Plasticulture

Dasspapir som aldri råtner. Dette er etter Olterudelva, men etter Lenaelva er det ille nå, man må rett og slett plukke plaststrimler før man fotograferer, hvor det allikevel hender man oppdager noe i post man må forsøke å klone ut.

Så dette er ikke bra, og plastposer blir bare avlat. I Italia var det ille med plastposer, men her i landet er det landbruksplast som er verstingen.

-Wikimedia.

Sukkererter (Snow peas).

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Kulturelva mi er ikke like hellig for alle. Trolig er man rammet av et luthersk helicaust.

-Wikimedia.

Ser stadig flere forlatte, punkterte traktoregg på mine vandringer i Mjøslandet. Hva er det som skjer? Hvorfor forlater traktormødrene sine håpefulle? Er det alle sprøytemidlene som gir tragtoreggene altfor tynne og skjøre skall?

Dette traktoregget ligger ensomt og forlatt ved Olterudelva.

-Wikimedia.

I tillegg til plast på avveie i havet er også plast i jord et økende problem. Plasten, gjerne i form av partikler på under fem millimeter i størrelse, kan havne i jord via en rekke ulike forhold, deriblant tilførsel av biogjødsel.

- Plast på avveie i jord

I henhold til regelverket skal innholdet av fremmedelementer større enn fire millimeter, ikke overstige 0,5 vektprosent av tørrstoffet i bioresten. Men regelverket beskytter i liten grad mot mikroplast, altså plast som er under 5 millimeter. Per i dag finnes det nemlig ikke enkel og rutinemessig teknologi som kan kontrollere om bioresten inneholder mikroplast eller ei, forteller Coutris.

Avløpsslam representerer også en kilde til mikroplast i landbruksjord. En stor andel plast og mikroplast finner nemlig veien via kloakksystemet til kommunale renseanlegg. Mikroplasten havner gjerne i avløpssystemet gjennom plastfibre som slites av ved vask av syntetiske tekstiler, slitasje fra bildekk, utslipp av mikroplastslipemidler fra kosmetikk og hudpleieprodukter, samt nedbryting av større plastprodukter.

– Til tross for at norske avløpsrenseanlegg renser effektivt mikroplast, har stikkprøver vist at over 90 prosent av mikroplasten i innkommende avløpsvann ender opp i avløpsslammet, forteller Coutris.

Landbruksplast er også en kilde til mikroplastspredning i jord. Det norske jordbruket bruker nemlig over 12 000 tonn plastemballasje hvert år, hovedsakelig i form av rundballeplast og gjødsel- og såkornsekker. Plastfilm blir dessuten brukt for å dekke jorden, blant annet for å gi bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

Brukt landbruksplast skal sendes til gjenvinning i Norge, men dette gjelder ikke alltid for plasten som brukes på åkeren. Her bruker enkelte bønder nemlig det som kalles for biofilm, som i likhet med de såkalt komposterbare matavfallsposene skal være nedbrytbar. Det betyr at mange bønder velger å kjøre plasten ned i jorda når de pløyer, i stedet for å sende den til gjenvinning.

– Problemet med dette er at plasten ikke nødvendigvis vil brytes ned under norske temperaturer. Så da står vi overfor en situasjon der biofilmrester i form av mikroplast blir værende i jorda, og at det hvert år hoper seg opp enda mer, eventuelt blåser til havs, sier Coutris.

Eller blåser til Mjøsa, vil PermaLiv legge til. Heller er ikke nevnt all akrylplasten som havner i naturen grunnet den nye akrylmalingen, som tok over for oljemaling for å beskytte våre låver og hus.

Det kvite skjærer en i øynene, på makro- som på mikronivå.

-Wikimedia.

Rundballesauene er sanket inn og går nå og beiter fredelig ned mot Mjøsa, for å feite seg opp til julegryta.

-Wikimedia.

Dette kunne vært et flott landskapsbilde, men som alltid, det kvite skjærer en i øynene.

-Wikimedia.

I vår var det så flott på Toten, da alle traktoreggene var spist opp etter forrige års tørkesommer. Men nå, etter denne regnsommeren, er det mye traktoregg nå. Det ligger store og små hauger overalt i kulturlandskapet, ja selv halmen pakkes inn i krympeplast og stables i digre hauger, som her etter Skreiabanen.

Selv kunne jeg godt ha tenkt meg å arbeide som avløser på si, men jeg ville aldri klart å fått meg til å åpne et eneste traktoregg, da jeg brekker meg i vemmelse over dem.

Charlie Wait, kom aldri til Toten!

-Wikimedia.

Plutselig kom det tre kjempestore plastsauer ned fra Totenåsen i dag, hvor de spiste opp hele vollen i en eneste stor jafs. Tippoldefar ville stått lamslått tilbake. Ser de har forsvunnet nå. Tro hvor de tok vegen? Ja, for man finner disse plastsauene på de underligste steder. I bekkedaler, i dammer, selv langt inne i skogen. Så selv om de ser litt klumpete ut, er de gode til å ta seg fram.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

- Vi gjødsler jorder med mikroplast

En svært trist artikkel og jeg føler virkelig hvor deprimerende plast-jordbruket har blitt. Den største kilden til mikroplast er allikevel bildekk, og det er forstemmende hvordan Totenpark-prosjektet med store Totenbunkere og ekstrem soning har ført til en vanvittig kjøring omkring i kulturlandskapet dagen lang, hvor det står 2-10 biler parkert omkring hver en bunker. Nå har man også gjort om Skreia til et totalt bilbunker-mareritt, istedenfor å bygge en herlig, gangbar urban landsby.

Jordene gjødsles med mikroplast og annen dritt, mens store tilhengere med traktoregg pakket inn i krympeplast blåsende omkring, lignende digre spøkelsesskip, kjører omkring i kulturlandskapet. Og disse tilhengerne flasser noe fryktelig, hvor det ligger igjen masse små flak av krympeplast etter vegkanten.

Som om ikke dette er nok har man på Toten byttet ut bedehusene rundt annenhver sving, med en motorklubb rundt annenhver sving, hvor man på Skreia hvert 1. mai feirer "Happy Motoring Day", hvor man paraderer gjennom hovedgata med kjøretøyene sine, på samme vis som man i middelalderen bar sine helgenikoner i prosesjon gjennom landsbyens hovedgate under viktige høytidsdager.

Skomakeren i Holmstadengen derimot, han gikk på egenproduserte lærstøvler med trenagler i!

Så i sannhet, vi lever som slegger i kulturlandskapet, mens våre forfedre levde lik fjær, i pakt med et uendelig vakkert kulturlandskap, som vi nå har ødelagt.

Et lysende traktoregg i sommernatten.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

+

Relatert

– Vi får i oss minst 50.000 plastpartiklar i året berre gjennom maten

Vil ha nasjonalt forbud mot landbruksplast

Plastic Waste – Part 1

Plast fra rundballer står for 70 prosent av plast­forurensingen i norske elver (Stemmer med mine erfaringer, dessverre.)

Fann mest plast frå landbruket i elver på Vestlandet: – Bønder må ha betre rutinar