 |
| -Wikimedia. |
Det er forståelig at Klaus og Johan Albert ønsket å slå seg ned her i grenda etter at de hadde vært med å fullføre det flotte bedehuset nederst i grenda, og de tenkte nok at nå var denne grenda frelst til evig tid, hvor alt bare kunne bli bedre, for alt hadde jo bare blitt bedre og bedre siden konventikkelplakaten ble revet ned i 1842. Hva de ikke forstod var at de levde på høyden av bedehuslandet, eller høybedehuslandet, på høyden av nyromantikken.
Allikevel, hadde de lest Nietzsche, noe de burde ha gjort, da hans tanker allerede hadde begynt å gjøre seg gjeldende nedover Europa, ville de nok vært mer forsiktige i sin optimisme.
"But the postmodern age, inaugurated in philosophy and culture by Friedrich Nietzsche, saw desire as primary. Nietzsche counterposed Dionysian passion against Apollonian reason, predicting the essence of our postmodern age. The desires of the self now define individuals." - Dr. Leroy Huizenga
Begjærets oppfyllelse er herremoralen som de kristne slavene under Romerriket frigjorde seg fra gjennom å introdusere slavemoralen, som var akkurat den samme moralen som de tidligere leilendinger og husmenn her i Øverskreien benyttet for å frigjøre seg fra det lutherske standssamfunnet og storbøndene og geistligheta etter Balkehøgda. Deres apostel var slavemoralens fremste forbilde, hvor han kunne fornekte seg nærmest alt!
Var det ikke for Skreiens bedehus ville Solhaug og Sundby ikke eksistert, dette kan vi slå fast med nokså stor sikkerhet. Klaus Sundby, som da het Listuen, kalte på Johan Albert i Oslo for å fullføre innredningen, dette inbefattet nok også vinduer og dører, i 1898-99. Under dette arbeidet ble de så sterkt knyttet sammen, hvor de ble så stolte over bedehuset sitt, at de kjente på et behov for å slå seg ned her.
De sammenkalte derfor herr Fossemøllen den yngre, Even Helmer og August Holmstad, samt Halvor Grythe, for å se om det ikke kunne finnes plass til to bruk for dem. Vi må huske på at høybedehuslandet og nyromantikken også sammenfalt med bureisningstida, hvor alle skulle ha sitt eget lille bruk, inspirert av de amerikanske bosetterne.
De fant da to plasser for dem, rett ovenfor og nedenfor Grythengen etter gamlevegen, hvor Even Helmer var svært glad for å få sin bror og sin beste venn Klaus som nære naboer, i hva vi kan kalle ei grendeklynge, men som nå har blitt til ei gordisk knuteklynge.
I 1903 startet byggingen, hvor Grythengen også fikk nytt våningshus, da den gamle husmannsstua her var nokså trang. Våningshuset i Grythengen ble noe større enn de på Sundby og Solhaug, både fordi herr Fossemøllen den yngre hadde igjen en slant han fikk etter sin far herr Fossemøllen den eldre, da han solgte Fossemøllen ved Kværnumsstrykene for å tilbringe alderdommen spankulerende etter Broadway med sin utkårede, men også fordi han trengte et flott kår-rom for seg og Marie Andersdatter, som nå er det blå rommet.
De bygget i nyromantisk dragestil alle tre, verdens vakreste hus, ja jeg har aldri sett vakrere hus! Og jeg tenker, skal det bygges bedehus i Norge igjen, da må de bygges akkurat som det bitte lille, uendelig vakre våningshuset til Johan Albert, da dette i sin beskjedne skjønnhet representerer hele kvintessensen av høybedehuslandet!
Hvor er våningshuset til Johan Albert nå? Jo, det er hevet opp til himmelen og står på en pidestall på høyre side av Guds trone, hvor det er vår Herres øyenfryd, et minne fra høybedehuslandet. På venstre side av Guds trone stor en tom pidestall, klargjort for våningshuset til vår apostel i Holmstadengen, som fremdeles står på jorden og vitner i stillhet om en tapt tid.
 |
| -Wikimedia. |
"Hva skal man da gjøre? Danne Motvind, selvfølgelig, ta kampen så godt man kan, men også for dette blir man straffet og angrepet og svertet, og vi driver jo akkurat nå og forsøker å samle inn 1,7 millioner i motpartens saksomkostninger, fordi vi dristet oss til å ville hjelpe de sørsamiske reindriftsfamiliene i distriktet Jillen-Njaarke, mot fire utenlandske milliardkonsern. Fra Statsmakten er ingen annen hjelp enn at sørsamene er vanskelige og Motvind usaklige." - Eivind Salen
Artikkelen av Eivind Salen er kanskje hans beste til nå, hvor alvoret virkelig siger innover en. Faktum er at Norge har fått en tvers igjennom ond stat, dette er ti ganger verre enn det verste James Kalb noensinne har forutsett, en dystopi helt hinsides fatteevne. Samtidig, mens den norske stat har blitt ond, har bedehusslekta på Toten utstøtt meg, fordi jeg forsøkte å forsvare vårt fedrealter og ønsket å ivareta husmannstroen. Akkurat på samme vis som staten har behandlet samene, fordi de forsøkte å forsvare Øyfjellet og ivareta sine forfedres levevis. Dette betyr rett og slett intet annet enn at de har ikledd seg herremoralen til våre herskere, og forkastet slavemoralen til apostelen i Holmstadengen.
Se også artikkelen av Christina Fjeldavli, hvis du tåler å bli enda mer skremt på Halloween:
En mer skremmende Halloween har aldri jeg opplevd, jeg er vettskremt inntil margen😱
Men også dette er skremmende:
Tenk det, å legge en slik motorveg gjennom den engang så vakre vestlands-naturen, pepret med vindkraftverk på begge sider for at gode nordmenn skal kunne kjøre "grønt" i sine elektriske biler.
Samtidig har himmelenga mi gått i dørken, men istedenfor å sørge, støtte og reflektere, blir herr Fossemøllens ætlinger lik gale hunder, som om de er lykkelige for at deres fedrealter har blitt forvandlet til den samme kalbianske dystopi, som deres fedreland. Så det er underlig hvordan ny-gnostisismen og herremoralen har overtatt for anti-gnostisismen og slavemoralen under bedehuslandet.
Men det nytter ikke å bare mure seg inne i Toten-bunkeren sin, i hvert sitt victorianske palass, hvor fellesskapet er oppløst i selvet. Vi har et ansvar, og vi må rett og slett arbeide for å få tilbake bedehuslandet, hvor vi bygger nye, uendelig vakre bedehus i Klaus og Johan Alberts ånd.
Så meld dere inn i Motvind folkens, og kanskje, kanskje kan vi da til neste år være litt mindre vettskremte til Halloween!?!
 |
| Det er forunderlig, hundretusener av mennesker ser opp hit til grenda mi og kulturelva mi, som med god margin er den mest særegne kulturelva noe sted i Mjøslandet, som hadde den mest særegne kulturen, men så er det allikevel ikke en eneste sjel av disse hundretusener av sjeler, som enser enga, grenda og kulturelva mi så mye som en bitte liten tanke. -Wikimedia. |
"Contemporary Gnosticism therefore employs all sorts of techniques in service of coercion, from mass media to law. It wants to separate humans from all tradition and social locations (family, community, and so on) which serve as natural points of opposition. Separated from tradition, family, culture, and nature, the individual becomes a subject of the State facing the stick of coercion. But there’s also a carrot. Like all ideologies, contemporary Gnosticism entices postmodern men and women with promises of a perfect utopia, a heaven on earth in the here and now, if only we trust elites to run with their plans for us. Gnostic ideologues promise to rip heaven down to earth, to force the eschaton now, but quite apart from Jesus. As such, ideology is idolatry: the State replaces Jesus, forcing a false heaven for the true one, the kingdom of heaven his Second Coming will bring. In short, elite sophisticates replace God." - Dr. Leroy Huizenga
Aldri har det vel funnest større anti-gnostiker enn skomakeren i Holmstadengen, som la vekk sitt yrke til fordel for skomakeren i Skomakerstuggun. Men nå har ny-gnostisismen festet sitt jerngrep om enga mi, grenda mi og bedehusslekta mi, med skammingen i engen degradert til hylicer, med kommunalesjefen som soleklar pneumatiker, og resten som psychicsere, hvor de har vendt ryggen til skammingen i engen, fordi for ham finnes intet håp, da han mangler all opplysning, han er lik kveg, slik hans husmannsforfedre var det, mens de selv streber etter å bli opplyste pneumatikere.
"So much for Gnostics on the question of God and gods. With regard to humanity, Gnosticism was, and is, also elitist, holding that there is a hierarchy within humanity. The highest rank comprises the pneumatics, the “spirituals” (as pneuma in Greek means “spirit”). These people have spirits that can be liberated from their bodies. The next rank comprises the psychics, “soulish” people (psychē meaning “soul”) who may not be able to be saved as they lack spirits but who, having some sort of souls, can achieve some degree of illumination. And the final rank comprises the vast mass of humanity, the hylics (hulē meaning “matter”), who are only bodies, lacking spirits and souls. They’re cattle, and cannot be illuminated or saved." - Dr. Leroy Huizenga
"It wants to separate humans from all tradition and social locations (family, community, and so on) which serve as natural points of opposition. Separated from tradition, family, culture, and nature, the individual becomes a subject of the State facing the stick of coercion."
I sannhet, for de pneumatiske ny-gnostikerne, kom koronakrisa meget, meget beleilig.
 |
| -Wikimedia. |
"I Moralens genealogi argumenterer Nietzsche aforistisk for at den dominante moralske oppfatning i Europa hadde sine røtter i et intellektuelt opprør blant kontinentets undertrykte. Ved å sammenlikne jødedommen og kristendommens fromhet og selvfornektelse med grekernes arete (som knyttet moral direkte til selvaktualisering), viser Nietzsche hvordan den ene kan tolkes som en reaksjon mot den andre. Dette betyr ikke nødvendigvis at semittisk religion var en reaksjon spesifikt mot gresk moral. Det betyr snarere at klassifiseringen av moralske systemer inn i det han kaller herre- og slavemoral, der den ene er en reaksjon til den andre, er et nyttig analytisk verktøy.
Nietzsches forklaring på denne bifurkasjonen var at den maktesløse klassen i samfunnet, som etter herremoralen var umoralske og skammelige i kraft av deres ynkelighet, skapte sin egen moral, definert i direkte motstand til de mektige herrene. Det som herrene anså som godt la grunnlaget for slavemoralen – som det nye onde. Styrke, skjønnhet, og rikdom gikk fra å være uttrykk for den ypperste personlige moral, til å være det nedrigste. Å være god var ikke lenger definert som positivt, men som et fravær av slik ondskap." - Bjørn Ingeberg Fesche
Det står mye bra hos Sivilisasjonen, kom på at jeg enda ikke har bestilt magasinet deres, håper jeg husker det i morgen? Men i det minste har jeg fått bestilt t-skjorter og pin fra Motvind.
Har hørt om Nietzsches slave- og herremoral, men ikke filosofert så mye over begrepene, før jeg så artikkelen ovenfor i går. Og hva som slo meg var at våre forfedre her i Øverskreien gjorde en Romerriket 2.0 her i gråsteinsjorda, hvor de slo sine herrer i senk gjennom kristen slavemoral, hvor vår apostel praktiserte en ekstrem slavemoral, selv om han nå i grunnen var herre, etter at det lutherske standssamfunnet var avviklet, konventikkelplakaten revet ned, og Ordet lagt i hverdagsmenneskers hender. For som det står i beretningene om M.J. Dahl, han var en person som kunne fornekte seg selv utrolig meget, og dette ble sett på som et hederstegn under den tiden, på samme vis som hos romernes kristne slaver.
Det lutherske standssamfunnet ble innført i Norge av kong Christian 3 i 1536, med seg selv på toppen som pavens arvtaker. Men det var nok alt kirkegodset som var den største fristelsen for konverteringen, hvor halvparten av alt land var kirkegods. I Sør-Europa var denne andelen mye mindre, slik at fristelsen til å konvertere ikke var like sterk blant de adelige. Uansett, vi fikk et voldsomt standssamfunn, hvor alle hadde å kjenne sin plass, hvor leilendingene og husmennene her i Øverskreien var aller, aller nederst i dette hierarkiet.
Det er i dette lyset vi må se lekmannskristendommen og haugianismen, hvor det var vennesamfunnet og likhetsidealet som var det gode, hvor man i motsetning til de med høyere stand gjorde det til en ære å fornekte seg selv, og å se seg selv som den minste blant venner. Slik hentet de fram igjen de første kristnes idealer og taktikk, hvor de på samme grunnlag og med samme midler nedkjempet herremoralen.
Selv om Nietzsche så sammenhengene meget klart, feilkonkluderte han, og mente mennesket kun kunne bli fritt ved å fornekte Gud og tradisjonene, hvor herremoralen kunne frigjøre oss. Dette gav oss først fascismen med Nazityskland, og nå Norge som verdens mest avanserte liberale land, hvor kun menneskets vilje råder. James Kalb beskriver Norge anno 2020 således:
"So it’s Man the Maker instead of God the Creator. We manufacture meaning and order as well as frying pans. Not surprisingly, the substitution of man for God causes problems. If there is no natural order and purpose, because nature lacks those features, the meaning and order we impose on the world will be our own arbitrary inventions. There is nothing to draw on that can make them otherwise. At the level of politics, that means tyranny. Nothing has an intrinsic order and meaning, so those in power invent their own and force them on everything, silencing anyone who spoils the fun by pointing out the emperor’s nakedness. Hence totalitarianism, which is not so much government by terror as government that recognizes no standard outside its own will and purposes: Tutto nello Stato, niente al di fuori dello Stato, nulla contro lo Stato (“Everything within the State, nothing outside the State, nothing against the State”)." - James Kalb
Og med dette fikk vi vindkraftverks-infernoet!
"Nothing has an intrinsic order and meaning, so those in power invent their own and force them on everything, silencing anyone who spoils the fun by pointing out the emperor’s nakedness. Hence totalitarianism, which is not so much government by terror as government that recognizes no standard outside its own will and purposes: Tutto nello Stato, niente al di fuori dello Stato, nulla contro lo Stato (“Everything within the State, nothing outside the State, nothing against the State”)."
Dessverre er det ikke lenger slavemoralen til vår apostel som er idealet her i grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, ei heller i de tidligere bedehusslektene på Toten. Nei, her råder herremoralen og menneskets vilje, med Friedrich Nietzsches "overmenneske" spøkende i bakgrunnen.
"Now classical Judaeo-Christian anthropology drew on Genesis 1-2 and the best of the Greco-Roman philosophical tradition, and so saw man as a body-soul composite, with the soul as the seat of the intellect and will who had as a chief task the ruling of the passions. In the Enlightenment’s “Age of Reason,” man was seen chiefly as a mind, and reason was regarded as universal and supreme. But the postmodern age, inaugurated in philosophy and culture by Friedrich Nietzsche, saw desire as primary. Nietzsche counterposed Dionysian passion against Apollonian reason, predicting the essence of our postmodern age. The desires of the self now define individuals." - Dr. Leroy Huizenga
Det er mye bra hos The Catholic World Report, fant sitatet ovenfor da jeg søkte på Friedrich Nietzsche. Han så visst begjæret som essensen i mennesket, og som Kalb har påpekt mange ganger, avansert liberalisme ser det som sin hovedoppgave å likefordele begjær ut fra prinsippet om lik frihet, administrert av nøytral byråkratisk ekspertise.
Innenfor husmannstroen var begjæret noe man skulle fornekte seg selv, samme med egenviljen, mens nå er det begjæret og menneskets vilje som definerer individet. Så i sannhet, alt er snudd på hodet i løpet av de 100 årene stabburet til oldefar har stått her ute på Stabburstunet!
 |
| Nessundet bru. "Hi Øyvind, thanks for sharing the photo, it is a beautiful bridge indeed! Darkness and coldness of the scene gives me shivers..." - Kasia Zmokla Fantastisk! Tenk å få en slik anerkjennelse av min største heltinne💝 Se hennes kommentar her. -Wikimedia. |
Når jeg ser hva slags urbanisme man nå tar til seg i Storbritalnnia, får jeg så uendelig vondt av Skreia:
Skreia må rives det, jevnes med jorda, med unntak av enkelte karakterbygg i sentrum. Norsk urbanisme må ha havnet på et intergalaktisk lavmål, ja, jeg kan ikke tenke meg at urban kultur kan ha falt så lavt noe sted i universet, som i Norge og på Skreia.
Så man får vende seg andre steder for å fotografere, som Nessundet bru, som er den vakreste brua i hele Mjøslandet. Men tenk det dere, rett mot denne vidunderlige brua og unike kulturlandskapet, bygger man nå Kapphøgda næringshage, med en haug av kvite blikkbokser.
Dette er en maltraktering av kulturlandskapet rundt Mjøsa på linje med ødeleggelsen av Haramsøya og kystnaturen vår!
 |
| -Wikimedia. |
"We want to show what needs to be seen, what needs to be known.
A day spent making images makes us feel. Calm, excited, exhausted and happy. Part of something much bigger than ourselves.
We wander, we are free.
When the time comes to pack and head back home, we are not the same. We are changed, every shot, every photo, every place, every subject is now part of us, they make us who we are. But the fire never goes away, AND we are excited because we know we get to do it again tomorrow." - AOWS
Ah, kan det sies bedre! Anbefaler å følge lenken til artikkelen, for å få full innsikt i hvorfor vi fotograferer. En annen grunn er at det er ikke tilbake annet vi kan gjøre:
"The road is the goal? (Gandhi) No, the road is photography!" - PermaLiv
 |
| Fullmånen på veg utpå Totenåsen i kveld. -Wikimedia. |
Det tikker inn med gode videoer, her en helt fersk sak fra Mike Smith, en av mine absolutte favoritter. I denne videoen dekker han kalibrering av data-skjermen, og dette kommer som manna fra himmelen, da jeg nå er desperat etter å få bildene mine ned fra nettet, ut av data-maskina og opp på veggen.
En til, og ut fra de to kommentarene som har kommet hittil, kan også denne være verdt å få med seg.
 |
| Da har jeg i alle fall rukket å forevige ett asketre på Toten før vinteren, i tilfelle traktaskebillene kommer inn østfra i løpet av vinteren og knasker i seg alle sammen. Og folk som er redde for at Putin skulle komme østfra, nei, nå er det selve Yggdrasil, livstreet, som står på spill! Men det ser ut til at våre herskere mener at vindturbinene er de nye livstrærne våre. Disse hater Putin like mye som undertegnede. Så selv frykter jeg ikke Putin, og når sant skal sies blekner han mot Tina Bru, man må nok tilbake til Stalin skal man finne en passende kompanjong for henne. Uansett, jeg kjenner virkelig på at livskraften er i ferd med å ebbe ut av vårt land nå. Men enda har vi Motvind, og vi får håpe dette ikke bare blir et siste vindpust før siste rest av liv, sant og ekte liv, ebber ut av land og folk. -Wikimedia. |
"Jeg kontakter den norske økologen Christian Mong som forteller meg at traktaskebillene er på vei fra Asia mot Norge og at det bare er et spørsmål om kort tid før også samtlige norske asker vil bli angrepet. Asken, som var selve verdenstreet Yggdrasil for vikingene, er truet av invasjoner og plyndringer de færreste aner noe om. Den eneste måten å berge de norske populasjonene på vil antagelig være å flytte dem – å plante dem i små lommer så langt nord som Troms og Nordland, der askene til nød kan klare seg, men der det er for kaldt for traktaskebillene. Assistert migrasjon, med andre ord. Mong legger til at det er for lettvint å tro at skogene kan spre seg hvor som helst: mange arter har problemer med å bevege seg oppover av den enkle grunn at kongler og frø faller nedover. Så når temperatursonene og tregrensen flytter seg på grunn av klimaendringer, risikerer trærne å bli sittende fast for langt nede i liene." - Anders Dunker
 |
| I Totenvika har vi fremdeles et gult skifte, og dette er langt å foretrekke framfor "det grønne skiftet", slik dette fortolkes i finansakrobatenes verden. -Wikimedia. |
"Det er det grønne skiftet, i finansakrobatenes verden. Skiftet vekk fra grønt. Skiftet der gravemaskiner kan settes overalt, grave opp myr og lyng og kystregnskog og fuglereir og nabolag, og drikkevannskilder og menneskeligheten og troen på tilværelsen. Det er derfor vi må stoppe det. Det er derfor vi er til." - Eivind Salen
 |
| Mmm, den saltsteinen ser deilig ut😋 Var det bare ikke for sauebukken som holder den, han ser ikke god ut😕 -Wikimedia. |
Jeg har gått fra å følge David Graeber til Paul Reiffer og nå til slutt Kasia Zmokla, som bare gruser de store gutta👏
 |
| I Øverskreien lukter det kumøkk og i Totenvika lauk, hele vegen fra Panengen til Evjua hang lauklukta over meg, men det går bra, da jeg er glad i lauk, enda mer enn i melk. Hver femte lauk i Norge skal stamme fra Totenvika, og etter lukta synes dette å stemme. -Wikimedia. |
- 7Artisans 50mm F1.05 Photoelectric Sensor for Mirrorless Cameras: Pre-order and Specs
Det kinesiske selskapet 7Artisans har lansert en 50 mm i dag med blender f1.05, og dette høres jo imponerende ut, men vi får vente og se an skarphet og aberrasjoner.
Så alt og alle endte opp i ei liberal suppe, som er intet mindre enn ei spikersuppe, da liberalismen verken har kjøtt eller kraft i seg.
Det er nokså fryktelig, her driver kommunen og sender meg kjempefakturaer og strafferenter og alt som er, uten at jeg har noen pensjonsgivende inntekt eller noe som helst, uten at de verdsetter min fotografiske innsats det ringeste i dokumentasjonen av vårt landskap og vår historie, hvor de ikke er opptatt av annet enn å maltraktere himmelenga mi og å utslette mine tradisjoner og min historie, hvor de nå også utsletter vårt fedreland i et inferno av vindkraftverk, og så har jeg intet annet valg enn å stemme Rødt, som ønsker å beholde formuesskatten og helst å øke den, da Rødt er det eneste partiet som er mot vindkraft-terroren!
Kunstler har en meget god samtale med Doug Casey nylig:
Så to korte videoer om Fujufilms filmsimuleringer av JayRegular.
Da jeg kom hjem fra rusleturen i dag, kom jeg over følgende artikkel:
I dag ble jeg nokså kald, da jeg fant at min Tamron kun får 2,5 stjerner for optisk kvalitet.
"Hedningernes nød er større enn nogen formår at skildre den", skreiv M.J. Dahl etter sitt opphold i Afrika. Men nå er det akkurat slik det har blitt her i grenda, nøden har blitt så stor at den ikke går å skildre, ikke engang med kameraet.
"Ethnic culture is a web of common habits and understandings that grows up among people who live together for centuries that makes it possible for them to cooperate in ways that take into account the whole range of human concerns." - James Kalb
 |
| Fløytespill og muffins, dette blir det stadig mer av her i våningshuset. En god kombinasjon. Dessuten er det jo fint at husmøtenes tid er forbi, hvor fellesskapet er oppløst i selvet, slik at man må spise alle muffinsene selv. Allikevel, det er noe muffins ved dette, at vi som var bedehusgrenda og -slekta, nå er oppløst i selvet. Svært muffins! -Wikimedia. |
Tror jeg sier takk og farvel til Canon jeg også, 850D ble en stor skuffelse, og nå ligger Fujifilm X-T200 og venter på oss på Skreia.
Ellers er det jo vanskelig å få noe utav denne fotograferingen, når man er så elendig til å markedsføre seg selv som jeg er, samt at det å være reaksjonær i vår progressive tid, ikke er særlig populært.
Men jeg tror kanskje vi kan se begynnelsen vekk fra all denne progressiviteten nå, tror kanskje noen begynner å få nok, ikke minst i kjølvannet av vindkraftverks-katastrofen.
Så hva jeg tenker, kanskje bør jeg markedsføre meg som en reaksjonær og ukul fotograf, for reaksjonære og ukule mennesker, som søker reaksjonære og ukule sammenkomster, bursdagsfeiringer og bryllup? Ja, kanskje også reaksjonære portretter av seg selv!
Det er klart at man da ikke kan holde seg med en hipp, kul, morsom og progressiv fotograf, da en slik fotograf ville ødelegge hele festen, samt ta en masse progressive bilder, som ville være dårlige minner.
Så kanskje, kanskje er det her i ferd med å åpne seg en liten nisje for det reaksjonære fotografiet, som PermaLiv kan fylle?
 |
| Hyggelig med fløytemusikk i våningshuset. Ja, ikke det at jeg ikke liker kornett, men det er nå liksom noe mer mystisk med fløytespill. -Wikimedia. |
""I dag går det ikke an å sende folk til djeveløya..." Hva betyr vel det, de bor der jo allerede, slik at man ikke trenger å sende dem dit, til det som skal bli djevleøya. Der bor Hans Petter Thue og Erland Leirdal m.fl., våre aller flotteste mennesker!" - PermaLiv
Og jeg tenker at enga mi, den har blitt djevelenga, og her bor jeg, skammingen i engen. Men nå deler jeg i alle fall felles skjebne med andre skamminger, som de uforlignelig herlige og flotte menneskene Hans Petter Thue og Erlend Leirdal! Felle skjebne, felles trøst.
"Den store Statan liker å lage til djeveløyer, ser det ut til, først Frøya og nå Haramsøya, hvor blir neste?" - PermaLiv
Ja, djeveløyer og djevelenger, det vil gode, gamle Norge ha! Lurer på hva i all verden som har skjedd med det norske folk? Ja, jeg aner rett og slett ikke, for det er umulig å få kontakt med noen av dem lenger. Folk er liksom bare celleklumper med litt handikapp-prinsipp, som ser det som meningen med sine liv å maksimere sin like andel av den like friheten, som de realiserer på sin lille flekk på jorden, tildelt dem av Hobbes og Locke, hvor dette liksom er fullbyrdelsen av demokratiet.
Det hele er helt merkelig, hvor det ikke lenger finnes den minste flik av delt mening lenger. Alle og enhver driver på i sitt lille univers, hvor fellesskapet er oppløst i selvet, uten noen form for felles goder og guder, eller forståelse av hva vi vil med vårt land og vårt samfunn.
Ja, jeg er fullstendig vettskremt jeg. Jeg ser jo det, det er kun en ting som står i hodet på dem, å ydmyke oss og å ødelegge oss. Ingenting annet betyr noe for dem!
 |
| Forbi Holmstadsveen finner vi et flott stykke av gamlevegen, før det hele ender opp i skitrase-motorvegen, som leder til progressive nye Rausteinshytta, hvor Balke-presten og hans gode venner samles. -Wikimedia. |
Ah, glemte at jeg på turen kom i tanker om at jeg burde skrive en artikkel om hva som var Grythengens misjon. Selvsagt, innenfor avansert liberalisme har ingenting noen misjon, men jeg mener allikevel at enga mi hadde en misjon, og denne bør nedtegnes. Får sysle litt med dette utover vinteren, og kanskje kan arbeidet få noen til å forstå at denne enga vår ikke var ment å være meningsløs?
***
Det er spennende å lese om Jacob Gløersen, han var en vandrer i likhet med M.J. Dahl, også han en svær og tøff fyr, begge ugifte, da de ville vie seg helt til sin gjerning, og de virket i samme tidsperiode. Boka om Gløersen gir derfor et interessant innblikk i de strømningene som rådde i denne tiden innenfor kulturlivet.
I vår tid ødelegger vi alt disse to kjempene kjempet for å overbringe til oss, deres innsats for å gi oss identitet gjennom religion og landskap. Nå har vi rett og slett ingen felles verdier tilbake, og da har vi ingenting å bygge på, hvor menneskets vilje råder og det ikke finnes grunnlag for fornuftig politisk diskusjon.
"And politics has to do with ways and means of advancing the common good, which means there has to be some generally accepted understanding of man and the world for it to go forward at all. If there is no such thing, or if what we have is radically defective, like the view that equality and doing and getting what we want are the highest goals, then political discussion can’t even get started." - James Kalb
Selv mener jeg at husmannstroen bør opphøyes til nasjonalreligion, på samme vis som Stetind er vårt nasjonalfjell, fårikål er vår nasjonalrett og fossekallen vår nasjonalfugl, slik at de verdiene vi fant her etter Dahlsleden rundt Totenåsen, danner vårt verdigrunnlag, sammen med husmannskosten, husmannsdemokratiet og husmannsteknologien.
I denne sammenheng er det en uendelig tragedie at jeg ikke kan promotere disse verdiene på husmannsplassen vår etter det aller viktigste partiet av Dahlsleden, da er det noe sted husmannstroen hører hjemme, er det i denne eldgamle himmelenga etter kulturelva vår fra Tjuvåsen!
Men dette vil ikke de regjerende, liberale eliter høre av:
"That causes problems for people who run things today. Their ideal of reason and principle of legitimacy means they want to handle everything through supposedly rational, neutral, and transparent institutions like global markets and expert bureaucracies. But personal loyalties, ultimate commitments, and ideas about how best to live can’t be sold, traded, bureaucratized, or turned over to experts. So from the standpoint of liberal institutions they are unmanageable and incomprehensible. They mess things up." - James Kalb
Allikevel, vi har ikke annet valg enn å forsøke å finne tilbake til våre tapte tradisjoner, formaner Kalb oss, og forsøke å begynne på nytt fra stumpene.
"The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness." - James Kalb
Men Kalb innrømmer at dette er vanskelig, i en tid av institusjonalisert revolusjon hvor man stadig utvikler et mer radikalisert og sakralisert prinsipp om den like friheten.
Hadde enga mi fått ligge i fred, kunne jeg ivaretatt våre forfedres tro og tradisjoner her, men det at denne grendeklynga Klaus, Even Helmer og Johan Albert bygde opp sammen i 1903, viste seg å være grenda vår og våre tradisjoners og vår tros akilleshæl, gjør hele situasjonen ytterst traumatisk.
For tiden ser jeg ingen annen mulighet enn å fortsette å fotografere, samt å forsøke å finne et nytt sted for Husmannstroens katedral etter Dahlsleden, da ingen tar verken meg, vårt landskap eller våre forfedres tro og tradisjoner, på alvor. I høyden regnes disse tingene som personlige hobbier og private tilbøyeligheter, uten relevans i et avansert, liberalt samfunn.
"The result is that our rulers refuse to deal with them on their own terms but insist on treating them as private hobbies or consumption choices that shouldn’t be allowed to affect anything. That’s a big reason liberal institutions try to suppress, disrupt, and trivialize arrangements based on such concerns: they want to suppress values and ways of doing things that complicate or compete with their own way of operating. That’s the reason liberalism was backed by the bourgeoisie during the French Revolution and is now backed by bureaucrats, billionaires, and all significant centers of power." - James Kalb
Men det er ikke kun våre herskere som nekter å forholde seg til disse tingene, dessverre gjelder det samme for alle slektene etter herr Fossemøllen den yngre, samt alle etterkommere av husmannstroen her i Øverskreien og ellers rundt Totenåsen.
"That attitude toward social issues lines up with basic liberal theory. Liberal theory, like liberal practice, wants to keep things simple, comprehensible, and manageable. The social issues are complicated, and the idea of a social contract—which has been basic to liberal theory since Hobbes and Locke—is a way of avoiding them. Instead of basing society on inherited or transcendent loyalties or some conception of the good life, social contract theory tells us to put such things aside and view society as a collection of equal individuals who think they can advance their own goals by establishing a legal order based on neutral standards of equality and personal choice." - James Kalb
 |
| Skomakerstuggun er en aldeles nydelig, liten plass, det eneste som er dumt er at det ligger ei hytte rett ovenfor og liksom konsumerer plassen, denne bør så absolutt rives, slik at denne gamle husmannsplassen kan få ligge helt i fred og skinne i kulturlandskapet her i Øverskreien. Ellers er det klart, skomakeren i Holmstadengen ville ikke gå skomakeren i skomakerstuggun i næringen, han ville naturligvis ikke ta næringsgrunnlaget fra sin gode granne og hans familie. Derfor, de flotte barneskoene her i Grythengen, de ble laget av skomakeren i Skomakerstuggun. Skomakeren i Holmstadengen laget nok kun sko for seg selv og sine aller nærmeste. -Wikimedia. |
I dag forsto jeg endelig hvor hendig koronaen kom for finans-kapitalistene, de benytter den simpelthen som et skalkeskjul for å få overført enorme midler ny finanskapital, under dekke av at det hele er veldedighet for folket. Tollef Hovig forklarer det hele briljant:
"Det er her pandemikrisen løser problemet for kapitalen. Den medfører nedstengning av deler av vare- og tjenesteproduksjonen. Man sager så å si et hull i vare- og tjenesteproduksjonen. Det er et hull som kan fylles ved at sentralbanken og dens nett av privatbanker gjør en veldig økning av penge- og kredittforsyningen. Denne penge- og kredittforsyningen er adressert til å fylle hullet i vare- og tjenesteproduksjonen, og vil dermed ikke skape noe inflasjon. Hadde krisen kommet som en finanskrise hadde den ført til voldsomme politiske konflikter rundt nok en gang å støtte kapitalen. Pandemikrisen derimot gir politikerne anledning til å fremstå som milde givere, som drysser så mye penger de kan ut over bedriftene og det arbeidende folket. De kan framstille seg som barmhjertige samaritaner som slukker massenes tørst etter midler til livets opphold så godt de kan. Som vi så har det blitt skapt 12 trillioner USD, dvs. 12 norske oljefond, så langt. Disse nytrykte pengene tilføres så kapitalen gjennom sirkulasjonen. Bedrifter betaler husleie, folk fortsetter å betale lån, penger pøses inn i aksjemarkedet, osv. I stedet for en finanskrise med tilhørende kalamiteter, har vi en pandemikrise hvor politikerne er helter.
Den overordnede nødvendigheten er å tilføre finanskapitalen økte midler fra sentralbanken og dens nett av privatbanker, slik at kapitalens pyramidespill kan fortsette. Direkte støtte gjennom økte lån har tatt slutt, kapitalkrise ødelegger kanskje like mye kapital som blir skapt og vil være en politisk belastning for kapitalen, pandemikrise senker riktignok litt på verdien av kapitalen tilknyttet vare- og tjenesteproduksjonen, men et lite offer i denne sammenhengen."
"Ble selv sjokkert over denne åpenbaringen fra Tollef, men har fulgt ham lenge nå, og har kommet til at han er Norges beste på økonomisk analyse, derfor betviler jeg ikke et sekund at han har rett. Hele denne korona-greia benyttes som et skalkeskjul, hvor politikerne liksom drysser milde gaver over oss, men så er det et hull i gulvet som bare Tollef har sett, og under der står finanskapitalistene med åpne gap og vokser seg store og feite, hvor stort sett alt havner opp i deres mager. Dessuten, det å ikke ha innflytelse, ikke bli sett, ikke ha en stemme som teller, bør inkluderes i et nytt ensomhetsbegrep for vårt århundre." -PermaLiv
Dessverre, ser at tom. Noreena Hertz har latt seg lure av korona-tiltakene, dette viser bare hvor ultra-smarte finanskapitalistene er, og i hvor stor grad de har statene og politikerne i sine hender, og hvordan vi alle er marionetter av dem:
"De omfattende grepene myndigheter tok for å støtte borgerne sine i 2020 var stikk i strid med den økonomiske etosen fra de foregående førti årene, som Ronald Reagan ga uttrykk for på denne måten i 1986: «De ti mest skremmende ordene i det engelske språket er: ’Jeg kommer fra myndighetene og er her for å hjelpe.’» Selv om de ulike tiltakene under koronapandemien signaliserer innledningen til en ny tilnærmingsmåte, vil det uansett ta lang tid å nøste opp i de langsiktige sosiale og økonomiske følgene av nyliberalismen." - Noreena Hertz
Altså, de omfattende grepene Noreena skriver om, ble IKKE tatt for å støtte borgerne, men var et skalkeskjul for å støtte finans-kapitalistene, for å drysse ny finans-kapital over dem, da de forsto at dette ikke lenger kunne gjøres i åpenhet, slik som under tidligere finanskriser. Tollef Hovig har vist dette meget klart, og det er skremmende at så smarte damer som Noreena ikke ser gjennom skuespillet.
Tar også med et lite dikt om finanskapitalens herjinger med vårt fedreland:
"Norge, mitt Norge,kva har dei gjort?
Har dei til framande heilt gitt deg bort?
Naturen, for nordmenn, så stor del av vår sjel,
som gjer vi kjenner oss heime og føler oss vel,
no skal han seljast bit for bit
av dei som styrer og meiner dei har vit.
Stor ein urett har mange fått smake,
og natur og folk står ribba tilbake.
(Fjørtoft, 26.oktober -20)"
 |
| Låven i Holmstadsveen er absolutt et motiv jeg bør arbeide videre med, sammen med det flotte gjerdet etter gamlevegen her, med ei nydelig rekke av seljetrær. Beitemarka på østsiden har dessuten noen aldeles uforlignelige bjørketrær. Min GM 100-400 mm ser ut til å yte låven stor rettferdighet, men gleder meg også til å ta med jentenes nye Fujifilm opp hit, for å prøve ut de forskjellige filmsimuleringene. Dette er et motiv jeg ikke har fått fotografert det siste året, da det lå en haug stygge traktoregg på nedsida av låven, som nå heldigvis er fjernet:-) En ting til jeg ble grepet av under redigeringen av bildene fra turen, er de flotte stripene som dannes i sommerfjøset til Klaus når sola skinner inn gjennom kledningen i veggen. Veldig spennende! -Wikimedia. |
Her er en spennende anmeldelse av Tamrons nye 70-300 mm.
Virkelig interessant at en kjent reisefotograf benytter Samyang 14 mm, Tamron 28-75 mm, og nå Tamron 70-300 mm, som sin reisetrio!
 |
| Mens jeg forsøker å fange de siste fragmenter av skjønnheten i våre forfedres landskap, tyner de avanserte liberalistene i kommunen meg for midler, slik at de kan få penger til å utslette de aller siste rester av skjønnhet i vår verden. Her et lite stykke nydelige seljer bak et flott gjerde etter gamlevegen forbi jordene i Holmstadsveen. Litt lenger opp begynner skitrase-motorvegen😰 Ingen må tro at staten tilfører noe som helst av verdi i våre liv, verken på statlig, regionalt eller kommunalt nivå. Moderniteten med avansert liberalisme har rett og slett ingenting godt i seg, hele fundamentet for vårt styre er inhumant, og har som kjerne å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme. Samme hvor fredsæle disse byråkratene kan synes, husk Dylans ord om at "Sometimes Satan comes as a man of peace." Og ja, de er satanister, og dess høyere opp i systemet man kommer, dess større satanister er de. For deres oppgave består i å forvrenge den kristne lære, ved å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme. De forstår selvsagt ikke dette selv, da de leser Max Weber hver kveld, og tror de står i en uriaspost, plassert mellom oss og barbariet. Men James Kalb har vist at de tar feil, tvert imot er det de som har ledet oss inn i barbariet! -Wikimedia. |
Man kan være den beste landskaps-fotograf i verden, forteller Mads Peter Iversen, men det hjelper ingenting, hvis man ikke vet å markedsføre seg selv.
Paul Reiffer ser ut til å være svært dyktig til å markedsføre seg selv, ser han også selger luksus-workshops.
Kanskje kan jeg i framtida tilby noe lignende etter Dahlsleden? Eller til Opplands mange naturperler, i vårt siste vindterror-frie fylke? Hvor turister kan nyte siste rest av opprinnelig, norsk natur.
 |
| -Wikimedia. |
Det er nokså fryktelig, her driver kommunen og sender meg kjempefakturaer og strafferenter og alt som er, uten at jeg har noen pensjonsgivende inntekt eller noe som helst, uten at de verdsetter min fotografiske innsats det ringeste i dokumentasjonen av vårt landskap og vår historie, hvor de ikke er opptatt av annet enn å maltraktere himmelenga mi og å utslette mine tradisjoner og min historie, hvor de nå også utsletter vårt fedreland i et inferno av vindkraftverk, og så har jeg intet annet valg enn å stemme Rødt, som ønsker å beholde formuesskatten og helst å øke den, da Rødt er det eneste partiet som er mot vindkraft-terroren!
Så livet er urettferdig, men det er vindkraftverks-infernoet og framtida for vårt fedreland som gjelder nå, så da stemmer jeg på Djevelen eller samme hva det er, bare man ønsker å stanse denne djevelskapen!!!
 |
| I tillegg til at asketrærne vil forsvinne, mener jeg å ha hørt at det også er fare for gråora, så selv om ikke denne er like imponerende som aska, er jeg glad i den også, og får prøve å dokumentere den som best jeg kan mens den fremdele er blant oss. Blir trist her i Øverskreien uten "ørder", og jeg tenker de som så på den som et søppeltre, vil angre seg og savne den når den er borte, og fotografiene til skammingen i engen er alt de har tilbake. Kanskje vil de da omsider sende meg en liten takk for min innsats? -Wikimedia. |
 |
| Husmannstroens katedral på slutten av jubileumsåret, som ble et stort sørgejubileum. Jeg tror vi kan si at den vestlige sivilisasjon kollapset i 2020. Ellers har jeg i dag kommet til at Klaus, Even Helmer og Johan Albert, bedehusbyggerne, også bygde husene sine sammen, alle sammen, i 1903. Så de var sammen om dette, på samme vis som Amish-folket. Klaus og Johan Albert bygde også låver da, mens Even Helmer beholdt den gamle låven til denne gamle husmannsplassen vår. -Wikimedia. |
Kunstler har en meget god samtale med Doug Casey nylig:
Som Casey forteller det, vestlig sivilisasjon nådde høyden for om lag 100 år siden, da stabburet etter oldefar var nytt. Nå i 2020 har den forfalt til ingenting, særlig i Norge med vindkraftverks-katastrofen, hvor man har forkastet hele vår identitet gjennom landskapet, som Jacob Gløersen og andre naturalister under nyromantikken på slutten av 1800-tallet søkte å åpenbare for oss.
Det samme med den religionen våre forfedre ønsket å gi videre til oss, utformet i samme periode, hvor kristen tro la grunnlaget for kanskje de fremste allmenninger vi har sett i norsk historie.
Casey kjenner seg heller ikke hjemme i byen sin, på samme vis som jeg ikke kjenner meg hjemme i grenda vår, samtidig som det i dag kun er jeg og stabburet som hører til her. Alle andre har forlatt våre forfedres stier, de forstår intet av hvem de var eller hva de var, og hva de ønsket at vi skulle være.
Dessverre gikk det på samme vis med grenda vår som med resten av den vestlige sivilisasjon, og kanskje var det nettopp her vår sivilisasjon nådde høyden under høybedehuslandet?
 |
| Balkeåsen hadde jeg glemt, der har jeg ikke vært, men er lite snø der, så dette er vel et sted man kan besøke hele året. -Wikimedia. |
 |
| Det er ikke ofte det passer med svart-kvitt i det konturløse mjøslandskapet, men stålpipa på Landheim syntes jeg gjorde seg godt i grått. -Wikimedia. |
 |
| Pussig, her har noe inne i linsa kommet med på bildet. Det synes som om linse-elementene har blitt reflektert på sensoren. Veldig rart. -Wikimedia. |
 |
| Synd med høgspenten:-/ -Wikimedia. |
Etter at jeg ble ferdig med Fellesmisjons-boka, har jeg endelig begynt på boka om maler Jacob Gløersen, ofte kalt Østlandets maler, en samtidig av M.J. Dahl. Lik Dahl vandret han omkring på Østlandet, men med staffeli og fargeskrin, mens Dahl benyttet gitaren og Bibelen som arbeidsverktøy. Han var ti år eldre enn Dahl, og startet ut under naturalismen, som han tok med seg inn i nyromantikken. Derfor var det et ideal for ham å male ute i friluft, mens de tidligere romantikere gjorde skisser ute i terrenget, men fullførte verket i atelieret. Noen ganger innrømmer imidlertid Gløersen at han frøs så på fingrene eller at været ble så dårlig, at han tok med verket inn og arbeidet videre på det der. Men idealet var å utholde naturens skiftende forhold, da dette, mente man, ville manifestere seg i maleriet og gjøre det virkelighetstro.
Dette var en tid hvor man søkte nasjonal identitet, gjennom maleriet, arkitekturen, diktningen og religionen. Mens Gløersen søkte nasjonal identitet i landskapet og hverdagslivet til bøndene, skapte Dahl en ny, religiøs identitet, etter at konventikkel-plakaten var revet ned, husmanns-uvesenet avviklet og det lutherske standssamfunnet forkastet, hvor forvaltningen av Ordet var overdratt fra geistligheta til hverdagsmennesket. Det hele materialiserte seg i bedehuslandet, hvor høybedehuslandet sammenfalt med nyromantikken.
Det er derfor interessant å lese om Gløersen, for slik å få en større forståelse for den ånden som rådde under vår apostels tid. Boka ble ei riktig praktbok, og når sant skal sies burde også M.J. Dahl og høybedehuslandet blitt tilegnet et tilsvarende verk.
Dessverre forsøker den regjerende liberale elite å undergrave og å svartmale denne tiden, for slik å forherlige eget tyranny, med påfølgende sosialt og kulturelt forfall og kollaps.
Man skal ikke lese mye av Kalb, før man forstår at avansert liberalisme ikke er en videreføring og foredling av bedehuslandet, men en forvrengning av denne tiden og en avvikling av alle bedehuslandets verdier. Problemet er bare det at de kun fordeler forskningsmidler til den delen av misjonsvitenskapen, som hevder at bedehuslandet var en forløper av moderniteten. Dette blir på samme vis som med arkitekter som hevder at Art Nouveau var en forløper til modernismen, mens den i virkeligheten var det motsatte, noe bl.a. Nikos A. Salingaros har vist.
Dette er forhold som bør belyses i et evt. praktverk av M.J. Dahl, selv om dette selvsagt ville medføre at man ikke ville få kulturelle støttemidler til et slikt prosjekt, da den liberale, regjerende elite ikke ønsker å undergrave sitt moralske fundament, som dessverre er en illusjon.
Etter neste bilde følger noen korte sitat fra innledningen av boka om kunstneren Jakob Gløersen.
 |
| Mens Gløersen malte levende kultur, fotograferer PermaLiv de siste etterlevningene av norsk kultur og identitet. -Wikimedia. |
"Jacob Gløersen (1852-1912) var ein av dei lovande norske målarstudentane som kom heim frå kunstakademia i utlandet tidleg på 1880-talet, og her heime skapte det som vart ståande som Gullaleren i norsk målarkunst. "Det var Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen som var Høvdingerne den gang. Collet var ogsaa en fin kunstner og Jacob Gløersen synes nu jeg er en av vore ypperlige; han er saa norsk", fortel Harriet Backer i eit intervju i Morgenbladet i 1915, tre år etter at Jacob døydde."
"Det blæs ein nasjonal vind over landet i 1880-åra. Dei yngre kunstmålarane vart og fanga av desse tankane. Dei sto i bresjen for å nasjonalisera norsk målarkunst, med Lysakerkretsen i spissen. På Lysaker budde Eirik Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen, og Jacob Gløersen var ofte saman med dei. Dei ville skape ein nasjonal identitet med kunsten sin og motiva måtte vera norske.
Det har blitt sagt at nyromantikken starta Fleskumsommaren 1886, der ei gruppe av dei kjende kunstmålarane på den tida var samla heime hjå Christian Skredsvik og kona i Bærum. Her måla dei stemningsfulle kveldsbilder. Mest kjent er kanskje fløytespelaren til Skredsvik, eit heilt ut naturalistisk måleri."
Det var altså seks år inn i nyromantikken at Andreas Berg kalte vår apostel over Åsen fra Østlandets perle. Selvsagt farget denne nyromantiske ånden M.J. Dahls sinnelag og tenkning, og jeg tror Carl Olof Rosenius og Lina Sandell passet godt for tidens ånd. Dette var en tid der småbrukeren var idealet, hvor Dahl virkelig ønsket å være et forbilde som dyktig småbruker, og det var utav disse idealene Hamsun skrev Markens Grøde.
Bedehuslandet, og hva vi kan kalle høybedehuslandet under nyromantikken, var en undervurdert del av denne tiden, med M.J. Dahl som kanskje denne tidens aller flotteste representant.
 |
| Var usikker på dette motivet, men dess mer jeg så på det, dess mer likte jeg det, og til slutt valgte jeg å ta det med. Etter at jeg fant Tammy'n har så lav optisk kvalitet, lurer jeg på om jeg skal gjøre min 24 mm GM, min 50 mm EF med MC11-adapter (skal være bra mellom f4-f8), samt min GM 100-400 mm, til min lokale vandringstrio for en stund? Fungerer dette bra, kanskje skaffer jeg meg en FE 50 mm prime, som en Voigtlander? Min GM 100-400 mm vil jeg snart ta med til Lillehammer for å se om det er mulig å stramme strammeringen, men ikke snakk om at jeg selger den. Skal man satse på prints, er det nok en fordel å ha maksimal optisk kvalitet, slik at å skaffe seg en topp 50 mm prime for nærfotografiet, dvs. Toten, Oppland og Dahlsleden, da jeg ikke lenger kan reise rundt omkring i Norge grunnet vindkraftverks-infernoet, tror jeg kan være lurt. Selv om jeg vil savne honky-tonk-fotograferingen med Tammy'n😢 -Wikimedia. |
Paul Reiffer forklarer her hvordan å klargjøre fotografier for prints.
Men du verden hvor profesjonelt Paul Reiffer presenterer sine prints, se her da dere:
Selv ønsker jeg å selge prints, men blir helt målløs når jeg ser hvor profesjonelt Paul Reiffer gjør det. Hvordan skal jeg komme fra mitt nivå til Reiffers nivå? Det hele er jo så gjennom-proft at man får bakoversveis!
Paul Reiffer selger sine prints fra 10.000 Kr. og oppover, klart han kan leve av dette her da. Reiffer er selvsagt en dyktigere fotograf enn meg, med langt større redigerings-kunnskap, samt ikke minst et mye større hjemme-publikum, men allikevel, forskjellene på han og meg er ikke himmelvide, den store forskjellen er at Reiffer klarer å framstille seg selv som profesjonell, hvor jeg kommer til kort her.
Så det store tusenkroners-spørsmålet er, hvordan i all verden klare å framstille seg selv som profesjonell?
 |
| The barn of Holmstadsveen farm, the highest situated farm of Kronborgsæterlinna Road, where you could see Lake Mjøsa at 7 different spots, now just 5 due to increased vegetation. The farmhouse is demolished and reestablished as a cabin in the alpine area of Trysil. The old "sæther" path between Holmstadsveen and Nedre Hongsætra is erased to the advantage of a ski track "highway". -Wikimedia. |
Dette ser ut til å være en virkelig god serie om Fujifilms filmsimuleringer av John Armstrong Photography. Noe jeg ikke har tenkt ordentlig over, som han nevner her, er hvordan det vil innvirke på fargetoner hvis man klipper noen av fargene, fra 10 min. Gleder meg til å fordøye hele serien!
"@Spencer Cox Photography Yeah, I look forward to digest all three videos he made on this topic. But as our Fujifilm X-T200 will be a camera for my whole family, including my girls at 6 and 10 years, it should be nice if you could make a video on film simulations that the whole family could enjoy.
I planned to get the 850D as a family camera, as I have the 17-55 mm f2.8, but as that camera was just a big yawn, I decided to jump to Fujifilm, and my EF-S optics is now for sale, but it's hard to sell. Family photos we must shoot in jpeg's, if not there will be too much to edit, so it's good if the whole family can learn how to get the most out of the jpeg's with our new camera.
Too I hope the X-T200 will make my little girls interested in photography, so that they might want to join me on photography trips. If you can make a video that can help them to be inspired, it should be awesome!" - PermaLiv
 |
| Vakre sauer i Østby, her portrettert med min GM 100-400 mm, men kanskje vil de neste gang portretteres med Samyangs 75 mm? -Wikimedia. |
Denne har vel vært vist før, men blir stadig mer overbevist om at den blir en del av min reisetrio, sammen med min GM 24 mm og Tamron 18-200 mm. Den blir også den linsa jeg vil benytte for portrett-foto av pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
 |
| Våningshuset i Vestby. -Wikimedia. |
Da jeg kom hjem fra rusleturen i dag, kom jeg over følgende artikkel:
"Vår tids uttrykk for ensomhet – omformet av globalisering, urbanisering, stigende ulikhet og stadig større maktskjevhet, demografiske endringer, økt mobilitet, teknologiske omveltninger, innstramminger og nå også koronaviruset – strekker seg etter min mening lenger enn til lengselen etter kontakt med dem vi har rundt oss rent fysisk, vår higen etter å elske og bli elsket og tristheten ved å føle seg venneløs. Den omfatter også den manglende kontakten med politikere og politikk, hvor avskåret vi føler oss fra arbeidet og arbeidsplassen, hvor ekskludert vi føler oss fra samfunnsgodene, og hvor maktesløse, usynlige og stemmeløse mange av oss mener at vi er. Det er en ensomhet som innbefatter, men også er større enn, ønsket om å føle seg nær andre fordi det samtidig er et uttrykk for det menneskelige behovet for å bli hørt, sett, vist omsorg for, ha noe vi skulle ha sagt og bli behandlet rettferdig, vennlig og med respekt. Tradisjonelle mål for ensomhet dekker bare deler av dette." - Noreena Hertz
Selv vandrer jeg mye omkring i grenda mi og på Toten, men foretrekker å holde meg i dalsøkkene og i skyggene etter jordekantene, hvor jeg vandrer i tosomhet sammen med min a7III, min siste kamera(t). Den eneste som viser tilløp til glede når han treffer meg, er gamle Jan, ellers er jeg i hva James Kalb kaller "en stillstand av borgerkrig", da uten felles tradisjoner, minner og historier, er man dette. Uten tradisjoner finnes intet grunnlag for sameksistens, hvor det kun er menneskets vilje som råder.
Olav i Vestby forstod dette, han forstod at tradisjonene hadde forlatt oss, og at det derfor ikke fantes noen framtid for grenda og landet hans, derfor forlot han oss. Vi ser nå alle hvor rett Olav hadde, hele grenda vår, ja hele vårt fedreland, har endt opp i en fullendt kalbiansk dystopi, uten tradisjoner, uten felles forståelse for verdier, goder og guder, uten andre lojaliteter og standarder enn seg selv, hvor det kun er menneskets vilje som råder.
Skal vi komme oss ut av denne hengemyra, MÅ vi finne tilbake til verdiene som rådde under høybedehus-landet, som nådde høyden nettopp her i grenda. Denne tiden var en del av vårt lands gullalder, hvor den kristne kirke opplevde en gullalder på linje med malerkunsten på samme tid, dette skjedde under nyromantikken. En vidunderlig tid, hvor vår apostel vandret rundt fra gård til gård her i Øverskreien, og passet på at alle hadde det bra både med seg selv og Herren.
Tradisjoner utvikles over århundrer, skriver Kalb. I nesten 1000 år var vi en kristen nasjon, før de kristne tradisjoner nådde en nærmest utrolig fullendelse, hvoretter vi forkastet alt våre forfedre vant for oss over flere hundre år, på få tiår.
Selvsagt så Olav alt dette, hvor sorgen ble for tung å bære.
 |
| Beitemarkene utenfor sommerfjøset fotografert nedenfor. I jordekanten går Rødningsbybekken. -Wikimedia. |
 |
| Rødningsbybekken er soknebekk mellom Balke og Hoff kirkesokn. Her hadde jeg heldigvis flaks for en gangs skyld, og havnet på rett side av bekken, da presten i Balke er progressiv. Sannsynligvis er han for vindkraftverk også! -Wikimedia. |
 |
| Fem fotografier ble det jammen fra sommerfjøset denne høstdagen, da jeg hadde glemt å ta med dette. -Wikimedia. |
Ellers, les dere opp på vindkraftverks-katastrofen ved Eivind Salen:
Så dette er ille! Norge har kollapset totalt på alle skalaer, himmelenga mi har kollapset, grenda mi, slekta mi og fedrelandet mitt. Og det er nok ikke lenge før vi gjør ende på oss selv helt og fullt, og overlater verden til kråker og kakerlakker.
 |
| Jeg lovet å komme tilbake til dette nydelige, lille sommerfjøset øverst i grenda mi, som jeg tror kan ha tilhørt Klaus Sundby, og her er fire nye fotografier. -Wikimedia. |
I dag ble jeg nokså kald, da jeg fant at min Tamron kun får 2,5 stjerner for optisk kvalitet.
Så det gjelder å finne de områdene på linsa hvor den er sterkest, disse finner man i den nederste tabellen her.
Da jeg så at min EF-S 17-55 mm fikk hele fire poeng, fikk jeg med det samme nesten ikke lyst til å selge den, og kjøpe en 80D.
Men så fant jeg heldigvis at den 27 mm jeg tenker å sette på jentenes Fujifilm X-T200, som de får til jul, har like bra optiske egenskaper:-)
Men min EF 50 mm ble jeg usikker på om jeg skal selge, da den ser ut til å ha gode egenskaper mellom f4 og f8. Dette skal jeg utforske videre, og er den bedre enn min Tamron på 50 mm, beholder jeg den inntil videre. Benytter den sammen med mitt MC11-adapter.
 |
| Kubåsene. -Wikimedia. |
Gleder meg skikkelig til jentene får seg Fujifilm X-T200 til jul, slik at vi kan begynne å fotografere i jpeg igjen.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Sommerfjøset sett nedenfra. -Wikimedia. |
Skal bli spennende å se hvordan den speilløse fullformats-krigen ender?
 |
| Da var første konsert unnagjort og korpset var glade for å ha fått seks nye aspiranter. -Flickr. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
Stakk så vidt nedom Hekshus i dag, men forholdene var ikke så fine da jeg kom ned som da jeg bestemte meg for å kjøre ned, da det da var en mørk bue over Nessundet bru, som var borte da jeg kom fram. Fotografiet er skutt på 75 mm og f5.0 med min Tamron 28-75 mm. Leser meg opp på Tamrons nye 28-200 mm reiselinse, og hva som virkelig forundrer meg er at denne er skarpere enn min 28-75 mm på f11, egentlig på høyde med Sonys 24-105 mm på denne blenderen. Linsa mi er faktisk best på f8.0, slik at jeg i fortsettelsen vil satse mer på f8.0 for landskap. På 50 mm er den best på blenderne f.4-f5,6. Se de meget interessante tabellene i artikkelen nedenfor! Så denne reiselinsa er utmerket for landskap på f11, man må bare huske på å ta med et reisestativ, da den ikke har OS. At den i tillegg har utmerkede makro-egenskaper gjør den enda bedre. Parer man denne med to primes, hvor jeg tenker å supplere min GM 24 mm med en Samyang 75 mm f1.8, er man meget godt utrustet for reise-fotografiet. En ting som er litt artig, er at min 28-75 mm Tamron er god på f16 på 75 mm. Så da skal jeg i fortsettelsen ikke være redd for diffraksjon ved stor dybdeskarphet på den lange enden:-) |
Artikkelen ovenfor er en av Kalbs beste, vil derfor anbefale alle PermaLivs følgere å gå til et dypdykk i disse tankene av vår kanskje aller største tenker, denne regnværssøndagen!
 |
| M.J. Dahl skulle bare ha visst at nøden her i grenda hans knapt 70 år etter hans død, er sju ganger så stor som hos hedningene i Afrika. -Wikimedia. |
"Hedningernes nød er større enn nogen formår at skildre den", skreiv M.J. Dahl etter sitt opphold i Afrika. Men nå er det akkurat slik det har blitt her i grenda, nøden har blitt så stor at den ikke går å skildre, ikke engang med kameraet.
Videre står det i Fellesmisjons-boka på side 110:
"Holdninger til verdier er forandret, respekten for det som har vært regnet for hellig synes å ha blitt borte i store deler av befolkningen."
Ja, jeg har blitt overbevist om at ikke bare filosofi-bjørka til oldefar er hellig, men enga mi og elva mi med, ja hele grenda mi, men nå har vi vanhelliget alt sammen.
Videre står på side 112:
"...en utvikling bort fra "de gamle stier".
Og da tenker jeg på våre forfedres sætersti mellom Holmstadsveen og Nedre Hongsætra, høvlet ned og omgjort til skitrase-motorveg, uten at noen har tenk på hvor denne utviklingen bort fra de gamle stier fører oss hen?
Jeg ble da altså ferdig med Fellesmisjons-boka i dag, og er slik sett klar til å dokumentere bedehusene rundt Totenåsen, hvor jeg tenker å begynne med Rustad bedehus. Men først vil jeg lage til noen enkle fotobøker og prints, slik at jeg vet jeg kan klare å vise fram dokumentasjonen av dette gamle bedehuset i etterkant.
Samtidig begynner jeg å komme langt i dokumentasjonen av grenda mi og himmelengene, og håper dette også kan begynne å materialisere seg utover vinteren. Da denne grenda var den viktigste av alle etter Dahlsleden rundt Totenåsen, er det viktig å belyse alle sider ved den. Hva som var her før M.J. Dahls komme, hva bedehuslandet var og hvordan dette transformerte grenda vår, hvorfor det hele gikk galt og kollapset, samt hva som kunne vært gjort for å bringe grenda vår tilbake til livet.
I morgen tror jeg jammen at jeg satser på å gå etter Sagelva, det skal bli grått og trist, men det skal det bli lenge nå, og får jeg gjort denne turen før vinteren, vil det hjelpe meg til å falle til ro. Dessuten har jeg lyst til å fotografere huldrestry i Torsæterlia, kanskje rekker jeg også dette i år? Til neste år må jeg prøve å finne Fuglefossen etter Riselva, samt at jeg vil begynne med å dokumentere de gamle asketrærne på Toten, da det kommer noe østfra som man tror vil ta knekken på dem, husker ikke hva det var, ei bille eller en sopp, men dokumenteres før de forsvinner må de.
 |
| På kjøkkenbenken i Holmstadengen stod det nok mye deilige kaker under husmøtenes tid🍰 -Wikimedia. |
"Ethnic culture is a web of common habits and understandings that grows up among people who live together for centuries that makes it possible for them to cooperate in ways that take into account the whole range of human concerns." - James Kalb
Vår etniske kultur her etter kulturelva vår fra Tjuvåsen nådde høyden under apostelen i Holmstadengen, en svær fyr i et lite våningshus, med en bitte liten kjøkkenbenk. Vi opplevde en kulturell topp under bedehuslandet, sammen med felles vaner og forståelser utviklet over århundrer, slik at det var mulig for oss å samarbeide på måter som omfattet hele menneskelivet.
Tenk det, her som høybedehuslandet slo ut i full blomst, har absolutt alle felles forståelser og vaner forsvunnet, ikke engang gardskoronaens betydning finnes noen som helst forståelse for, ei heller stillheten, mørket og skjønnheten.
Ikke bare det at vi ikke er i stand til å samarbeide lenger, vi har også mistet evnen til å snakke sammen, da fellesskapet er oppløst i individet, hvor hvert enkelt individ flyter omkring i sitt selvkonstruerte univers.
Under slike forhold er det viktig å studere hva bedehuslandet var, en forunderlig tid hvor alle, ja vi snakker om alle her i grenda og Øverskreien, begynte å besøke hverandre slik at det ikke lenger var plass i husene, hvor folk elsket hverandre, her hvor vi nå sitter på hver vår tue i hver vår Toten-bunker og skuler på hverandre, hvor vi presser hver vår andel av den like friheten til det ytterste, og speider etter skamminger som ikke helt og fullt har underkastet seg den liberale orden.
 |
| Et siste minne fra naturplenen fra i sommer, slått med ljå, slik det seg hør og bør i grenda for husmannstroen. Disse kortklipte gressklipper-plenene er en arv fra den skotske adelen, det var de som begynte med gress-trimming, for slik å vise at de hadde råd og overskudd til å holde på med noe så meningsløst som å klippe gresset bare for å klippe det, uten annen hensikt enn å vise sin status. Dette blir på samme vis som at det ble gjevt å være brun, da dette viste at man hadde ressurser til å reise til Spania, etter at det tidligere var høystatus å være bleik, for å vise at man hadde tilgang til så store ressurser at man ikke trengte å arbeide på markene. Da det var nettopp "adelen" og geistligheta våre forfedre befridde oss fra gjennom husmannstroen, representerer disse gressklipper-plenene en ringeakt mot våre forfedres tro og alt hva de vant for oss! -Wikimedia. |
"We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process." - James Kalb
Dette er et eksepsjonelt sitat av Kalb! Grythengen har store naturlige, historiske, kulturelle og spirituelle dimensjoner, beliggende ved kulturelva vår etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Naturlige, historiske, kulturelle og spirituelle dimensjoner, som nå er kvalt i et hav av modernitet. I betydelig grad et resultat av grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, da de burde latt enga vår ligge i fred for å utføre sin gjerning, som Grythes eneste naturlige satellitt.
Dette fordi det i dag kun er vi som ønsker å ivareta våre naturlige, historiske, kulturelle og spirituelle dimensjoner, vi ønsker å leve som reaksjonære, som husmannstroende, omgitt av mørke, stillhet og skjønnhet, i meditasjon over husmannstroen, for at denne eldgamle husmannsenga vår skal få ligge lik et ikonmaleri i det aller viktigste troslandskapet etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
Dessverre forventer alle her i grenda, alle i slekta mi, alle slektene etter herr Fossemøllen den yngre, alle i kommunen, alle totninger, at vi skal leve her som abstrakte økonomiske agenter, selvskapte supermenn (og superjenter), samt som komponenter i en industriell prosess.
Dette er forkastelig, en hån mot husmannstroen, vår apostel, de fem store og alt hva de vant for oss!
Artikkelen ovenfor av James Kalb er meget klargjørende, den belyser nær sagt alle sider av vår tragedie, derfor vil jeg i fortsettelsen forsøke å filosofere litt over denne artikkelen, i relasjon til vår situasjon.
Det menes og synses utrolig mye rart i vår tid, derfor er det greit å stort sett holde seg til James Kalb, da han er mannen med størst kunnskap, som ser videst og tenker dypest. Mannen ser ut til å kjenne til alle politiske tenkere helt fra Moses, alle filosofer, alle paver, hele kirke-historien, hele verdens-historien, han ser ut til å ha lest alle bøker av betydning, han har en master-grad i matematikk, virker som advokat i verdens hovedstad New York, og har bak seg et treårig filosofi-studium.
Så slik jeg tenker er det best å la Kalb holde oversikten og sette sammen puslespillet til en stor helhet, så får heller vi vanlige dødelige lese Kalb og forsøke å sette hans tenkning inn i vår situasjon og vår hverdag.
 |
| Et gammelt fotografi av ei potet-løe i Kolbu som stod for sletting i Lr CC, men så syntes jeg at det talte slik til meg, at jeg ikke klarte å slette det. Fokus er nok ikke helt satt, men hva gjør vel det, når man ser formen? -Flickr. |
"I dag er jeg en fremmed som rusler rundt i mitt eget land." - Þekkja
Ah, det var godt skrevet! Akkurat slik kjenner jeg det også, her jeg rusler rundt i enga, grenda og landet mitt, sammen med min a7III. Her har jeg hele min historie, mine tradisjoner, min tro og mitt landskap, men så er det borte alt sammen, ingen snakker lenger sammen, fordi vi ikke lenger har noe sammen. Landet vårt har forsvunnet, bedehuslandet, himmelengene, her som våre forfedre hadde alt sammen, de var familie, storfamilie, vennesamfunns-familie. De delte tradisjoner, minner, historier, kosmologi, arkitektur, sangbok, bedehus og badehus. Men det er borte, vi lever i et suburbant ødeland, hvor vi vandrer omkring lik avanserte, liberale skjeletter.
Men så har vi James Kalb da, som vet alt, ser alt og forstår alt. Man må bare lese James Kalb, hvis ikke kan man komme til å tro at det er seg selv det er noe galt med. Nei, det er ikke det, det er kun vi som kjenner oss som fremmede i eget land, som er sunne og friske. Det forstår man straks man leser litt av Kalb.
Samtidig skal regjeringen benytte 36 milliarder kroner på nye kontorer til seg selv. Ville det ikke vært bedre å redde himmelengene, tilbakeføre sæterstien til våre forfedre mellom Holmstadsveen og Nedre Hongsætra, sette i stand igjen sæterbygningene, samt få tilbake bekkørreten i Olterudelva? For vi trenger verken regjeringskontorer, vindkraftverk eller motorveger, men levende enger og noe å tro på. Slik at vi kan kjenne at dette er vårt land!
I grunnen er det ingenting som gir mening lenger i dette landet, da vi er som fremmede her. Ute i enga mi får jeg ikke gjort noe som helst, da den er nedsenket i motkultur, og uten felles tradisjoner, minner og historie er det umulig å samarbeide om noe, hvor man heller ikke har noe å snakke om. Dessuten har jeg ingen identitet, ingen innflytelse, ei heller noen som helst slags sosioøkonomisk posisjon, ja, jeg ligger i rennesteinene.
Da er det godt å ha damer som Kasia Zmokla, hun er min absolutte favoritt nå, og virkelig løfter en opp av gjørma og inn i fotografiets vidunderlige virkelighets-flukt!
Kanskje kommer hun også på besøk en dag, da hun har lyst til å se Norge? Vel, da får hun komme til Toten og Oppland, da resten av landet har gått fullstendig til grunne i vindkraftverks-infernoet.
 |
| Da ble det fem fotografier i dag også, rart med det, tilfeldige bilder i hverdagen, men allikevel så flotte at det overgår min fatteevne. Nå gjelder det bare å få noe av alt dette ned fra nettet, ut fra data-maskina, inn i bøker og opp på veggen. -Wikimedia. |
 |
| Totenåsen Skyline, fremdeles velsignet vindturbin-fri😊 Men nå gjelder det å slå tilbake vindkriger-korsfarerne over hele landet, der de sloss for fremskrittets idé. "Daniel Milnor om framskrittets idé" -Wikimedia. |
"Merk at seksjonssjefen for vindkraft i NVE ble kronet til ridder av vindkrigarkorset med sverd og diamant, samme år som vi seiret over dem på Totenåsen. De pønsket nok ut en ny strategi etter dette, hvor de gikk stealth, før de plutselig overrumplet oss med et Armageddon av vindkraftverk. Så det er helt klart at NVE ser på seg selv som krigere og riddere av vindkrigarkorset, rett og slett et korstog mot vår natur og vårt fedreland!" - PermaLiv
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Filosofi-bjørka til Even Helmer Holmstad ved Olterudelva, som han helligkåret, stikk i strid med Luthers lære. -Wikimedia. |
Min oldefar var filosofen av de fem store i grenda mi, en fredsæl og glad mann ble det sagt om ham, som ikke gjorde mye av seg, uten store ambisjoner, i motsetning til sin bror, industribyggeren. Men så levde han da også på et elvebruk ved Olterudelva, hvor han nok kjente på en særlig samhørighet med denne gamle kulturelva vår, der han vandret filosofi-stien sin fra kjørbrua ned til filosofi-bjørka si ved Olterudelva, om våren omgitt av ufattelige mengder blåveis.
Filosofi-stien er det bare igjen en liten bit av ned dalsida, låven er borte og begravet under låvegrava, men filosofi-bjørka ved elva, som han fredet, og jeg tror også helligkåret, står der fortsatt.
Som kjent var ikke Martin Luther særlig begeistret for det hellige, for som han hevdet er ikke den hellige grav i Jerusalem det spor mer hellig en kyrne i Sveits. For Luther var det kun Ordet, Ordet alene, og jeg kan ikke annet enn tenke at dette er grunnen til at vi vanhelliger alt her til lands, gode lutheranere som vi er, nå til slutt materialisert gjennom vindkraftverks-infernoet.
Kyr ja, storbøndene og geistligheta etter Balke-høgda så vel på disse tidligere husmenn og leilendinger her i gråsteinsjorda i Øverskreien, omtrent som om de var kyr. Så Luther kunne like gjerne uttalt at den hellige grav i Jerusalem er ikke det spor mer hellig enn leilendingene og husmennene i gråsteinsjorda i Øverskreien.
Men nå satt da min oldefar her da, under filosofi-bjørka si ved Olterudelva, hvor han lyttet til den liflige klukkingen av elva, mens han filosoferte over hvor gjevt alt var blitt.
Konventikkelplakaten var revet ned og lå i papirkurven, det lutherske standssamfunnet var avviklet, husmanns-uvesenet var opphevet, Ordet var fratatt geistligheta og lagt i de tidligere leilendingers og husmenns hender her i Øverskreien, de holdt seg med egen apostel, som var kommet over til dem fra Østlandets perle, etter å ha blitt kalt hit av Andreas Berg, ja, han hadde attpåtil bosatt seg i naboenga til min oldefar her etter Olterudelva, de hadde egen sangbok samlet av deres apostel, unike sanger med ukjent opphav og uten notetekst, som utviklet lokal karakter fra grend til grend rundt Totenåsen, som var knyttet sammen av vennesamfunn, rosenianske vennesamfunn, da deres apostel var rosenianer, altså en skikkelig glad-kristen, som vandret rundt åsen med sin dobbelt-halsede gitar og sang vidunderlige sanger for dem med sin dype røst, om lag som Johnny Cash lød hans røst, men så var da også Totenåsen Norges svar på Appalachian Mountains, country-musikkens vugge, i denne tid.
Nå er alt borte, med unntak av filosofi-bjørka til oldefar ved Olterudelva, Husmannstroens katedral i Grythengen, samt våningshuset til vår apostel i Holmstadengen. Relikvier fra en tapt tid, fra bedehuslandet, de siste bindeledd til en tro og en kultur ingen her lenger aner hva var.
Snart forsvinner disse også, og da har vi tapt alt hva våre forfedre vant for oss, Ordet ligger ikke lenger i våre hender, det lutherske standssamfunnet har vendt tilbake, men denne gangen uten Gud og tradisjonene som korrigerende faktorer. Kun menneskets vilje står tilbake, den sterkestes rett.
Da er det for seint å klage, dessuten har vi ingen andre å klandre enn oss selv, som ikke visste å verdsette våre forfedre for alt hva de vant for oss, etter lang tids strid.
 |
| Da begynner jeg på igjen, med ny tittel, dagbok-fotografiet, hvor jeg fra nå av også inkluderer "Old Gold of PermaLiv", som det kun ble en utgave av. Vil forsøke å begrense meg til omtrent 50 fotografier per utgave. Har mye bilder nå, og kom på at jeg har masse gavekort fra JapanPhoto for små foto-bøker etter alt utstyret jeg har kjøpt, og da kona ikke lenger gidder å lage foto-bøker, får jeg prøve selv. Får jeg brukt opp alle disse blir jeg kjent med systemet deres, vil forstå litt mer av sekvensering etc. Etterpå prøver jeg å lage foto-bok hos Flickr, og til slutt kanskje hos Blurb, hvor Daniel Milnor arbeider, så får jeg se hva som faller mest i smak. Videre må jeg i løpet av vinteren få lastet opp noen filer til print hos Etsy. Dette enkle fotografiet av et høstløv på nysnøen, er tatt nede i Olteruddalen. -Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.