 |
| Mjøslandets tårefotograf forgår av tårer over tapet av Mjøslandets viktigste historiemaleri, kværnenga til herr Fossemøllen ved stenelve Grýta, hvor han derfor ikke har annet valg enn å flykte til Frankrike, som det kulturmennesket han er. Øyvind Holmstad - Inland II En tid trodde han Skjolden kunne være et alternativ, men ikke tale om at han vil tilbringe alderdommen som Petter-Øyvind Kvåle med pusteproblemer, innerst i en fjord med pusteproblemer. Det frister heller ikke å satse på en framtid for sine barn, ved en døende fjord. Like lite som for det suburbane ødelandet Øverskreien, Totens rurale svar på Houston. A pond at the Helgøya Island by Hovinsholm in Lake Mjøsa in April 2025. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da fikk jeg plantet ferdig de 15 tujaene jeg fikk tak i sist uke, i dag er 5. mai 2025. De står hovedsaklig på kjørbrua på innersida av mørkevernet, fint å få denne bufferen mellom det stygge mørkevernet og huset. Her tør nok ikke rådyrene å nærme seg, hva jeg frykter er tørken, da kjørbrua jo mest er stein. Men har forsøkt å stampe til med feit jord nede i hullene, som jeg håper kan holde på fuktigheta.
Bak stakitten hadde et rådyr tatt basten på en tuja igjen i natt, fant fram gjerdet far laget til for Trampe kanin, og satte dette etter hekken. I morgen får jeg hogge mer pinner å sette rundt dem, hvor jeg kom på at jeg også får prøve å få tak i noe hønsenetting, som jeg deler i strimler og setter rundt tujaene. Jeg skrur også av fjørene på fjørharva til oldefar, og setter disse ned i jorda inntil plantingene.
Det er forferdelig å måtte plante til jorda si med hekk og trær, for å skjerme ut Stabburstunet fra det omkringliggende, suburbane ødelandet. Dette er akkurat like forferdelig å drive med, som det var for de bøndene mongolene med Djengis Khan i spissen fanget ute på landsbygda, for å tvinge dem til å rive bymurene til deres herskere, mens de ble beskutt av sine egne. Men ville de ikke gjøre jobben, ble de brutalt henrettet av mongolene, hvilket var enda verre.
Så slik er det å være "kulturbærer" av kværnenga Grythengen i det store jubileumsåret 2025!
I Øverskreien er det spinnvilt mye biler nå, hvor folk bor alle steder rundt omkring i kulturlandskapet, uten noen grunn.
"Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig." - Terje Bongard
Øverskreien er ødelagt, alt er jo da også gravd i filler for å holde alt dette her kunstig i live, med ufattelige mengder plast og rør nede i bakken, og et virvar av kraftgater og kabler over bakken.
Så Øverskreien er Totens rurale svar på Houston, en by ribbet for urbane kvaliteter. Hvor da Øverskreien har mistet alle rurale kvaliteter. Alt er bare et meningsløst, suburbant ødeland, på begge sider av andedammen.
"We can build compact walkable towns instead of Suburban Wastelands." - James Howard Kunstler
"Seth argues that our planners and engineers have built a physical landscape optimized for cars but minimized for actual human relationships, suggesting that the automobile is arguably the technology that has made the biggest impact on our associational life while our spread-out community design isolates and divides, weakening the bonds that tie us together. This is especially problematic for children, whose opportunities for spontaneous free play—and the constructive friction that self-organized activities create—are further limited when the physical landscape discourages exploration. He emphasizes that having meaningful destinations within comfortable walking distance is key to building strong ties between us." - Active Towns
Hvor vi da forsvinner til Frankrike, fordi vi ikke orker å leve i Norge uten kværnenga til herr Fossemøllen, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.
Dordogne ser ut til å kunne være et godt alternativ til Toten, med intakte urbane og rurale karakterer, hvor ikke alt bare er sauset sammen i et intetsigende, suburbant ødeland. Så får vi bare tro det ikke åpenbarer seg et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme😟
Rick Steves er som alltid best, med sine mange underfundige detaljer og lune humor👌
Det er ingen vindturbiner å se fra Domme terrasse her, så dette lover bra. Vi skal også opp i tårnet i den tidligere kirka i Sarlat, nå marked, for å se om vi kan få øye på noen vindturbiner derfra. Hvordan man kommer seg til Domme fra Sarlat, vet jeg ikke, dette får vi undersøke så raskt som mulig, når vi kommer dit.
Som landskapsfotograf ser det ut til å være like fint i Dordogne, som på Toten, hvor man da i tillegg har masse flott arkitektur. I Sarlat har man både jernbanestasjon og en 4-sceners kino, så er alt bra der, bør vi nok forsøke å klore oss fast i denne byen på et vis.
Synd man ikke kan bli på Toten, men med en ødelagt kulturarv, er dette selvsagt umulig.
Nå ser jeg også at filmen om Hans Nielsen Hauge har premiere 21. juni, vi var på Hauge-senteret i fjor sommer, hvor da Even Helmer feiret haugianernes seier her i Grythengen, 50 år eller et jubelår etter Hauges død.
Men hvorfor seire når man ikke kan feire, sier nå jeg da, fordi i jubelenga til Even Helmer er det ingen jubel tilbake. Jeg kommer nok til å se filmen, men dette blir med et stort vemod, da jeg vet at alle seirene våre forfedre vant, var forgjeves.
I år kommer jeg ikke til å feire 17. mai overhodet, da jeg ikke lenger klarer å fatte hva det er vi har igjen å feire? Jeg kommer kun til å sette opp et lite flagg til minne om den gylne tiden, perioden 1885-1914.
Ja, ja, for tiden følger jeg litt med på Dagens Næringsliv, da det ble slike tumulter med Trump. Men man blir jo bare kvalm av alt sammen, for et sykt samfunn. Vi kunne ha innført RID-modellen for lenge sida, men folk vil visst heller dø enn å leve bærekraftig, hvor situasjonen nok blir mye verre i Norge, enn i Frankrike. Heller ikke blir det noe kålrot å få fra Stabbursjordet, som på mange vis er like viktig som Haugejordet.
Uansett, med RID-modellen kunne vi blitt kvitt staten og standssamfunnet, haugianernes to hovedfiender, ved siden av Djevelen. Fordi det er å leve profitt-fritt, som er tingen!
Så får vi se om vi rekker en tur til Vingelen kopargruve på Tolga i sommer, hvor Sara Oust holdt til, da jeg håper å få helligkåret henne som arbeiderkvinnenes helgen, med vår nye pave. Fordi litt av vår kulturarv må vi da vel sannelig få lov til å få med oss til Frankrike!
Det er videre et mål å gjøre Sara Oust til skytshelgen for lommedemokratiet, for hele Europa. Men dette er da som sagt ting jeg ønsker å diskutere med vår kommende pave. Får PermaLiv audiens i Vatikanet, håper vi å få med den tidligere katolikken Terje Bongard.
Artikkelen nedenfor MÅ LESES og DELES!
***
- Vi kan etablere en politikk for 500-1000 års stabilitet. For eksempel hvitevarer kan lages holdbare, reparerbare og resirkulerbare. Kjøleskap, komfyrer og vaskemaskiner kan vare i 200 år. Innovasjon kan endre fokus fra å finne på mer søppel å produsere for salg og omsetning, til forskning på hvordan hvitevarer kan bli så holdbare.
- Vi trenger ikke mer kraft hvis vi endrer produksjonsfokus. Produksjon og forbruk vil gå ned når varene blir holdbare, eller ikke blir produsert. Miljøaktivister diskuterer nå seriøst om “vi” skal satse på atomkraft. Vindindustrien tar jo de siste restene av natur. Men, oljen kan erstattes med det vi har av vannkraft. Miljøbevegelsens naivitet overfor kapitalismen har alltid forbauset meg: Kraft er en vare som kan kjøpes fritt under kapitalismen, dermed vil all kraftproduksjon komme i tillegg til oljen, og bidra til mer forbruk, “Verdiskaping” og naturødeleggelse.
- Husdyrholdet lider under effektivitetskravene. Med samfunnslønn for bonden kan brukene bli mindre, og mer skånsom utnyttelse av dyr og natur bli målet. Ansatte folk på samfunnslønn kan gjete utmarksbeitende dyr. Dette er fullt mulig både for rein og sau, men under kapitalismen er dette ikke pengelønnsomt. Ofring av 100 000 sau årlig derimot, det er mer lønnsomt enn gjeting. “Å ta Norge i bruk” under kapitalismen er bokstavelig talt livsfarlig. Med reell bærekraft som mål kan det være en løsning.
- Generelt: Avkastning fra investeringer, eksempler:
- Dyre medisiner er bare dyre fordi firmaene vil tjene penger. Det er bare forskere og laboratorieansatte bak medisinene. Når demokratiet eier produksjonen og bestemmer samfunnslønn vil medisiner bli utviklet og tilbudt gratis. Det er ingen grunn til at medisinsk utstyr som NMR-maskiner skal koste titalls millioner.
- Skogbruk: Investeringer i dyre skogsmaskiner fører til flatehogst og ødeleggelser. Når profittbehovet blir borte kan plukkhogst med hest være løsningen. Dette forslaget jobbet jeg med i Trondheim kommune på 80-tallet. I følge et forsøk gjort ved NLH-Ås er det til overmål lønnsomt også under kapitalismen.
- Flyktninger og asylsøkere. FN sier at over 700 millioner mennesker ønsker å flykte for å bedre levekårene for seg og sine. Etter hvert som verden blir mer og mer utarmet og overbefolket, vil kampen om restene øke, og dette tallet vil stige. Konfliktnivået i det norske samfunnet er allerede skyhøyt, og bærer i seg et konfliktpotensiale som er skremmende. I et inngruppedemokrati kan vi ta legitime avgjørelser til beste for alle. Det er et faktum at å flytte en afrikaner til Norge innebærer 40 ganger økning av forbruk og ressurser. Det kan hende at Danmarks vedtak om å opprette mottak i flyktningenes naboland både er det mest humane (unngå menneskesmugling) og det mest miljøvennlige. Organisering av slike mottak etter RID-modellen vil også kunne bety varige politiske endringer i landene.
- Hvilken verdi har følelsen av trygghet? Noen få tiår fram i tid er verden svært usikker. Å påstå at “framtidens teknologi som skal redde oss ikke er oppfunnet ennå”, er kunnskapsløst og farlig. Det finnes naturlover som ikke kan brytes. Vitenskap endrer seg, men med meget små skritt. Det meste er fremdeles umulig, slik det alltid har vært. Det finnes bare et bestemt antall arter, jorda har bare dette havet, og disse regnskogene. Det er bare et visst antall kilo sjeldne jordmetaller.
- Å legge etterkommernes skjebne i hendene på slike utopister er hodeløst. RID-modellen er ikke utopi, den trenger bare å bli diskutert, utformet for de ulike samfunnsdelene, og få politisk flertall. Derfor ber vi om hjelp til å få publisert dette.
- Terje Bongard, NINA
Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon av Terje Bongard
***
Det norske samfunnet er bare møkka nå, hvor folk flest er dønn syke. Her kan vi ikke bli, og vi kommer ikke tilbake fra Frankrike, før både kværnenga vår og Sognefjorden er friskmeldte.
Kilden til den magiske brønnen nedenfor kjørbrua skal sprudle opp med dobbelt så mye kildevann, som da Herman og Mina kom ned hit i 1875, og i Stysjinbekken skal det renne tre ganger så mye vann, som i min barndom.
I Stabbursjordet skal det være helt stilt, og på Stabburstunet skal det være helt mørkt, slik at vi kan la oss fylle av det sublime i mørke vinternetter under stjernehimmelen.
Sognefjorden skal ha tilbake dobbelt så mye oksygen som i 1970, og i Skjolden skal det stå en vidunderlig urban landsby i dragestil.
I tillegg til at dere da selvsagt har implementert lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.
Inntil alt dette er på plass og ordnet opp i, og mere til, holder vi oss i Frankrike! Så det er best dere bretter opp ermene og tar fatt snart, ellers risikerer dere at dere ALDRI ser oss igjen!!!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.