Til Frankrike, for Frankrike

Landscape of Toten, Norway, in May. Stock-bilde | Adobe Stock

Opéra Garnier - Paris 9 • Paris je t'aime - Tourist office

Det var skikkelig morsomt å oppdage at Opéra national de Paris - Palais Garnier har 150-års jubileum i år, i likhet med kværnenga vår. Men i motsetning til totningene, vet pariserne å verdsette sin kulturarv. Her skulle vært masse omvisninger og kulturarrangementer i sommer, sammen med stor jubileumsbok, da Grythengen er av minst like stor kulturhistorisk betydning, som Paris sin gamle opera.

Begge er også produkter av den gylne tiden, eller la belle époque, slik vi ser det i videoen til Rick Steves.

Men da det ikke ble noen minnebok, ingen vandringer og ingen samlinger her ved stenelven Grýta, da ingen lenger vil vite av sin historie og kulturarv, passer det jo da veldig godt å heller bli med på jubileet til Palais Garnier nå i 2025, hvor vi i det minste skal være med på en omvisning, og kanskje også en forestilling.

Her blir det vel heller til at vi skal jages til Valdres i jubileumsåret vårt, tenker jeg, slik Vincent van Gogh ble jaget fra Arles i sin tid, av landsbybeboerne der. Fordi jeg og van Gogh har mye til felles, begge fremragende billedkunstnere, hvor jeg da benytter kameralinsa, som malerpensel. Den store forskjellen er imidlertid at her i Øverskreien er det kun PermaLiv som har sine røtter, og her er det kun PermaLiv som hører til, mens øverskreiingene er aliens uten tilhørighet her, slik at strengt tatt er det de som bør fordrives til Valdres, slik at vi fikk være i fred med vår fedrearv og vårt landskap.

Men så vondt vil jeg ikke valdrisene, så vi skyfler da alt ned i telthuset, mye ligger fremdeles i pappesker etter at vi ble fordrevet fra Gjøvik, og slår oss sammen med våre venner i Valdres, som vi nå heldigvis har gjenopprettet kontakten med.

Jeg får stadig mer lyst til å flytte til Frankrike, med Europas siste kulturfolk. Det er mye jeg har lyst til å fotografere i Norge, som mogop, men nå ser jeg at de har dette i Pyreneene også. Slik at for Innlandet kutter jeg nå ned lista til Høgronden og Vingelen kopargruve med Sara Oust.

Blir vi fordrevet til Valdres, vil vi nok bli ett år forsinket for våre nye liv som franskmenn, men til gjengjeld vil det bli mange fantastiske fotografier fra Jotunheimen og Sognefjorden.

Avstanden Sarlat-Domme fant jeg at kun er 15 km, slik at går det ikke buss, leier jeg en sykkel.

Tilstanden i Norge er ti ganger verre enn i USA, hvor jeg blir stadig mer overbevist om at vi har passert et kultur-økologisk vippepunkt "of no return".

Hele elendigheta bunner i at den viktigste biokulturrelle koblingen over Atlanterhavet, den mellom Fossemøllen II og Stoughton, er brutt.

Så det er jo ingen vits i å bli her for å bli med skuta ned, bedre da å satse på Frankrike, da den franske kulturen fremdeles er oppegående og flyter høyt, hvor denne nok ikke blir noe dårligere av at vi kommer nedover.

Bare se hvor populært det har blitt med pilegrimsvandringer i Frankrike!

Cardinal Müller reflects on pilgrimage, evangelization, and following Christ – Catholic World Report

Så det å tilbringe resten av livet på franske pilegrimsleder sammen med min a7III, tror jeg så absolutt ikke at er noen dårlig avslutning på livet!