, hvorfor det gikk galt, og hvorfor det ble umulig å virke som kulturbærer i enga vår.
Dessverre kommer jeg ikke i gang før over nyttår, da stabbursjubileet 2020 har vært fylt av katastrofer og ulykker på rekke og rad, hvor ulykken nå har rammet igjen.
 |
| Olav Aarrestad har en meget interessent artikkel i Dag og Tid, nr. 45, 6.-12. november 2020, s. 34, under Lesarbrev. Tittel: "1885-1914, den beste epoken Noreg har hatt?" -Flickr. -GP. |
 |
| Dess mer jeg leser om Jacob Gløersen, samt ikke minst dess mer jeg studerer hans malerier, dess klarere blir det for meg hvor avsjelet vår tid er. Alt og alle var besjelet under den skjønne tiden, landskapet, interiøret, maleriene, menneskene, religionen, sangene, alt hadde sjel, mens nå har ingenting sjel. Det blir også stadig mer klart for meg at det ikke lenger finnes plass i vår verden for mennesker som meg og jentene mine. Mennesker med sjel oppfattes simpelthen som en trussel i en avsjelet verden. Vi tilhører den skjønne tiden, og ikke vår tid. Det eneste som har sjel i vår tid, er de flikene av skjønnhet som er tilbake av den skjønne tiden. Derfor er det eneste meningsfulle man kan gjøre, å forsøke å fange de siste restene av skjønnhet fra den skjønne tiden, før de forsvinner. Samt å glede seg over den skjønne tiden i kunst og litteratur. -Wikimedia. |
 |
| Nok et minne fra Borgenkampen ved Skjeppsjøen på Totenåsen i dag. -Wikimedia. |
Tenk det, at noen fremdeles er i stand til å stå samlet i kampen for det gode i vår tid! Et under over alle under! For vindkraftverks-infernoet, det er bare det ultimate symptom på hva som har gått galt i vårt samfunn. Sannheten er at vi har sporet helt av, Norge var på rett kurs, hvor vår historie toppet seg i årene 1885-1914. Dette var den skjønne tiden, og hadde vi holdt fast på og videreforedlet verdiene fra denne tidsepoken, ville vi hatt verdens beste land i dag. Nå har vi verdens nest verste land, bare slått av Nord-Korea.
Hva skal vi gjøre med dette? Jo, faktum er at vi må tilbake til der vi sporet av, vi må leite fram igjen det gamle sporet, og begynne på nytt derfra. Vi må rett og slett hente fram igjen verdiene og idealene fra tiden mellom 1885 og 1914, vi må løfte fram menneskene fra denne tiden, kunsten deres, litteraturen deres, arkitekturen deres, bedehusene deres, troen deres, teknologien deres, grendene deres, bygdebyene deres. Ja, vi MÅ tilbake til den skjønne tiden!
Selv skal jeg gjøre mitt beste for å løfte fram igjen denne tiden, hvor jeg allerede er godt i gang. Men vi må stå samlet nå, vi må rive vindturbinene og erstatte dem med nye, små, herlige bedehus i dragestil. Vi må bygge nye grendeklynger, hvor vi lærer av grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert. Alt, eller i alle fall nesten alt vi trenger, må på nytt produseres i Norge. Vi må ta tilbake landskapene våre, urban-, kultur, og naturlandskapene. Vi må fotografere hva som er igjen fra den skjønne tiden, skrive bøker om denne tidens personligheter, som Jacob Gløersen og M.J. Dahl. Vi må synge sangene deres, vandre på stiene hvor de vandret, rive husene våre og bygge nye hus i nyromantisk dragestil. Ta tilbake stillheten, mørket og skjønnheten!!!
 |
| Det ble nok for dyrt med farsdagskake fra nye Kjelstad bakeri, så jentene bakte heller selv, hvor det i år ble skogsbærskake til farsdagen, og det var intet dårlig valg. Tror det ble fem stykker før jeg klarte å begrense meg selv, så lever nok ikke helt opp til idealene til apostelen i naboenga, mannen som var kjent for å kunne fornekte seg selv det aller meste. Bringebæra er forresten plukket bak stabburet, og det passer jo bra under stabbursjubileet, selv om det ble et sørgejubileum. Ja, selv er jeg fremdeles helt i svima etter at de tok siste rest av gardskoronaen min etter Østvollen. Så hva vi skal gjøre med denne enga, det vet jeg sannelig ikke? -Wikimedia. |
 |
| Det ble faktisk til at vi kom oss ut på tur i dag, til Borgen ved Skjeppsjøen, men da været ble så fint bestemte vi oss for å ta turen til Borgenkampen istedenfor den gamle bygdeborgen, som får vente til en annen gang. Fotografiet er tatt sørover fra Borgenkampen. -Wikimedia. |
 |
| Lenaelva River. -Wikimedia. |
"La moten bli gammel og la gammel bli in." - Þekkja
 |
| Skreifjella titter fram av skoddeheimen. -Wikimedia. |
"Paul Reiffer does for sure make spectacular landscape images! Here's in no way spectacular, but Lake Mjøsa has one great gift in autumn until she's covered in ice (not every year), and that's the mist she makes. Here's one image from yesterday, I shot it strolling a little walk while my girls were shopping, showing Totenåsen Hills covered in mist from Lake Mjøsa, which is at its widest here I live, producing the most fog." - PermaLiv
Her er det to nye videoer fra skogs-fotografi i skodde, hvor det utenfor er den herligste skodde og jeg burde tatt kameraet og løpt ned i Sagdalen eller opp i Torsæterlia, men så blir jeg bare sittende her som ei komfortrotte og drikker kaffe og ser på video.
Uansett, synes jeg fikk et fint skogsbilde i går, av Skreiberga som stikker opp av skodda, hvilket var et av fem fotografier jeg tok under en liten rusletur mens jentene handlet.
Det er trivelig å gå rundt med min GM 100-400 mm, har blitt glad i den linsa, mitt eksemplar lider litt av linsekryping, må få tatt turen til Lillehammer snart og se om de kan få gjort noe med dette, men ikke snakk om at jeg selger den så lenge jeg er inne i Alpha-systemet.
 |
| -Wikimedia. |
"Perhaps, as president-elect and then as president, Biden will be looking for a way to unite Americans going forward. If so, he could do no better than to embrace classical architecture. A two- or three-to-one majority prefers traditional over modern architecture, according to a survey performed by the Harris Poll in October. The majority is maintained over a widespread set of demographics – age, sex, race, income, education, region and political identification. Granted, polls are in bad odor in the wake of pollsters’ blundering at all levels throughout the campaign – but this poll on architecture only confirms what anecdotes and prior research have found to be the case for many decades." - David Brussat
Det vakreste byggverket jeg har sett i hele mitt liv, er det bitte lille våningshuset til Johan Grythengen, som representerte den skjønne tiden ved høybedehusladet og nyromantikken. Nå er dette borte, i likhet med sæterstien til våre forfedre, som har blitt skitrasemotorveg til det konseptuelle, elitistiske og globalistiske progressive hatet nye Rausteinshytta representerer, og at denne grenda, som i sin tid var himmelporten til Totenåsen, med himmelengene og høybedehuslandet, nå leder til dette her, kjennes som en absolutt fornedrelse, hvor elitene liksom peker nese til oss "avgrunnens folk".
Den viktigste saken ved det amerikanske presidentvalget var arkitekturen, og hvorvidt USA skulle vende tilbake til sine klassiske idealer. Biden påstår at han ønsker å forene det amerikanske folk, dette kunne han gjøre ved å gjeninnføre klassisk arkitektur, men sannsynligvis står de progressive ødeleggelseskreftene for sterkt i hans parti.
For Norges del er det beste vi kan gjøre for å forene oss som folk, å gjeninnføre idealene fra høybedehuslandet og nyromantikken, ikke minst dragestilen!
"So let us imagine Western civilization as a stool with three legs. One of those legs is labeled “Jerusalem,” the second leg is labeled “Athens,” and the third leg is labeled “Rome.” Together, those three legs support what we know as “the West.” How do they do this? Or to put the question another way, what have “Jerusalem,” “Athens,” and “Rome” taught the West?
"No, this is not some sudden thing forced upon us; we are the proverbial frog in the slow-boiling pot, and it seems we are now cooked nearly enough and about to lose consciousness– indeed, you could say (with Kalb above) we have already lost that consciousness and the remainder of the “cooking” will be for those whom wish to eat us, and very soon it appears. Perhaps Trump’s attempt was not to lower the stove burner temp (how could he?) but rather to get us to jump out of the pot before it’s too late. Because, it appears something is happening to society, whether we wish it or not. Everyone is expecting the lightning comet before the Second Coming. But it seems humanity will slow-boil and die with a whimper well before the comet, with only the monsters and a few hiding mice remaining alive when He comes again." - J. Dean
Det er trist å leve her i grenda og i vårt fedreland, nå etter at sivilsamfunnet har falt sønder og sammen, ja, James Kalb beskriver det hele så utrolig godt i denne månedens essay.
- What has gone wrong? On the collapse of public life
- What has gone wrong? On the collapse of public life
Ville det ikke vært bedre med hushendemokratiet (tidligere husmannsdemokratiet, før språkreformen) enn en verden styrt av billionærer og byråkrater, slik James Kalb forespeiler oss det? Dessuten, påpeker Kalb, også katolikker er i målskiva for disse folka her, så hvorfor da ikke også hushentroende (tidligere husmannstroen, før språkreformen)?
 |
| -Flickr. |
Olav Aarrestad har en meget interessent artikkel i denne ukas Dag og Tid, nr. 45, 6.-12. november 2020, s. 34, under Lesarbrev. Tittel: "1885-1914, den beste epoken Noreg har hatt?"
Og dette har han jo helt rett i, da dette var den skjønne tiden, hvor han kom med en hel rekke nye poenger som underbygger at dette var virkelig Norges storhetstid! I tillegg til alle momentene Aarrestd nevner, har vi høybedehuslandet og dragestilen under nyromantikken, hvilket vil si at vi også fant vår aller flotteste form for religion og arkitektur i denne tidsepoken. Ei utrolig flott tid, som vi gjerne skulle hyllet vår del av her i enga vår!
Skal se om jeg får somlet meg til å få fotografert leserbrevet til Olav Aarrestad, slik at PermaLivs lesere kan få nyte dette stykket om den skjønne tiden i vårt land. Tenk om vi hadde fortsatt på dette sporet! Men nå har vi sporet av, vi kunne hatt verdens herligste land, men så kom etterkrigs-generasjonen og kjørte det hele i grøfta.
 |
| Ingen jul på denne her, heldigvis og takk og pris, fikk også has på kompanjongen i kjelleren👍 -Wikimedia. |
 |
| Gikk en tur nedenfor Skreia i dag også jeg, mens jentene handlet, nå baker de farsdagskake, de bruker heller to timer på å bake enn å kjøpe ei kake til 200 kr, forstå det den som kan. -Wikimedia. |
Det går dårlig for kamera-industrien, salget halverer seg med jevne mellomrom, men jeg er flink til å støtte dem, ja faktisk støtter jeg kamera-industrien med glede, da de gir meg så mye glede i livet, mens hver gang jeg får en skatte-faktura fra kommunen, da blir jeg bare frustrert, for de er jo ikke i stand til annet enn å ødelegge våre liv.
Dette er ikke kun undertegnedes ord, James Kalb er meget klar på at avansert liberalisme er en ekstremt destruktiv kraft, som er ute av stand til annet enn å ødelegge våre liv og å undergrave vår eksistens. Kun kamera-industrien gir meg grunn til å leve i vår meningsløse verden, som har mistet alle tre bæresøylene sine.
Kom forresten på at gamle globuser, de har ofte tre bæresøyler, og da jeg gikk nedenfor Skreia i dag, forstod jeg at disse bæresøylene representerer Jerusalem, Athen og Roma.
Men som sagt, jeg støtter kamera-industrien så godt jeg kan, og har nå liggende en Fujufilm X-T200 for jentene i julegave, og jammen har Fuji mye både bra og billige linser. Holder nok fast på 27 mm pannekake-linsa, når jeg får somlet meg til å bestille denne.
Tror dette skal bli et morsomt familie-kamera😄
 |
| Vel oppe fra Sagelven fikk jeg øye på denne herlige høyløa💖 -Wikimedia. |
Da vi har vært på Djubdalsborgen tidligere i høst, tenkte jeg at i morgen kan det kanskje passe å gå til Skjeppsjøborgen, hvor jeg ved et søk fant følgende herlige stykke:
Her var det mye interessant, hvor Holmstadstuen er nevnt, og dette tror jeg må ha vært navnet på nabogården ovenfor Holmstadengen, vis a vis Skomakerstuggun. Så Holmstad var en gård med godt med husmannsstuer og arbeidskraft, på Grythe hadde de bare Grythengen.
De på husmannsplassen Borgen kom fra Holmstadstuen, hvor, da jeg søkte opp navnet, traff på ei Maria Andersdsatter Holmstadstuen, og dette syntes jeg var veldig rart, da min tippoldemor het Marie Andersdatter Holmstad.
Ellers beklager jeg at jeg igjen tidvis har skrevet Østby for Øverby, tror jeg har korrigert meg selv på dette tidligere, men så ble det borte igjen. Har blitt litt feil hos Wikimedia også her, men dette kan de som vil gå inn og korrigere.
Videre har det vært en bygdeborg litt ovenfor Borgen, slik at vi nå har to påviste bygdeborger på Toten:
"Vi tar med Pål Gihle sine vurderinger om bruk av navnet Borgen, som han skrev lenge før det ble påvist at det nettopp har vært en bygdeborg, ikke på Bogen, men i åssiden ovenfor Borgen, nær Vesle Fiskelausen. Mosedekte steinrøyser ligger i en form som viser dette. Foreløpig tidfestet til år 200-500 e.Kr. Bygdeborgen har så gitt navnet til Bruket Borgen nede ved veien, og områdenavnet Børja."
Fikk også vite om et par nye navn på Torsæterskaret, som PermaLiv liker å fotografere:
"Borgen ligger på ca. 480 m.o.h., med fin utsikt ned på den vakre Skjeppsjøen og mot Torsætra. Utsikten mot øst og vest derimot, er brutalt stengt av høye, bratte åser, som løfter seg opp til høyder omkring 800 m.o.h. Det er ikke rart at dette «hugget» i Totenåsen er kjent og synlig over hele Toten og halve Hedmarken som Skreiskaret, Skjeppsjøskaret, Messeskaret, eller bare Torsæterskaret." - Pål Gihle
Tro hva navnet Messeskaret kommer av? Husker Nils Faarlund fortalte at i hans barndom brukte de å si "Dæ æs ti skali", hvor dette betydde værendringer. Kan denne "æsingen" ha gitt navnet til Messeskaret, da man i katolsk tid benyttet røkelse som en del av liturgien?
 |
| Låven til Klaus Sundby, også kalt Klaus Listuen, en av grunnleggerne av Fellesmisjonen. Listuen var husmannssønn og hjulmaker. Sundby ble bygget opp sammen med Solhaug i 1903, hvor også Grythengen fikk nytt våningshus, alle tre bygget i nyromantisk dragestil. -Wikimedia. |
Da ble det et fotografi av låven til Klaus i mjøsskodda, istedenfor Sagelven i skodde. For kona mi ropte på meg og sa at det røyk så forferdelig av pipa vår ute, men jeg forstod selvsagt at det var mjøsskodda som gjorde et sveip tilbake, så da stakk jeg ut med kameraet og gjorde et lite sveip i hagen, hvor jeg fikk fanget inn den flotte låven til Klaus, i et sveip av mjøsskodde. Kona tror nok enda det var røyk fra pipa, da skodda trakk seg raskt tilbake.
Klaus, Even Helmer og Johan Albert, de startet Fellesmisjonen sammen, de bygget opp gårdene sine sammen, og de bygget opp og dreiv Skreiens bedehus sammen. Da hadde alt sammen og alt til felles. Det var kun slik grendeklynga deres kunne fungere, nå fungerer ingenting lenger, og de burde latt Grythengen i fred, slik at vi kunne fått leve her i fred for å hylle og minnes høybedehuslandet og den skjønne tiden, sammen med kulturelva vår.
Men vi får forsøke å trekke ut essensen av hva de var, hva høybedehuslandet var, og hva den skjønne tiden var. Så får vi ta med oss essensen sammen med stabburet til oldefar, til et nytt sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Har noen et slikt sted til oss, vennligst ta kontakt!
Vi er nok de eneste høysensitive menneskene på Grythe-platået i dag. Dette er nok også grunnen til at vi er de eneste som ser hva her var, og hva her skulle ha vært.
 |
| Ah, i natt har jeg sovet godt, og da jeg så innpå flueboden fant jeg at bråkmakeren fra de foregående netter har gått i fella. Ei stor og feit mus. Da jeg kom ned så jeg at mjøsskodda lå oppover Øverskreien, og når sant skal sies burde jeg kastet meg på sykkelen og løpt oppover Sagelven, for å forsøke å fange ovenstående motiv med mystisk skodde mellom trærne. Men kaffekoppen og morgennyhetene ble for fristende. -Wikimedia. |
Fikk lest ferdig artikkelen av George Weigel i går kveld, den første delen var ikke så spennende, så hoppet over denne, men siste halvdel, med analysen av vestlig sivilisasjon, var meget interessant. Etter at jeg måtte slutte å lese Vårt Land, da denne avisa har ansatt landets galeste sjefsredaktør, en fanatisk vindkrafts-forkjemper, har The Catholic World Report blitt mitt alternativ, og hvilket alternativ! Ja, de har jo James Kalb da, verdens desidert beste samfunnsanalytiker, men det er mye bra her, og personlig synes jeg de går Vårt Land en høy gang.
Det at den vestlige sivilisasjon hviler på tre bein, Jerusalem, Athen og Roma, har jeg selvsagt vært klar over, men George Weigel gir den beste analysen jeg har sett hittil av hva disse tre beina består av, og hvordan de er avhengig av hverandre. Faller et bein bort, hvilket nå har skjedd, med at vi fjernet Jerusalem-beinet, mister vi på sikt også Athen-beinet og Roma-beinet, og det er der vi er i dag, vår vestlige sivilisasjon har tapt alle de tre beinene den hvilte på, slik at vi ikke lenger har noen sivilisasjon.
Det er således ikke kun bedehuslandet, himmelengene og grenda til Totenåsens apostel som har gått tapt, men hele den vestlige sivilisasjon, vi har rett og slett ikke lenger noen vestlig sivilisasjon, og jeg tror vi kan konkludere med at dette betyr at vi ikke har noen sivilisasjon overhodet. Derfor er det ikke kun jeg som er barbar, ei heller bare mjøsbarbarene, men vi er alle barbarer, høy som lav, fattig som rik.
"Thus the Western civilization project and its modern political expression, which we call democracy, is built on these three legs, these three foundations: (1) biblical religion – life is journey, adventure, and pilgrimage because history is going somewhere; (2) Greek philosophy – there are truths embedded in the world and in us and we can know them; and (3) Roman law – the rule of law is superior to coercion in human affairs.
What do we see today, however? Are those foundations still holding firm? I think not." - George Weigel
Og dette tror heller ikke undertegnede, egentlig har jeg vel alltid hatt mine tvil, og Weigel bekrefter min tvil på glimrende vis.
"What happened then? Well, it seems that when you take the God of the Bible out of the picture, reason begins to doubt itself. For if you remove the notion (found in both Genesis and the gospel of St. John) that God the Creator impressed truths into the world and into his human creation – that God impressed the divine rationality, if you will, into the world and into us – you begin to lose the conviction that there is rationality in the created order; that there are truths and patterns of truths to be discovered in the world; and that reasons can grasp those truths and patterns. When the idea of a rational Creator is lost, it seems that confidence in the human capacity to get at the truth of things follows. And that helps explain the sorry condition of much of Western culture today: a culture in which it is often said that there’s no such thing as “The Truth” – there is only “your truth” and “my truth.”" - George Weigel
Ja, dette er bare så bra, dere! I grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, var de forenet av en sannhet, de mente det var en sannhet de kunne finne fram til, fordi Gud har bygget sannhet inn i verden. De dannet således ei ekstremt solid inngruppe, i et ekstremt solid inngruppe-samfunn, som bedehuslandet var. Nå er alt dette borte, det er bare "din sannhet" og "min sannhet", fordi det ikke eksisterer noen Gud. Derfor lever vi i dag i et diametralt motsatt utgruppe-samfunn av våre forfedre, hvor alt er snudd på hodet, og hvor meningsfull mellommenneskelig sameksistens har blitt en umulighet. Alt har blitt relativisert vekk.
 |
| Sagelven er ei flott elv i en nydelig dal, hva jeg tenker er at dette kan bli veldig bra hvis man får inn litt skikkelig med skodde. Dessverre ser bekkørreten ut til å være borte her også, så hva som har skjedd med ørreten i Øverskreien, det lurer jeg veldig på? -Wikimedia. |
Når jeg leser teksten av Steigan nedenfor, da får jeg bare så lyst til å bygge en masse nye bedehus jeg, for å hevne meg på og å provosere den fisefine eliten. Ja, bedehus fra høybedehuslandet i dragestil, tro kopier av det bitte lille våningshuset til bedehusbyggeren Johan Grythengen, dette ville blitt så reaksjonært at det ville få den fisefine eliten til å fly absolutt totalt i flint av blindt raseri, de ville blitt ti ganger mer rasende og forbannet over disse nye bedehusene, enn hva vi blir over vindturbinene deres.
Ett nytt bedehus for hver vindturbin, sier nå jeg, og vi bygger dem på bakketoppene og setter på dem store kors med hinderlys, som blinker 40-60 ganger i minuttet, slik at ingen av disse fisefine elitene skal kunne unnslippe det glade budskap noe sted!
Amen!
"Den feilen de gjør har med klasse og miljø å gjøre. Disse ekspertene lever i sin egen medieboble og omgir seg med folk som er som dem sjøl og tenker som dem sjøl – og de intervjuer hverandre for å få bekreftet sine egne meninger. De ser ikke arbeiderklassen og fattigfolk i gamle engelske industribyer eller i rustbeltet i USA. De forakter folk der nede så til de grader at de ikke en gang gidder å ta hensyn til hva de måtte tenke og føle.
For middelklassekommentatorene er «avgrunnens folk», som Jack London kalte dem, ikke noen å ta på alvor. De der nede har feil meninger, feil smak og skjønner seg ikke en gang på de nyeste trendene innen queer-diskursj.
Men en gang i mellom har «de der nede» en mulighet til å hevne seg på den fisefine eliten, og da gjør de det med et godt hjerte, sjøl om det betyr at de for å gjøre det, må stemme på en reaksjonær demagog og notorisk løgnhals som Donald Trump." - Pål Steigan
 |
| Dalsidene ned mot Sagelven hadde tildels kulturlandskaps-preg. -Wikimedia. |
"So let us imagine Western civilization as a stool with three legs. One of those legs is labeled “Jerusalem,” the second leg is labeled “Athens,” and the third leg is labeled “Rome.” Together, those three legs support what we know as “the West.” How do they do this? Or to put the question another way, what have “Jerusalem,” “Athens,” and “Rome” taught the West?
“Jerusalem,” or biblical religion, taught the West that the history is going somewhere, that humanity’s story is linear. Which is to say that history is neither cyclical, nor repetitive, nor simply random – one thing happening after another to no discernable purpose and in no discernable pattern. No. The biblical message is that history has a direction. And the root of this idea so fundamental to the culture of the West – that humanity is going somewhere, that life is journey, adventure, pilgrimage – is the experience and story of the Exodus: the foundational image of liberation in the Western world.
The idea that history is purposeful, that history has a direction, a telos, has been absolutely crucial to the distinctive civilization of the West. And it was biblical religion that taught that foundational lesson and created that foundational, cultural “support:” first, through God’s self-revelation to the people of Israel and, definitively, in God’s self-revelation through the second person of the Blessed Trinity, born into history from Mary of Nazareth." - George Weigel
Nok en god artikkel fra The Catholic World Report, men lurer på hva i all verden som er retningen på og hensikten med vår sivilisasjon nå? For meg virker det som at vi har sporet helt av og er på veg utfor stupet, hvor farten er så stor at det er for seint å dra i nødbremsen.
Kanskje var dette feilen med den vestlige sivilisasjon? At vi trodde livet hadde en hensikt, og at vi var på veg mot et endemål, hvor vi derfor gav full fart for å komme i mål så raskt råd er?
 |
| Da fikk jeg gått en liten tur etter Sagelven, tenkte jeg skulle gå hele, men så syntes jeg at jeg hadde tatt med feil linser, samt at det ble så grått, hvor jeg derfor bestemte meg for å spare resten til seinere. Men jeg ble meget positivt overrasket over Sagelven, og jo lenger opp jeg kom, dess flottere ble det, så gleder meg til å gå resten. -Wikimedia. |
Dette var fantastisk bra av Mark Denney, og dette er akkurat slik jeg så inderlig gjerne skulle ha komponert himmelenga mi. Men det går jo ikke, det er ingenting man kan få gjort for husmannsenga mi lenger, den har låst seg helt, dessverre.
Men heldigvis har jeg min a7III, så jeg får komponere med denne istedenfor.
 |
| Det blåser og blåser for tiden, med utblåste skyer som resultat. -Wikimedia. |
"No, this is not some sudden thing forced upon us; we are the proverbial frog in the slow-boiling pot, and it seems we are now cooked nearly enough and about to lose consciousness– indeed, you could say (with Kalb above) we have already lost that consciousness and the remainder of the “cooking” will be for those whom wish to eat us, and very soon it appears. Perhaps Trump’s attempt was not to lower the stove burner temp (how could he?) but rather to get us to jump out of the pot before it’s too late. Because, it appears something is happening to society, whether we wish it or not. Everyone is expecting the lightning comet before the Second Coming. But it seems humanity will slow-boil and die with a whimper well before the comet, with only the monsters and a few hiding mice remaining alive when He comes again." - J. Dean
Det er merkelig hvordan alt har blåst bort, alle tradisjoner, all tro, alt landskap. Selv lever vi i ei eldgammel husmannseng hvorfra flere hundre totninger hærstammer, og hvor bedehuslandet nådde høyden, i det vakreste dallandskapet rundt hele Mjøsa. Men alt har blåst bort, ikke en eneste har nå noen som helst interesse av sin historie, overhodet ingen bryr seg lenger om å komme fra et sted, om å høre til et sted, om å ha en felles identitet, historie og tro. Å ha et landskap og et fedrealter å være stolt over, betyr absolutt ingenting.
Å leve her på Grythe-platået er surrealistisk, tenker på det, hele fire av de største Fellesmisjons-slektene er representert her i dag, på dette bitte lille, overbefolkede platået vårt, men det finnes ikke fnugg av interesse for eller forståelse av hva våre forfedre var, hvor deres tro kom fra, hvem deres apostel var.
Og vi lever i et grythøl, ei grythe i et høl, i hva som var Grythengen, ei eng i ei grythe, en gang for lenge siden, hvor vi liksom skal kokes sakte, uten at vi merker det, lik en frosk, slik J. Dean beskriver det ovenfor, til vi mister bevisstheten. Hvor vi, lik dem, mister bevisstheten om vårt landskap, vårt opphav, vår historie, vår tro, våre tradisjoner, uten andre identiteter eller idealer enn karriere, konsum, nøytral byråkratisk ekspertise og politisk korrekthet.
"Because, it appears something is happening to society, whether we wish it or not."
Ja, noe merkelig rart har skjedd med samfunnet nå, med slekta mi, grenda mi og enga mi. Men det er helt rart, hvordan alt knekkes og ødelegges, på Haramsøya er det Armageddon, langt verre enn noe under WWII, nazistenes herjinger kan ikke sammenlignes med dette her. Og i Odalen, hvor Jacob Gløersen trivdes så godt, fordi det var så flott, alt maltraktert, all identitet, alt landskap, utradert.
"Everyone is expecting the lightning comet before the Second Coming. But it seems humanity will slow-boil and die with a whimper well before the comet, with only the monsters and a few hiding mice remaining alive when He comes again."
Utrolig godt tatt på kornet, samfunnet utvikler seg mot to fraksjoner, en stor fraksjon med narsopatiske bøller, bødler og monstre, og en annen mindre fraksjon med forskremte mus, som gjør sitt beste for å gjemme seg.
"Vindkraftutbygging ligner mer og mer på serieovergrep. Ikke bare raseres norsk natur og naturmangfold, men også urfolks rettigheter overkjøres fullstendig. Og forsøker man rettslig å få prøve sin sak blir man idømt en aldeles svimlende og urimelig regning. Dette er ikke på noen måte det Norge vi ønsker - og er ikke en rettsstat verdig!! Motvinden øker i styrke - og vi skal vinne den endelige seieren! Vindkraft er ikke på noen måte bærekraftig!!" - John Fiskvik
 |
| Fint å gå i dag, passe med vann i elva, slik at jeg kan gå etter dalbunnen. Hjem igjen går jeg i skyggene etter jordekantene. -Wikimedia. |
Dahl kjøpte Holmstadengen av August i 1895, hadde han ikke gjort det ville det kanskje bodd en holmstading der i dag. Og hadde han ikke kommet hit, ville ikke Klaus Sundby blitt frelst, og da ville ikke han kalt Johan Grythengen opp fra Oslo i 1898 for å innrede Skreiens bedehus, og da ville de ikke blitt så glade i hverandre og bedehuset sitt, at de bare måtte slå seg til her i grenda, hvoretter kanskje Grythengen hadde fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået ved kulturelva si.
I det seinere har jeg begynt å lure på om vi ikke burde beholdt det lutherske standssamfunnet, for ærlig talt tror jeg at jeg hadde hatt det bedre som husmann under herren på Grythe, enn å være omgitt av 50 fiender. For det må da være bedre med en herre man ærer, frykter og tjener, enn 50 fiender? Ja, det er jo klart det, hadde vi beholdt det lutherske standssamfunnet, da ville vi beholdt den naturlige orden, med Grythengen som Grythes eneste naturlige satellitt til evig tid.
Videre er det klart at vi har fått tilbake standssamfunnet nå, bare at denne gangen er det ribbet for troen og tradisjonene. Bedre med herren på Grythe, som fryktet sin Herre og respekterte tradisjonene, enn våre nye herrer, som ikke har andre lojaliteter og standarder enn seg selv, uten Gud og tradisjoner til å begrense deres ego.
Samtidig er det så trist at høybedehuslandet gikk i vasken, samme med grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, for de ønsket jo å gi oss noe godt, så ble det bare vondt. For husene deres var så vakre, disse nyromantiske husene deres, enda vakrere enn våningshuset i Holmstadengen, som nok er en god del eldre.
Huset til Johan Albert, det var Øverskreiens Taj Mahal det, og nå er det borte, og selvsagt, huset til Klaus var helt likt huset til Johan Albert, jeg husker så vidt det lille huset der oppe, den vidunderlige, nyromantiske ornamentikken var fjernet, men det var nok i dragestil. Hvor våningshuset i Grythengen var i samme stil, bare litt større. Nå er det minst, inneklemt mellom store Toten-bunkre.
Klaus, Even Helmer og Johan Albert, barn av naturalismen, nyromantikken, bureisningstida og høybedehuslandet, leste litt videre om Jacob Gløersen i dag, han glødet, de glødet, han malte nydelige bondeskildringer, småbrukerlivet var den nye norske identiteten på denne tida, klart de ville være del av dette!
Men nå nytter det ikke lenger, det er kun vi som ønsker å leve som dem nå, da vi er åndelig orienterte tradisjonalister, mens de andre omkring her, de er teknologisk orienterte progressivister. Så da blir det bare motstand, for ingen lider da ondt av at vi ønsker å slå plenen med ljå, at vi ikke takler større luksus enn Thorud-fløya, og dyrker mørket. Den andre vegen derimot blir det en stor pine!
Allikevel, skal vi bare gi blaffen i alt de kjempet fram for oss, og som de ønsket å overbringe til oss? Skal skjønnheten og fellesskapet under høybedehuslandet bare glemmes? Skal Johan Grythengen være den siste grythenger?
Synes virkelig alle herr Fosseøllens ætlinger og husmannstroens barn at dette er greit? Er de så utrolig oppløst i seg selv alle sammen? Skal karriere, konsum, nøytral byråkratisk ekspertise og politisk korrekthet, være de eneste verdier vi overbringer til våre barn, i framtidssamfunnet?
 |
| Ja, nå blir det både nytt kamera og Motvind-gensere til jentene til jul, så i år har de virkelig noe å se frem til på julekvelden. Men størrelsene var små, denne var Medium, men passet best til eldstejenta, så kona trenger nok Large, det har ikke skjedd før. Hyggelig å tenke på at i sin tid kom mot-troen hit til grenda, mens nå har motvinden ankommet. -Flickr. |
Husk at størrelsene er små, så bestill en størrelse større enn hva du vanligvis benytter.
 |
| Jentene har blitt helt gale, nå har det blitt filmkveld med muffins annenhver dag, så de er flinke til å gjøre det beste utav det i kjølvannet av sivilsamfunnets kollaps. Og tenk det, i dag fikk jeg hele tre muffins av dem😁 -Wikimedia. |
 |
| Det er nitrist for tiden etter at det siste høstløvet blåste av forrige dagen, mens vi venter på rimfrosten, syntes allikevel det kunne være verdt å slenge av et skudd mot kveldshimmelen, da jeg gikk opp dalsida ved Vestby. De siste dagene har jeg ikke fått gått tur, da det har vært for mye vann i elva, men nå var det riktig bra igjen. Ja, regnværet stod så stridt på taksteinen at det blåste regnvann inn på loftet, som dryppet inn på soverommet. -Wikimedia. |
Det er trist å leve her i grenda og i vårt fedreland, nå etter at sivilsamfunnet har falt sønder og sammen, ja, James Kalb beskriver det hele så utrolig godt i denne månedens essay.
Men det nytter ikke å slutte å leve, og for undertegnede har det blitt slik at man ikke kan leve uten å fotografere, som en erstatning for tapte tradisjoner, fellesskap og landskap.
"Nobody, now that “truth” has become a construction, social media and TV talking heads have become the public square, and there is no accepted common good or way to discuss such a thing. The principle that determines public truth and who gets his way when impulses conflict has therefore become the interest of our rulers. How could it be otherwise, when they own the means of communication and coercion, they can hire the best propagandists, and people with energy and talent have no concept of who they are outside their careers?" - James Kalb
I en slik situasjon, hvor våre herskere, en allianse mellom oligarker og byråkrati, har overtatt sannhetsforvaltningen fra kirken, hvor de definerer vår virkelighet og våre meninger, vil mange kanskje mene at å fotografere og dokumentere gir ingen mening.
Hvor feil kan man ta. Faktisk er det slik at dette er det eneste som gir mening i vår nåværende situasjon. Som AOWS skriver det:
"Why do we go through such hardship for a few images? Why do we wake up so early? Why do we face the elements? Why are we willing to be cold, hot, wet, burnt, exhausted... all for an image? Why do we keep trying, over and over?
Why?
It's because we need it, as much as we need to breathe.
It's because it makes us feel in peace.
It's because we can see.
It's because we want to feel alive.
The world reveals itself when you pay attention. Our duty is to witness the beauty and show it to others, to become their eyes.
We are half crazy, or full crazy.
We pour our souls and hearts, we are obsessed, dedicated, passionate.
We want to show what needs to be seen, what needs to be known.
A day spent making images makes us feel. Calm, excited, exhausted and happy. Part of something much bigger than ourselves.
We wander, we are free.
When the time comes to pack and head back home, we are not the same. We are changed, every shot, every photo, every place, every subject is now part of us, they make us who we are. But the fire never goes away, AND we are excited because we know we get to do it again tomorrow." - AOWS
Bedre kan det ikke sies! Dessuten er James Kalb klar på at tankens klarhet, det er av de største goder her i livet. Selv om man ikke får gjort mye med situasjonen, er det å forstå samtiden og sin historie, en stor verdi i seg selv, slik at man slipper å leve i forvirring i vår angstfylte verden.
Fotografiet er tatt etter Dahlsleden. Så hva jeg tenkte er, hvorfor ikke starte et magasin e.l. med tittelen "Etter Dahlsleden", hvor man deler alt etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Tanker, fotografier, historier, minner, dikt, etc.
Tror en slik enkel og upretensiøs tittel ville være det beste. Og ja, i vår tid trenger vi mer enn noensinne før medium som lever utenfor nettet, noe fysisk og håndfast.
Selv bestilte jeg Sivilisasjonen forrige dagen, er det ikke herlig da, å starte et tidsskrift med et slikt navn, nå som vår sivilisasjon har kollapset. På samme vis ville det være med magasinet, heftet, pamfletten eller hva det blir, med tittel "Etter Dahlsleden", nå som bedehuslandet har kollapset. Dette blir på samme vis som med Jeremia da han plantet et tre, mens han så sine landsmenn ble ført i lenker til Babylon, hvor Jerusalem lå knust og i flammer bak dem.
Så bli med alle sammen, la oss starte tidsskriftet "Etter Dahlsleden"!
 |
| Resistance Flag Monument in Prague. Vi får tro vi får et tilsvarende monument over Motvind på Karl Johan om noen år💪 -Wikimedia. |
 |
| Museum of Communism (Prague). Noen tror hushendemokratiet (tidligere husmannsdemokratiet, før språkreformen) har noe med kommunisme å gjøre. Det har det selvsagt ikke, derimot har det alt å gjøre med kummunitarisme, slik de gamle haugianerne praktiserte det, vi har altså å gjøre med en fullbyrdelse av de haugianske idealer. -Flickr. -Wikimedia. |
"And that includes Catholics. We stand for a world ordered by something other than billionaires and bureaucrats, and that has become intolerable. We are tempted to avoid trouble by compromise, but that won’t help since the demands increase without limit and the system demands victims in any case. So we should prepare for a very bumpy ride." - James Kalb
Ville det ikke vært bedre med hushendemokratiet (tidligere husmannsdemokratiet, før språkreformen) enn en verden styrt av billionærer og byråkrater, slik James Kalb forespeiler oss det? Dessuten, påpeker Kalb, også katolikker er i målskiva for disse folka her, så hvorfor da ikke også hushentroende (tidligere husmannstroen, før språkreformen)?
Nei, jeg tenker vi tar en high five og går for hushendemokratiet til kaptein Bongard hos NINA jeg✋
"Such a development seems inevitable in the environment created by the Internet and modern social organization generally. It’s a big confusing world that dissolves stable connections. Who can sort through it all and decide what it means? So we simplify matters by ignoring people we don’t like and lines of thought that don’t go along with views we already hold. Very often that’s justified, because there are lots of incoherent views out there, and when they’re not they’re usually presented badly. And then we organize our thoughts by aligning with a faction and adopting a suite of views that comes with arguments and slogans ready prepared. The more closely connected the faction to the centers of power the better the show it can put on, the more legitimacy it will seem to have, and the safer it will feel to accept.
 |
| Karlova (Prague). Skal bli morsomt å komme seg til Praha igjen, for å velte seg i gatefotografiet. Men det er jo synd da, at man må ta flyet ut av landet for å bedrive gatefotografi, da vi allerede har ødelagt byene og bygdebyene våre, hvor vi nå har tatt fatt på siste rest av natur med vindkraftverkene våre, eller våre er de vel ikke, de som eier dem koser seg vel helst i Karibia. Men gutu-fotografiet, det kan det nok bli en del av etter Dahlsleden rundt Totenåsen allikevel. Vi får se. -Flickr. -Wikimedia. |
 |
| Husova (Prague). En fin by å bedrive gatefotografi i. Men det burde vært like bra på Skreia, og det var nok også det, den gang Skreia var frisk og ny stasjonsby. Nå er Skreia bare ei konturløs, utflytende billørje, på linje med Irvine, California. -Flickr. |
Tenk det, selv den store Paul Reiffer trengte 4-5 år før han begynte å gjøre profitt på fotograferingen. Selv trenger jeg nok tre ganger så lang tid minst, og da er jeg vel omtrent 67, hvor det deretter blir 40 år med fullt kjør og fokus på karrieren, fram til jeg blir 107, hvoretter jeg avslutter med 40 år kvilende på mine laurbær.
En ting til, i samtalen kommer de inn på at Photoshop ikke er intuitivt. Det var godt å høre, da var det altså ikke meg det var noe galt med da jeg gav opp Photoshop. Kanskje prøver jeg meg på Affinity Photo en gang i framtida? Vi får se.
 | |
Tar med et bilde til av fullmånen på veg utpå Totenåsen, her i svart-kvitt, slik at ingen kromatiske aberrasjoner kommer til syne. Her skal den skinne i all sin kraft over Mjøslandet, uten å måtte konkurrere med noe blinkende vindkraftverk, selv om hinderlysene fra Odalen Vindkraftverk nok kommer til å skimtes i det fjerne. Å fysj og føy, sier jeg, bildene begynner å komme fra hvordan dette blir, noe så motbydelig, ei rekke med monsterturbiner på ås-randa over Storsjøen, og der skal de stå og blinke med hinderlys 40-60 ganger i minuttet, grunnet nærheten til Gardermoen. Hadde vel blitt hinderlys oppe på Totenåsen også tenker jeg, men nå er det bare fullmånen der, og stjernehimmelen, takket være Nils Faarlund og Åsens Venner. |
"Ah, capturing instead of painting, that's why photographers should use Capture One, it's all in the name, as we're capturers!" - PermaLiv
 |
| Statue of Saint Wenceslaus in Hradčany, Prague. De kunne å hedre sine helgener i Praha. Her i grenda står det heller dårlig til. -Flickr. -Wikimedia. |
"Den industrielle revolusjon mobiliserte sosiale bevegelser i kampen for å realisere opplysningstidens universelle ideer om frihet, likhet og brorskap. Selv undertrykte og marginalisert minoriteter hadde i det minste et håp og en drøm om å finne sin plass i det nasjonale vi. Dagens teknologiske revolusjon fremmer kulturell fragmentering og forsterker politiske psykoser, som fra amerikanske universitetsmiljøer har spredd seg til offentlig institusjoner, næringsliv, medier, sport og underholdning." - Sven Røgeberg
Lenge siden det har vært noe fra Kulturverk nå, men her var en liten sak igjen av Sven Røgeberg, som har trukket seg tilbake på en liten gård i Italia. Selv tenker jeg å trekke meg vekk med stabburet et eller annet sted etter Dahlsleden.
Opplysningstidens idealer endte heller dårlig, hvor frihet endte opp som lik frihet administrert av nøytral byråkratisk ekspertise, likhet ble lik frihet det også, hvor vi alle er like frie konsumenter, karrierister, eksperter og politisk korrekte kjerringer, i et dønn kjedelig, globalt brorskap, hvor det kun er markedet og teknokratiet som er våre brorskaps-idealer.
Nei, jeg tror disse idealene materialiserte seg som aller best i høybedehuslandet jeg, nettopp her i steinrøysa i Øverskreien!
 |
| "Husmannsstue" from Hoffsbakken, Sjurstugua, Snertingda, at Eiktunet Free Air Museum. -Flickr. -Wikimedia. |
Åh, dette bildet hadde virkelig godt av en oppfriskning i Lr CC! Men nå skal vel snart disse gamle husmannsstuene våre brennes, eller demonteres og settes på kaldt-lager, sammen med alle statuene, da de ikke er politisk korrekte lenger.
"Måtte juleevangeliet bli omskrevet i tide dette året, slik at også Maria kan skrives inn i manntallet. Den obligasjonsrettslige begrepsbruk bør endres slik at kvinner også kan få delta i hjemmelsmannskonflikter. Måtte kugalskap bli like legitimt som oksestek. En rekke matvarer bør utgå fra det norske kosthold; mormors hjemmelagde – uansett hva det måtte være snakk om, husmannskost, og for ikke å snakke om de allerede nevnte tilslørte bondepiker. Alt av lovverk bør redigeres slik at kongen bestemmer er fjernet før monarkiet blir avviklet. Måtte språkrådet anbefale å boikotte Herskapelig og annen herregårds-underholdning som blir sendt på fjernsynet i beste sendetid. Og når januarsalget braker løs bør språkrådet assistere folkehelseinstituttet i å fraråde folk fra å gå mann av huse." - Adara Ryum
Men da blir vel ikke de fire H'er politisk korrekte heller da😲 Som om de ikke allerede var det😉 Eller kanskje vi burde forsøke å innynde oss hos makta, og gjøre de fire H'er politisk korrekte?
Husmann bør derfor omskrives til "hushen", hvor hen er kjønnsnøytralt og henspiller både på han og hun. De fire H'er blir da, i vår politisk korrekte språktid, som følger:
Husmannstroen ↠ Hushentroen
Husmannskost ↠ Hushenkost
Husmannsteknologien ↠ Hushenteknologien
Husmannsdemokratiet ↠ Hushendemokratiet
Dessuten, skal vi gi ut "Pris Herren" på nytt, må ny tittel bli "Pris Henren". Ja, og selvsagt, husmannsstue blir heretter hushenstue. Hvor det her i Øverskreien var en hel flokk av kaklende og galende hushener i sin tid!
 |
| The 1357 Old Town Tower on Charles Bridge in Prague. -Wikimedia. |
Nå er det over med høstfargene og rimfrosten lar vente på seg, og da jeg også har flyttet "Old Gold of PermaLiv" over hit, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne finne et gammelt minne fra min 550D, som var et morsomt kamera, hvor jeg fotograferte på automatikk i jpeg med billig kit-linse. Men det ble mange gode minner for det, og det er utrolig hvor mye man kan gjøre med dem tross alt, i Lr CC.
Bildet kan også passe godt foran presidentvalget i USA, da vi virkelig får håpe at Trump vinner, for dette vil være en viktig seier for klassisk arkitektur!
 |
| Hvilken ufattelig, herlig, vidunderlig gardskorona💖 Slik skulle vi hatt det etter Østvollen og ellers rundt Grythengen💔 -Wikimedia. |
"Ah, da fikk jeg støttet med 200 kr, ikke mer enn hva ei reinsdyrspølse koster, og er vel omtrent hva disse advokatene tjener i minuttet. Hvor de har en timespris lik slakteprisen på en rein. Nei, det er søppelkjørerne som skulle hatt slik lønn, for de gjør i det minste en ordentlig samfunnsinnsats, og er ikke skamløse snyltere og spyttslikkere for kapitalmakta!" - PermaLiv
Man føler seg faktisk litt bedre etter å ha støttet våre samevenner på Øyfjellet med en bitte liten slant, ingenting mot alle purregebyrene og strafferentene diverse andre snyltere i kommunen og ellers soper inn fra undertegnede, for å kunne undergrave vår eksistens, mens PermaLiv derimot gjør sitt ytterste for å berge de siste restene av vår historie, religion og tradisjon.
"These movements suppress history, religion, tradition, and the very idea of human nature as oppressive. Man has made himself divine, and believes each of us can remake himself and his world as anything he chooses. The accepted goal of politics and morality is therefore a state of affairs in which everyone can do, be, and get whatever he happens to want." - James Kalb
Ja, tenk det, dere, nå har jeg nøstet sammen hele vår historie, religion og tradisjon, siste brikke i puslespillet falt på plass i går, da jeg forstod at Johan Grythengen var Johan Albert Solhaug. Og jeg ble skikkelig glad over å få vite at en gang i tiden fantes det en mann som bar navnet Grythengen med verdighet og stolthet!
Men jeg får takke de som har delt ut puslespill-brikkene:
Takk til de som skreiv Fellesmisjonsboka, her i grenda var Ragnar Holmstad en av forfatterne. Mange brikker falt på plass etter å ha lest denne boka, som det at Johan i sin tid bar navnet Grythengen.
Takk til Inger Marit Østby og hennes fantastiske arbeid med lokalhistorie-wikien, uten denne ville jeg ikke forstått at Klaus, Even Helmer og Johan Albert bygde opp denne grendeklynga sammen i 1903, jeg ville ikke visst at Even Helmer var kjøpmann på Olterud, og mye mer. Ja, og det fantastiske bildet Østby delte av det vidunderlig vakre våningshuset til Johan Albert, som nå står som øyenfryd på en pidestall på høyre side av Guds trone. Det er klart at skal det noen gang bygges bedehus i Norge igjen, da må disse bygges opp som en tro tro kopi av våningshuset til Johan Albert, bedehusbyggeren!
Takk til gamlefar, som fant at Kværnum bruk tidligere var Fossemøllen bruk, slik at jeg fikk ro for at min tipp-tipp-oldefar ikke reiste til USA som ei fattiglus på sine gamle dager, men seilte over på første klasse med Amerikabåten, hvor han tilbrakte en lykkelig alderdom spankulerende etter Broadway sammen med sin utkårede, vha. midlene han fikk etter salget av Fossemøllen.
Takk til Hermann Nettum, som satte sammen slektstavla vår. Uten denne innsatsen ville jeg ikke visst at jeg var fossemølling, ei heller at herr Fossemøllens første kone mest sannsynlig var ei Grythe-jente, hvor hun døde i barsel etter å ha født min tippoldefar. Han trivdes ikke så godt nede på Fossemøllen sammen med sine halvsøsken og sin stemor, og valgte derfor å slå seg ned på husmannsplassen Grythengen under Grythe, som han seinere fikk frikjøpt av sin onkel.
Takk til min onkel, som overrakte meg et dokument som fortalte at det var Andreas Berg som fikk hentet M.J. Dahl over fra Hurdal, samt at det var Klaus Sundby som hentet Johan Grythengen opp fra Oslo, for å innrede Skreiens bedehus, hvor Johan seinere også bygget Bethel i Lensbygda. Det er klart at det var under dette arbeidet Klaus og Johan ble så sterkt knyttet sammen og ble så glade i bedehuset sitt, at de bare måtte slå seg ned her i grenda, hvor de bygde opp grendeklynga vår, som nå har blitt ei gordisk knuteklynge. Så de burde latt Grythengen i fred, men gjort er gjort, så vi får heller glede oss over den skjønne tiden de fikk dele sammen, og fundere over om det er noe vis vi kan frigjøre denne gordiske knuteklynga på?
Dessverre endte grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert opp i en ufattelig tragedie, hvor Grythengen er forvandlet til Grythølet. Ute i Østvollen er det helt forferdelig, hvor øvre halvdelen av gardskoronaen er herpedert, og den nedre halvdelen er okkupert. Nå i den sterke vinden står denne grunnmursplasten og blafrer dagen lang, man blir det reineste nervevrak både av slik lydmessig og visuell forstyrrelse.
Men er det noen som bryr seg om hvordan skammingen i engen og jentene hans har det? Nei, ingen, absolutt ingen!
 |
| Johan Albert ville vært glad i dag, da ville han vært oppe kl. 04:00 for å utnytte all krafta i Olterudelva før vinteren, i første Solhaug Trevare, som lå der telthuset står nå, på samme grunnmur. Skimtes øverst til høyre i bildet. -Wikimedia. -Flickr. -GP. |
Johan Albert, han var en galning, innredde Skreiens bedehus, satte opp Bethel i Lensbygda, bygget gården sin og sikkert mye på Grythengen også, bygget opp tre trevarefabrikker, først her ved Olterudelva, så ved Kværnumsstrykene på Skreia, og til slutt en nydelig fabrikk nederst i grenda vår ved Kvastad. Ja, føy for en arbeidskar!
Hans bror var nok mer som undertegnede, trivdes best med å sitte under filosofi-bjørka si ved Olterudelva, eller å være på tømmerkjøring utpå åsen med blakken, slik som Hans Børli.
Dessuten, i dag ble det klart for meg at Johan Albert er den eneste som har båret navnet Grythengen, et navn han bar med stor stolthet. Ja, selv har jeg kommet til at eneste mulighet er å ta med stabburet og finne et nytt sted for oss etter Dahlsleden. Men hva jeg også bestemte meg for, er at hvis vi en dag kan få leve i verdighet på Grythengen, da tar vi med stabburet tilbake hit og bytter ut etternavnene våre fra Holmstad til Grythengen!
For når sant skal sies er vi bare halve holmstadinger, men som grythengere ville vi vært både hele og helstøpte!
Så dette er opp til det norske samfunn. Ønsker Norge grythengere på Grythengen, eller ikke? Var Johan Albert verdens første og siste grythenger? Eller skal det engang i framtida igjen vandre grythengere på jorden?
 |
| Ja, hva skal vi vel med vindkraft i Norge? Men Olterudelva skal ligge i fred etter Dahlsleden! Og det grønne skiftet må bestå i å vende tilbake til bedehuslandets verdier, hvor man fornekter seg selv det aller meste, og er stolt av det😂 -Wikimedia. |
"Frøya har blitt forvalta av sindige kvinner og menn i hundrevis av generasjoner. Nå er store naturområder sprengt vekk. Stillheten og sanseinntrykkene av et rekreasjonsområde er knust. Naturen blør. Vi sitter fattigere tilbake, men denne fattigdommen blir ikke forstått av de som kun ser fortjeneste i penger. Deres verdimål er produksjon, og uten folk som «de ville» Nessadalingene, kunne de ha fortsatt med sine herjinger, «for fellesskapets beste». De har store politiske partier i ryggen. Industrialisering av natur har foregått med ulike begrunnelser, og all motstand har vært ansett som å banne i kirka…" - HAG
Som på Store Frøya, så og på Lille Frøya.
 |
| Det nye uthuset i Grythengen. -Wikimedia. |
I dag tidlig falt siste brikke av puslespillet om min historie på plass, da det med ett slo meg at Johan Grythengen selvsagt var Johan Albert Solhaug. Klaus Listuen og Johan Grythengen, som var med på stiftelsesmøtet av Fellesmisjonen på Romedal i 1899, sammen med Even Helmer Holmstad, var da altså seinere Klaus Sundby og Johan Solhaug. Ser at Klaus Sundby var hjulmaker og også han sønn av en husmann, så å kalle deres tro for husmannstroen, er rimelig. Et slikt begrep knytter da også deres tro opp mot slavemoralen til de første kristne under Romerriket, som frigjorde seg fra herremoralen, på samme vis som våre forfedre frigjorde seg fra det lutherske standssamfunnets herremoral.
Grunnen til at Johan Albert tok navnet Grythengen, var nok fordi han var lei av at folk i Oslo trodde han kom fra Holmstad. Under denne tiden holdt Johan Albert til i Oslo, og vi må regne med han tilhørte menigheten der hvor Christian Dahl, bror av M.J. Dahl, var leder, dette som seinere ble en del av Fellesmisjonen. Christian Dahl var den første M.J. Dahl frelste, ved at han tok sin bror hardt i jakkekragen og snakket alvorlig med ham. Kanskje var det slik Dahl frelste sine sambygdinger, der han gikk fra gård til gård i Øverskreien, etter suksessen med sin bror?
Men Johan Albert var selvsagt også svært stolt over å komme fra Grythengen, så dette var en annen grunn til at han tok dette etternavnet. Så vidt jeg vet er han den eneste som har båret navnet Grythengen, og var det ikke for Skreiens bedehus kan vi regne med det hadde vært en hel liten flokk av grythengere inne i Oslo i dag.
Kom til å huske at Haakon var oppom her engang og snakket med gamlefar, hvor han mente at før det nye våningshuset ble bygd, så bodde herr Fossemøllen den yngre i et kår-rom i det gamle uthuset, på siden mot elva, og han trodde Johan Albert også bodde her under tiden han bygde opp Skreiens bedehus og våningshuset i Solhaug. Even Helmer bodde under arbeidet trolig på Olterud, hvor han var kjøpmann, mens Klaus under byggeperioden nok bodde et sted oppe på Holmstad sammen med sin Amalie.
Det har vært mange løse tråder å nøste opp i, men nå begynner det å danne seg et veverbilde av vevergrenda. Som det at Fossemøllen kommer fra Fossemøllen bruk ved Kværnumsstrykene, det at herr Fossemøllen den eldres første kone var dattera på Grythe, som døde i barsel og fødte min oldefar. Han trivdes ikke med sine halvsøsken og sin stemor nede på Fossemøllen, og bosatte seg derfor på husmannsplassen på Grythe, noe hans besteforeldre var meget glade for, da de savnet sin datter så inderlig. Seinere kjøpte han denne husmannsplassen av sin onkel.
Godt var det å finne ut at min tipp-tippoldefar reiste på første klasse til USA som en rik mann etter salget av mølla si, tidligere tenkte jeg at han reiste som ei fattiglus og døde under overfarten, men på første klasse hadde han det som plommen i egget, hvor han i New York skaffet seg leilighet ved Broadway og nøt alderdommen der sammen med sin utkårede.
Interessant var det også at det var Andreas Berg som fikk M.J. Dahl over fra Hurdal.
Samtidig har jeg fått en god oversikt av den kristne histories perioder i Norge, hvor vi gikk fra katolisisme til det lutherske standssamfunnet, hvor vi til slutt fant tilbake til urkristendommen i fornyet form gjennom husmannstroen, hvor høybedehuslandet kanskje materialiserte seg aller sterkest her i Øverskreien.
Meget beklagelig er det at denne delen av vår kristne historie har falt i grus her i grenda mi, da vi ellers etter Dahlsleden markerer den første del av vår kristne historie med katolisismen ved Granavollen, mens det lutherske standssamfunnet stod som sterkest etter Balke-høgda. At kontrasten til det lutherske standssamfunnet med høybedehuslandet har blitt borte her i Øverskreien, hvor vi nå lever i stor skam som skamminger, er meget trist og et stort savn. Dette var en svært viktig del av vårt lands kristne historie.
Dessverre ser det ut til at alle nå ser bedehuslandet som en forløper til moderniteten, og at det er avansert liberalisme som er vårt samfunns fullbyrdelse. Innenfor misjonsvitenskapen er det da også forskere som forfekter et slikt syn, som får forskningsmidler. Selv mener jeg dette er å snu det hele på hodet, da det var under høybedehuslandet vår sivilisasjon nådde høyden, mens vi nå, under avansert liberalisme, lever lik barbarer.
James Kalb benytter ordene maksimert entropi om vår tilstand.
"Instead of breaking on through to the other side, they have ended by leading us into a state of maximum entropy, a kind of stability through fine-grained disorder, in which nothing can happen because nothing is allowed to be distinct from anything else in ways commercial and bureaucratic institutions can’t handle effectively." - James Kalb
Så nå lever vi her i ruinene av høybedehuslandet under en tilstand av maksimert entropi, en slags stabilitet gjennom finkornet uorden. Med de som har ledet oss inn i denne tilstanden, mener Kalb vår avanserte, liberale elite, disse som leser Max Weber og tror de står mellom oss og barbariet, mens sannheten er at det er nettopp de som har ledet oss inn i barbariet. Dette er de samme menneskene som har gitt oss vindkraftverks-infernoet, men vi finner også flust av dem i kommunen.
Dessverre er det ingen i dag som kan bære navnet Grythengen med stolthet, slik Johan Albert gjorde det!
 |
| I dag har det vært innevær, eneste utflukten var en tur opp på kår-rommet til herr Fossemøllen den yngre. Synes jeg begynner å få grep om min historie nå, og hvorfor alt har blitt som det har blitt. Pussig å tenke på all byggeaktiviteten som var her i 1903, hvor Klaus, Even Helmer og Johan Albert bygde opp gårdene sine i fellesskap, til ei herlig grendeklynge, også dette en slags Benedict Option. Men nå er det ikke mye tilbake av deres Benedict Option her, da grendeklynga deres endte opp som ei gordisk knuteklynge, så det er nok best å satse på en ny Benedict Option, sammen med stabburet. Hadde de visst at det hele skulle ende slik, ville de selvsagt latt himmelenga vår være i fred, slik at vi kunne få leve i harmoni her og minnes bedehuslandet og husmannstroen, sammen med kulturelva vår. -Wikimedia. |
"Such a development seems inevitable in the environment created by the Internet and modern social organization generally. It’s a big confusing world that dissolves stable connections. Who can sort through it all and decide what it means? So we simplify matters by ignoring people we don’t like and lines of thought that don’t go along with views we already hold. Very often that’s justified, because there are lots of incoherent views out there, and when they’re not they’re usually presented badly. And then we organize our thoughts by aligning with a faction and adopting a suite of views that comes with arguments and slogans ready prepared. The more closely connected the faction to the centers of power the better the show it can put on, the more legitimacy it will seem to have, and the safer it will feel to accept.
Under such circumstances, any fundamentally critical view, if it manages to maintain itself at all, will remain that of a small sect. Amateurs don’t win against organized and funded professionals when the professionals stand together. That’s why it’s accepted in mainstream public discussion that if you read something in The New York Times it’s real and important, and if Planned Parenthood says it, it’s reliable. If you read it in First Things, though, it’s someone’s quirky private opinion, and if you read it in Crisis there’s probably something wrong with you for looking at the publication.
The result is that Western society and politics have been surprisingly stable for the past 50 years. The 1960s, with their decision to reject tradition and the transcendent as possible sources of authority, are still in charge. The major change is that they have become routine and institutional, and therefore mindless, boring, and indifferent to realities left out of official calculation. Instead of breaking on through to the other side, they have ended by leading us into a state of maximum entropy, a kind of stability through fine-grained disorder, in which nothing can happen because nothing is allowed to be distinct from anything else in ways commercial and bureaucratic institutions can’t handle effectively." - James Kalb
Når jeg leser disse ordene, da blir jeg stadig mer overbevist om at fotografiet er vegen å gå, og da særlig det trykte fotografiet, så jeg må nok bare få meg printer.
Hovedsakelig vil jeg satse på fotografiet etter Dahlsleden, hvor jeg håper å kunne finne et nytt sted å ta med stabburet til, på et vis vil dette også være en Benedict Option, slik at jeg kan få være mer i fred med min tro, historie og tanker, kanskje sammen med enkelte pilegrims-vandrere som stikker innom.
Kanskje kan det med tiden også bli aktuelt med et fotografisk magasin som omfatter Dahlsleden? En mulig tittel kan være "I fotosporene til vår apostel". Altså ikke i fotsporene, men i FOTO-sporene, for de som ikke fikk med seg ordvrien med det samme.
 |
| Kår-rommet til herr Fossemøllen den yngre, her hadde han det nok godt og fredelig de 15 siste årene av sitt liv. Den gang var det heller ikke noen veg utenfor, ei heller høgspent eller Toten-bunkre med tilhørende gressklipper-tanks. Nei, det var bare Olterudelva😊 Ja, og det var brønn og ikke pumpehus, med sikker vannforsyning, med et oppkomme som ikke engang gikk tørt under tørrsommeren 1947👌 -Flickr. |
Adam Karnacz inspirerer virkelig til å skaffe egen printer.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.