Skip to main content

Lars i lys av Leonardodomen

Gjeld kan slettes over natta og er ikke en ressurs. Jeg sier ikke at gjeldsgraden ikke er noe problem, jeg tror gjeldssamfunnet og fiat-pengene i kombinasjon med globalismen er hovedårsaken til f.eks Europas økonomiske problemer. Men det er forskjell på noe som er immaterielt som gjeld og materielt som olje (og andre ressurser).

La oss si at det brøt ut en ny verdenskrig i en eller annen form. Ikke nødvendigvis som de to foregående, men kanskje langvarige handelskriger og stedfortredne kriger om ressurser (er vi ikke på en måte der allerede?). La oss si at f.eks USA av ulike årsaker nektet å betale tilbake all kinesisk gjeld og at den i prinsippet ble slettet over natta. Det er ikke utenkelig. Umoralsk? ja så avgjort. Men i krig og kjærlighet er alt tillatt sies det.

Det ville ikke bety annet enn at Kina hadde eksportert en enorm mengde produkter til USA uten å få betalt for det. Det ville bety mye men langtfra alt for den kinesiske staten. Noen kinesiske investorer og selskaper ville sikkert gå dukken, men Kina ville bestå. USA ville kunne begynne på nytt men måtte nå forholde seg til egne økonomiske rammer fordi ingen ville låne til dem mer og dollaren var ødelagt som handelsvaluta. Imidlertid, alle produksjonsmidlene og kunnskapene på begge sider ville være intakte selv om billioner av dollar ville ha forsvunnet til “pengehimmelen”.
Ifølge Gail Tverberg er Lars teori umulig med utgangspunkt i teorien om Leonardo-domen og den nye nettverksøkonomien:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…