Deres ref: Vår ref: Dato:
2020/28126-25
Irene Skauen Sandodden
18.08.2022
Svar på henvendelse om kulturarv i Øverskreien på Toten
Vi viser til din e-post av 15.7.2022.
I følge våre arkiv og databaser er det foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner på
Grytenga eller på gården Gryte, som er eldre enn reformasjonen i 1537. Vi kan heller ikke se
at det er bevart fornminner på LIDAR-kart over området (det vil si laserskanning av
terrenget). Det utelukker naturligvis ikke at det kan finnes bevart eldre kulturminner på
eiendommen, både synlige over bakken og bevart under overflaten.
Etter hva vi kjenner til ble småbruket Grytenga fraskilt garden Gryte i 1875. Om gården Gryte
skriver O. Rygh i Norske gaardnavne (b.4, s.84) følgende;
"205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206."
Og om Grytenholm skriver Rygh (b.4, s.55)
"41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet
Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205).
Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke.
Når det gjelder historien til gården, vil vi anbefale deg å ta kontakt med Mjøsmuseet, som er godt kjent med lokale kilder og kan veilede deg videre. De har egne lokalhistoriske arkiv på museets avdeling på Kapp (dokumentasjonssenteret), hvor det kan være nyttig informasjon å hente. Trolig er det lurt å avtale tid med dem på forhånd. Vi beklager at vi ikke har mye å tilføye når det gjelder gårdens forhistorie. Lykke til videre med dine studier av gårdens og områdets historie. Ta gjerne kontakt, dersom du kommer over kulturminner eller kilder som kan ha regional/nasjonal interesse.
Noen nyttige lenker er;
Selvkorrigering
Jeg har dessverre omtalt O. Rygh som Otto Rygh, dette er feil, mannen er Oluf Rygh:
Det var under en samtale jeg nevnte O. Rygh, hvor da min samtalepartner fortsatte å omtale ham som Otto, hvor det virket som om han kjente til mannen, slik at jeg tok dette for god fisk. Så at jeg ikke sjekket dette selv, må jeg bare beklage, hvor jeg ikke kan gå tilbake for å korrigere Otto med Oluf alle stedene jeg feilaktig har skrevet dette i etterkant.
Uansett er det en mulighet at Grythengen var det opprinnelige Grythe, hvor dette var en kværnplass fra begynnelsen av, hvor det seinere ble en husmannsplass, hvor herrefolket bygde opp en ny, flott herregård, ute på kanten av Grythe-platået. Det var jo også her man fant den magiske brønnen, slik at jeg synes det naturlige for de som først kom hit, ville vært å etablere seg ved denne.
Stenelven Grýta er da også den største elva i Øverskreien, slik at jeg vil tro kværnenga vår fikk en langt større betydning etter storflommen i 1650, som feide med seg hele den kongelige mølla ved Kværnumsstrykene. Dette kan ha vært foranledningen til at herrefolket i Grythe valgte å bygge opp en ny herregårdsbolig, hvor de da anskaffet en kværnkall i hva som da ble Grythengen, vel tidligere kalt Grythestuen, på heltid.
At kværna her var viktig ser man av at vegen gikk i dalsida opp til Y-krysset øverst i Verkstedsvollen, hvor en vegarm gikk ned til kværna, og en vegarm opp til kværnenga vår.
Det har blitt mange feilskjær underveis, hvor jeg håper denne tabben ble den siste. Hvor vi nok nå har hele historien vår, som burde destileres og skrives ned i bokform. Men dette blir det nok ikke noe av, dessverre.
Grythe-jordet var det da Johan Grythengen og Halvard Solhaug som dyrket opp, eller da drenerte og planet ut, før denne jobben var det bare steingarder, småteiger og myr på Grythejordet. Den store steinrøysa øst for jordet er da fra dette arbeidet, så det ligger nok mange steingarder i denne. Det var mest sannsynlig her borte at husmannsplassen Grythebonløkken lå, med salmaker Peder Olsen:
Slik at det er absolutt en mulighet for at Stabbursjordet kom til før Grythejordet, hvor Stabbursjordet fram til 1908 da strakk seg helt ned til Grythågån / Grythenghågån, gjerne bare kalt Hågån.
Det var da her nede vi fant husmann Hans Evensen med sin unge kone, hvor de holdt til i husmannsplassen Grythedalen, hvor vi seinere fikk potetåkeren til Per Post, pedell ved Skreiens bedehus.