Skip to main content

Sony A7r3 eller Canon 5Dm4?

Her er en video som virkelig satte meg i tvil:


Det nevnes 3 viktige grunner til 5dm4 sin fordel:

A) Viktigst! Fargevitenskap. Og dette er viktig for meg, da jeg ønsker å benytte minst mulig tid til etterbehandling av bilder. Sonys farger skal være helt grusomme uten etterbehandling, og jeg er heller ikke dyktig til etterbehandling.

B) Ergonomi. Denne skal være elendig hos a7r3.

C) Menysystemet. Sony har en mengde muligheter, men de er nesten umulige å finne eller å forstå.

Så denne videoen fikk meg alvorlig i tvil. Elsker bildestabiliseringen og øyefokusen til a7r3, samt det at man ikke skremmer folk med en stor kamerakropp. Men all bildebehandlingen i etterkant, grunnet den elendige fargevitenskapen til Sony, skremmer meg.

En ting som stadig framheves er at man i den elektroniske søkeren til Sony kan se hvordan bildet blir i sanntid. Men hva er vitsen hvis man allikevel må etterbehandle bildet?

Er tekknemlig for all input! Det står mellom disse to kameraene, men jeg klarer ikke å bestemme meg :-(

Les diskusjonstråden hos foto.no.

Se tidligere artikkel:

- Sony A7R III er her!

Ja, hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg komme videre som fotograf hvis jeg ikke klarer å bestemme meg?


Enda mer i tvil! Her også trekkes fram fargevitenskapen og de overlegne hudtonene til Canon, og tiden man sparer i post. Fyren skal komme opp med en ny video hvor han bedre sammenligner de to kameraene.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Brilliant fra Anita Sweeney om de "normale"

Folk har flokkmentalitet, og det krever en spesielt sterk følelse av integritet og karakterstyrke for å stå opp i protest mot noe, mer så om du er alene eller i mindretall. Det er langt lettere å akseptere hva de fleste sier og dermed sikre seg et fredelig liv.

Videre, hvis du er blant våre supportere og du vet hva som skjer med de som krysser oss, ønsker du ikke å lide samme skjebne og det er dermed langt lettere å være enig med oss. Med så mange mennesker som opererer på denne måten, gjennom trusler eller frykt for isolasjon, er det lett nok for oss å få tilstrekkelig mange til å være enig med oss og bli båret på en bølge av flertallets mening, som styrker vår sak. - HG Tudor
Virkelig bra fra Anita Sweeney om hvor frenetiske folk er etter å framstå som normale, normale og atter normale, og hvor livredde de er for det minste pirkettrift i deres plettfrie fasade. Minst 90% av befolkningen er reine flokkdyr, eller normale kujoner, da dette har vært en evolusjonspsykologisk fordel. Vi …