Valgdebatt om vindkraft, natur og energipolitikk på Gjøvik

Jeg kom meg faktisk til samlingen på Gjøvik, litt forsinket, men fikk med meg det meste av Tamburstuens utmerkede innlegg, med mange gode poenger👌 På vegen bortover stakk jeg innom på Lena og forhåndsstemte på INP, selv om jeg ikke visste noe om dem, men kunne ikke stemme Rødt denne gangen, i kjølvannet av 7. oktober. Dette selv om Rødt har den beste miljøpolitikken, og er det eneste partiet som har latt kaptein Bongard slippe til.

INP var med i debatten, hvor jeg fikk vite at de faktisk er et utbryterparti av Høyre, grunnet tredje energipakke. Nå er fjerde energipakke på veg, som er enda verre, og som da INP vil gjøre alt de kan for å stanse.

Nidstanga på Sløvåg kai i Gulen ble til min store glede nevnt hele to ganger! FrP imponerte også stort, de har helt klart vindkraft langt opp i halsen. Verst ut kom Sp og MdG. Men de aller verste, Høyre og AP, valgte å ikke stille, fordomsfulle kujoner som de er!

Var enda Trygve Tamburstuen kandidat for AP, og ikke Støre, da ville faktisk AP vært det aller beste alternativet for 2025☝

Streamingen fra Gjøvik ble tatt ned grunnet dårlig lydkvalitet, men den ligger inne fra Elverum. Solveig Aunsmo har flott oppsummert møtet på Gjøovik: Motvind Innlandet | ## Valgdebatt på Gjøvik | Facebook

***

Motvind Innlandet/ Motvind Norge gjennomførte nok en valgdebatt i går kveld, - denne gang på Gjøvik i Oppland valgdistrikt. Disse partiene stilte: Rødt, SV, KrF, INP, Sp, FrP og MDG. Partiene Ap, Høyre og Venstre stilte ikke.

Møteleder John Fiskvik startet med å gjennomgå noen svært konfliktfylte utbygginger i landet vårt: Frøya, Haramsøya, Øyfjellet, Sørmarkfjellet m.fl. Han trakk også frem to vindkraftplaner fra Oppland-siden av Innlandet som er stoppet de siste årene: Gran, Søndre Land og Vestre Toten i Vestoppland samt Vågå/Lesja/Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Takket være sterk lokal motstand og fornuftige lokalpolitikere har begge disse initiativene så langt blitt stoppet.

Men det holder ikke å stoppe en og en vindkraftplan. Det må gjøres noen fundamentale endringer i energipolitikken og forvaltningen for å få stopp på vindkraftutbygging. Slik det er i dag, er «mer av alt» målet og «fornybar» energi løsningen.

Ifølge Trygve Tamburstuen, som denne kvelden tok oss med på nok en vandring i norsk energihistorie, så er vi allerede i mål med vår fornybar-andel. Norge har en fornybarandel på 51%, mens EU i gjennomsnitt har en tilsvarende andel på rundt 12 %. Vi er faktisk nest best i verden angående fornybarandel, etter Island. Vi er også det eneste landet i Europa som ikke regner naturens CO2-opptak inn i klimaregnskapet vårt. Dette på tross av at den nordiske skogen tar opp mer CO2 enn noen annen skogtype, - f.eks. jungel, som det har vært mye fokus på å bevare.

Presset fra EU er stort om å bygge ut mer «fornybar» kraft. Det viktigste temaet innen energipolitikken akkurat nå vil være om Norge i framtida skal ha kontroll over egen kraft og kraftproduksjon, eller om EU skal få hånda på rattet.

Partiene er delt i synet på dette, og de som er mest positive til å koble oss enda nærmere EUs energisystem, er Høyre, Venstre, MDG, Ap og Krf. Partiene Rødt, SV, Sp og FrP er mot. Senterpartiets kandidat presiserte under presentasjonsrunden at partiet nettopp gikk ut av regjering p.g.a. dette.

Enkelte partier synes det er greit med vindkraft så lenge det ikke går ut over naturen. Motvind Norge vet at dette er en illusjon og en umulighet. Det vil uansett blant annet påvirke folkehelse og bolyst på en svært negativ måte.

Det er snart valg! Hjelp Motvind Norge med å spre valgguiden som beskriver hvordan partiene stiller seg til vindkraft- natur- og energipolitikk. Hvis du vil være med å spre brosjyrer i Innlandet: Ta kontakt med Motvind Innlandet.

Bli med å ta kontroll over norsk kraft - med din stemmeseddel!

Digital valgguide:

https://www.motvind.org/valg25

***

Høstens stortingsvalg er på alle måter et avgjørende valg – spesielt for vindkraft, naturvern og energipolitikk – og det er avgjørende at Stortinget etter høstens valg får en sammensetning som gagner vår sak.

Vedlagt finner du informasjon om valgdebatt i regi av Motvind Norge/Innlandet på Kafè Scene - Gjøvik Kino, Elvegata 2, 2815 Gjøvik, torsdag 21.august kl.18.00.

Alle toneangivende partier er invitert, og alle partier som stiller liste i Oppland er velkomne til møtet.

Innledere til debatt:

Trygve Tamburstuen: «Kraftpolitikk på avveie» og John Fiskvik: «Norsk energipolitikk på kollisjonskurs med folk og natur?».

Håper du har anledning til å ta turen til Gjøvik denne kvelden. Ta gjerne med deg familie og bekjente, venner og naboer.

Vi deler blant annet ut vår nye valgkampbrosjyre og annet relevant informasjonsmateriell…

Enkel servering – velkommen !!

Motvind Norges valgguide lansert!

Laila trenger nye lesere

The statue on Place de la Bastille, Paris. Stock-bilde | Adobe Stock

"Jeg er en ny leser, så fatt håp! Lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, NINA, er forresten eneste håp, alt annet er bare tull, inklusive NAV. Selv er jeg samfunnsforlatt, men klarer meg bra, dessuten, hvordan kan man være forlatt av noe som ikke lenger eksisterer? Fordi vi har jo ikke lenger et samfunn.

Boka til Bongard er nyutgitt for 2025:

Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon | ARK Bokhandel

Gratulerer med ny laptop!" - PermaLiv

Laila synger ut: Ny laptop

Jeg fant nettopp bloggen til Laila, som jeg synes minner litt om Cowboy-Laila, slik at jeg falt umiddelbart for henne. Laila skal visstnok kun ha tilbake en leser, Herox, men nå da også PermaLiv, slik at Laila nå har to lesere, eller en økning på 100 prosent👌

Laila er ei tapper dame på bunnen av samfunnshierarkiet, i likhet med undertegnede. Som de fleste her roter også hun med NAV, som er et helvete på jord oppfunnet av meritokratene, den nye adelen, for å tråkke Sara Oust, Norges mor, ned i søla, sammen med andre livegne og husmenn.

Som vi vet er meritokratene gudløse jesuitter, en samfunnsgruppe skapt av Voltaire, som fikk sin utdannelse hos jesuittene i Paris. Jesuittene brakte meritokratiet til Europa fra det kinesiske hoff, som aldri kunne få nok av de kunnskapsrike jesuittene. Voltaires ide var da at meritokratiet skulle erstatte adelen, hvor da disse såkalte meritokratene med sine meritter skulle gi oss det perfekte samfunn, basert på fornuft og kunnskap, i opplysningstidens ånd.

Imidlertid har det vist seg at meritokratiet har utviklet seg til det nye aristokratiet, hvor de har snik-gjeninnført det lutherske standssamfunnet, som haugianerne nedkjempet. Den norske stat er derfor en landssvikerstat!

For å få en slutt på dette landsforræderske svineriet, som skattepengene våre går til, bl.a. for å finansiere NAV, er eneste mulighet å innføre det representative inngruppedemokratiet (IGD) til humanøkolog Terje Bongard, slik at vi på nytt kan penses inn på sporet til Sara Oust og Hans Nielsen Hauge, hhv. Norges mor og far.

Laila skriver:

"Jeg har opplevd mye spennende og interessant på fritiden, men har hatt en heller stusselig yrkeskarriere. Har brukt mye tid i mitt voksne liv på å angre at jeg ikke tok en skikkelig utdanning i yngre år. Prisen jeg har måttet betale for denne dumheten er en lang rekke ”drittjobber”."

Selv har jeg bare hatt en eneste stor drittjobb, som varte fra 11 til 49 år, hvor jeg ofret meg helt for slekt og familie, med ødelagt helse og karriere som resultat. Gjett om de alle var superlykkelige da jeg mistet drittjobben min, og med dette all sosioøkonomisk posisjon i samfunnet, samt hele min identitet.

Så felles ulykke er felles trøst, hvor Laila sikkert kan bli en god medsammensvoren i kampen mot meritokratiet og den norske landssvikerstat. Og da selvfølgelig for lommedemokratiet til Terje Bongard, vår tids Hauge!

Følg fantastiske Laila her: Laila synger ut

Om identitet i identitetskrisens tid

Jeg hadde håpet på å bygge en ny identitet sammen med franskmennene, men dette er umulig, disse menneskene har jeg intet til felles med. Tvert imot har jeg fått fobi for alt franskt, inklusive den katolske kirke og impresjonistene, sammen med Paul Cézanne, som jeg før turen anså som grønnyansenes ubestridte mester.

(Google har begynt å sette inn lenker helt av seg selv, uten at jeg vet hvordan å stanse denne funksjonen?)

Ordet "bonjour" får det til å gå iskaldt nedover ryggen på meg, jeg kjenner meg virkelig ikke velkommen i Frankrike, og det er helt klart at franskmennene ikke anser meg som medlem av deres inngruppe.

Dette kommer til å knuse all status for det franske i ungdomsmiljøene på Toten, slik at noe framtidig samarbeide mellom Toten og Dordogne, de respektive landenes fremste rurale regioner, blir det ikke noe av.

En felles europeisk identitet er nok derfor nå forskuslet, hvor vi, uten en samlende identitet, naturligvis går til grunne.

People resting by The Seine on the island of Île Saint-Louis, Paris, France, the summer of 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

"Here I live all external identity is lost, or so called bio-cultural connections, or our cultural foundation in the landscape. So there is no way to have a living culture embedded in the history of our ancestors. The only option is to build an internal identity, but the philosopher Peter Wessel Zapffe calls this sublimation, a way to suppress the loss of your real identity. But maybe this internal identity someday can become a real identity? Anyway sad you have to construct an entirely new identity by yourself, as all inherited identity is lost, and all the identity in the landscape is lost. And as my identity is entirely internal and not present in time and space, there is no way I can interact with other people. My history here goes back several hundred years, but still I've not had one conversation with any of the people here since we came back here seven years ago. Same with my family, I lost all contact with all of them, and they all shy me as we don't have any common identity left, and there is no way we can communicate or interact with each other. Maybe because the identity we lost goes so deep!" - PermaLiv

Er det ikke rart, dess mer vi lærer om oss selv og vår art, og hvorfor vi er som vi er, dess mindre har vi til felles, uten noen form for samlende identitet, hverken i tid eller rom.

Uansett, kaptein Bongard har nypublisert boka si i en herlig rosa-rød design, som helt sikkert vil falle i smak hos kvinnene!

Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon | ARK Bokhandel

Så dette var kult! Løp og kjøp, sier nå jeg bare. Denne boka er viktigere enn selv bibelen, da det kun er gjennom lommedemokratiet, at vi kan finne frelse på jord✌

De snakker om den mørke middelalderen, men for en identitet de hadde, en felles identitet som gjennomsyret livet ned til minste detalj. Så det er helt klart at denne fremre pannelappen, som omtales i videoen til Nate Hagens, mulig dette er hva som kalles frontal cortex, lyste opp i omgang med hverandre.

I dag er det umulig å ha et fellesskap, grunnet at vi ikke lenger har noen felles identitet, slik at vår frontale cortex forblir mørk, inaktiv og iskald i møte med hverandre, mens denne glødet under middelalderens prosesjoner og messer.

Kun under påskeleir på Livoll på Gålå opplever vi at frontale cortex får et lite blaff, men dette er naturligvis ingenting, mot hva middelalderens bønder fikk oppleve. Man kan kanskje si at hva vår frontale cortex opplever på påskeleir, ikke var annet enn en helt vanlig blåmandag for middelalderens bønder.

"Of course they had to find alternatives to the written word, as supply of papyrus from Egypt was brutally cut of by the Muslims, and parchment was extremely expensive. Only when the Silk Road brought the knowledge about how to make paper from grass and wood from China, the written word became affordable again. This was a foundation for the Renaissance, as they could afford to scribble down their ideas and sketches on cheep, "Chinese" paper. It was too the foundation for the Gutenberg Press. So in a way we owe the Muslims the vivid Middle Ages, so full of visual storytelling." - PermaLiv

Dette var en god refleksjon om brorskapets endelikt, fordi for menn har det blitt umulig å få nye venner i vår tid, da all identitet og hensikt har forduftet i samfunnet. Det er nok å kun ta en titt ut av vinduet her i kværnenga vår, så ser man raskt at all identitet har kollapset, slik at da er det heller ingen vits i å gå ut. Heller ikke har vennskap noe poeng uten identitet, fordi da har man ingenting å være stolt over, slik at frontal cortex slukner med det samme man får øye på hva som tidligere ble kalt for medmennesker, men som nå kun er motmennesker, da de kun ønsker å ødelegge din identitet, selv om denne ikke lenger eksisterer.

"40 is definitely the magic number. It's hard to say we're choosing solitude over society, when, in fact, there is no society." - damiendarko9411

Selv ble jeg samfunnsforlatt til 50-års dagen min, men hvordan kan man bli forlatt av noe som ikke eksisterer? Og hvorfor skal man delta i noe som ikke lenger eksisterer?

Heller ikke franskmennene ønsket å ha et samfunn, dette var en stor overraskelse, men nå har toget gått, og uten meg og jentene får de aldri landet sitt på fote igjen.

Her ble det mye "eksisterer", men det får nå så være. Lommedemokratiet til Bongard kunne vel fått oss på fote igjen, men vi ville allikevel ikke fått det noe gøy, uten kværnenga vår som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Slik at det beste vi kan håpe på ser ut til å være å kunne eksistere som funksjonelle melankolikere.

Tredje platsen: Mellan skönhet och samtal formas stadens själ – Arkitekturupproret

Litt mer om tredje plassen, som nevnes i videoen, og som kanskje burde hatt førsteplassen?

Au revoir til Dordogne og Frankrike

The river of Dordogne, France, seen through an old window of Château de Beynac. Stock-bilde | Adobe Stock

Noe føles ikke riktig og det er det heller ikke, men jeg er nok den eneste som forstår hva som gikk galt. Folk kjenner ikke lenger at de passer inn, og det gjør ikke vi heller, selv om vi er de eneste som passer inn her.

Jeg passer heller ikke inn i Frankrike, kun på påskeleir på Livoll og i Motvind Innlandet. Men kulturlandskapet i Dordogne passer meg allikevel utmerket, dette var helt rått, det lignet ganske mye på Toten, men overgikk nok allikevel Toten på mange områder. Men så var det da også overstrødd med turister, millioner av små franske biler alle steder, og på Dordogne-elva gikk kanoene i sildestimer.

Folk i Dordogne var da også svært hyggelige, i motsetning til baskerne, de var bare forbasket, og da særlig kelneren på The Pavillon Royal campsite ved Sølvkysten, den dyreste campingen vi har vært på. Kelneren var en slags blanding av Peter og Judas, hvor han forrådte oss tre ganger, men da gol ikke hanen, men røyken kom drivende fra skogbrannen i Aude-regionen på motsatt ende av Pyreneene, hvor denne la seg som et dystert teppe over camping-plassen.

Camperne på campingen veltet seg i luksus, de var her for å vise seg fram, jeg ble helt kvalm. Det er mulig denne forbaskede baskeren av en kelner syntes vi ikke passet inn, med vår pietistiske camping-livsstil, men han ødela i alle fall mitt inntrykk av baskerne, som jeg trodde var et stolt fjellfolk og Europas siste håp😫

Dordogne var også en rik region, men jeg mistenker at mange av de flotte herskapsvillaene omkring i kulturlandskapet og over Sarlat, var sommerresidenser for rike parisere?

Jeg har uansett lyst til å vende tilbake til Dordogne for å fotografere ned kulturlandskapet i fred og ro.

Jentene elsket Paris, men jeg fant Lisboa ti ganger mer fotogent, dessuten har byen en forferdelig skyline av monstrøse skyskrapere sett oppe fra Montmartre.

Verst var allikevel skyskraperen Tour Montparnasse inne i byen, denne viser virkelig fingeren til hele Paris, og da jeg kom til Luxembourg Gardens ble jeg bare vettskremt av dette monsteret, hvor jeg bare snudde og gikk.

Strekningen Paris-Bordeaux var pepret med vindkraftverk, hele kulturlandskapet var radbrekket, så dette var skikkelig vondt å se.

Uansett vender jeg ikke tilbake til Dordogne før euroen er under ti kroner, og helst under åtte kroner, da Frankrike har blitt svindyrt, hvor det er herlig å ha kommet tilbake til lavprislandet Norge😌

Nå gjelder det bare å få stanset vindkraftverket over Snøheia, så drar vi til Øvre Årdal😍

Oppdatering!

Da var jeg hos tannlegen, hvor jeg fikk vite at tanna mi er splintret, og at det ikke var falt ut ei fylling, slik jeg trodde. Dette skjedde andre dag i Paris, hvor det var en stein i min første franske baguett, og jeg som hadde gledet meg slik til å smake de berømte, knasende sprø, franske baguettene. Så var det istedenfor tanna mi som knaste!

Hva er sjansen for at det er en stein i den første franske baguetten man setter tennene i?

Så dette er helt diabolsk, min første franske baguett knuser tennene mine, den første baskeren jeg blir kjent med er en psykopatisk kelner, samt at vårt første møte med den berømte franske humoren, var noen som satte ei ølflaske utenfor teltet vårt i Biper Gorri, for at jeg og jentene skulle snuble i denne hvis vi måtte ut et ærend om natta.

Hva har skjedd med franskmennene?

OppdateringII!

Etter å ha sovet på det har jeg kommet til at jeg dropper Frankrike, samlet sett ble vi behandlet altfor dårlig, samt at vi ble utsatt for altfor mange uhell. Jeg orker ikke å høre eller uttale et eneste "bonjour" til! Med dette dropper jeg også den katolske kirke sammen med pilegrims-vandringer og annet, så vandringer etter Caminoen blir det aldri på meg. Jeg dropper også alle franske produkter, all fransk kultur, og satser på å få eldstejenta over på spansk i videregående.

Videre kommer jeg til å behandle alle franskmenn jeg treffer på i Skandinavia like dårlig, som hva kelneren på The Pavillon Royal campsite ved Sølvkysten, behandlet meg.

Skulle jeg få øye på noen franskmenn som kokkelerer, skal jeg forsøke å få kastet en liten stein opp i gryta deres, etter prinsippet øye for øye og tann for tann. Jeg skal også sette ei ølflaske utenfor teltåpningen deres om natta, slik at de forstår at norsk humor ikke er noe dårligere enn den franske😕

Synd at franskmennene ikke ønsket noe videre samarbeide og kulturutveksling med entusiastiske franskstudenter på ungdomsskolene på Toten, men når de ikke ser verdien av at jentene mine skal fordype seg i fransk språk og kultur, skal de få slippe dette. Egentlig synd, så mye som Toten og Dordogne har til felles. Men nå er det for seint, hvor toget har gått.

Så får vi bare tro at Frankrike snart går konkurs, svis av med skogbranner, samt går til grunne i borgerkriger, hvilket alt tyder på at kan skje.

Dette ville vært vel fortjent, etter turen vår😡