Skip to main content

Hjelp "The Salingaros Group" til å hjelpe Norge!

Etter mitt tidligere blogginnlegg har jeg blitt kontaktet av The Salingaros Group, som har fattet interesse for det som skjer i Oslo og Norge innen byutvikling og arkitektur. De ønsker nå å etablere ei gruppe av filosofer, politikere, skribenter etc., som kan samarbeide med The Salingaros Group og ISB i Italia. Jeg tar den frihet å gjengi fra en email jeg mottok av Nikos A. Salingaros:
As we discussed, the problem is that the public has been intentionally misinformed for several decades, and thus needs to be educated today through a massive and determined effort. We are capable of building hypermodern buildings and urban spaces that match the healing and human qualities of the best examples from the past. But the architectural press and academia continue to insist with their inhuman forms, and to promote their favorite international architects who can only destroy cities.
The Gruppo Salingaros is ready to help Norway, but we need to work with a group of Norwegian  writers, thinkers, and politicians. I hope this can be organised soon.
Here are some relevant writings that should be translated into Norwegian:
 - Nikos A. Salingaros
Jeg vil oppfordre de som leser dette om å vurdere å bli med i denne kampen for en ny og menneskevennlig arkitektur. Tenk også på om du kjenner noen som kan passe til oppgaven.

Kontaktperson for The Salingaros Group i Nord-Europa er Massimo Locci, alle som kan/vil bidra bes å kontakte han på email: rom_an_dk@yahoo.dk (for tida benytter han email: robertomadison@hotmail.com ).

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!