Skip to main content

I væreierboligen på Abelvær

Da jeg skrev følgende tekst satt jeg i venstre fløy i væreierboligen.

Det bladet var jo grådig fint, samt flott steinarbeid og kreativt med de lavvostengene! Men noen av bildene kunne hatt godt av en omgang i Photoshop, som jeg har “lært” i helga. Føler meg skikkelig amatør nå og tør ikke lenger kjøpe proffkamera, da jeg slik vil gjøre meg selv til latter. Og så selvhøytidelig som jeg er tar jeg ikke sjansen på det.

Sitter nå i væreieboligen på Abelvær, et himmelrik å komme til etter å ha passert det eine kjøpesenterhelvetet verre enn det andre på vegen oppover. Dessverre flytter og dør stadig flere, og husene gjøres om til ferieboliger. Mitt forslag er at de stenger av øya for biler og gjør den om til en økolandsby. Her er altfor flott til at det skal dø ut. Men en finnmarking har akkurat kjøpt den nedlagte hermetikkfabrikken og skal til med lakseforedling.

Kuler’n her i morgen etter hard tur oppover, med overnatting i enmannstelt i regnvær som falt ned, samt knallhardt kurs med treg datamaskin og topplokk. Sitter i finstua nå, her er riktig hærskapelig, men så har da også Abelvær gård oppnådd Olavsrosa.
Knallhyggelige folk på kurset! Har ikke hatt det så hyggelig på så lenge jeg veit, absolutt verdt turen 🙂

************

Etter at jeg kom hjem satte jeg opp dette lille galleriet over Abelvær hos Wikipedia.

Passerte denne lille sjarken på vegen utover mot Abelvær.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.